Festivalsjef Toffen Gunnufsen får flengende kritikk av sine ansatte, men føler selv at kritikken er for lite konkret til å forholde seg til. Han benekter på det sterkeste at han har hengt ut sine egne ansatte, eller drevet usselt renkespill i maktens korridorer: – Jeg har ikke forsøkt å påvirke hvem som skal sitte i det nye styret, eller inngått andre lyssky avtaler bak ryggen på de ansatte, og jeg har ikke slengt dritt om dem heller. Jeg har tvert imot forsvart dem, sier Gunnufsen, som forteller om en stab preget av fraksjoner og krangling. – Jeg kommer ikke til å gå av som festivalsjef uansett hva de ansatte mener, men jeg vil gjerne slippe ansvaret for økonomi og personalet, og ha en naturlig deling mellom musikk og økonomi, slik teatrene har, poengterer Gunnufsen i denne første delen av dette svaret til de ansatte.

Quartplakat 1998 (utsnitt)

Av Knut Steen

Gunnufsen, i disse dager møtes du av opprør fra mennesker du har jobbet med i svært mange år – hva er det som gjør at de ikke har tillit til deg som leder mer?

— Det vet jeg ikke helt. Jeg har en mistanke om at de ser meg som en slags overløper, siden jeg snakker med både pengefolk og kommunen, men de ansatte har vært lite konkrete på hva de mener er feil. Kritikken går på at jeg skal ha skjulte agendaer og begår løftebrudd, men da jeg kalte inn til et møte for å snakke om dette, kom det bare to stykker, og de ville ikke fortelle meg hva det gjaldt. Jeg vet ikke mer enn folk forteller meg, sukker Gunnufsen.

“Tiden etter at vi ble permittert (6. september, red. anm.) har vært et eneste stort tomrom med masse taushet”, uttalte kontorleder i Quartfestivalen, Elisabeth Gran, til Fædrelandsvennen. Kan noe av tillitssvikten skyldes at du og Uppstad har vært dårlige til å kommunisere med de ansatte?

— Aldri slengt dritt om Quart-ansatte
— Vi kunne sikkert ha vært flinkere her, men det har vært veldig mye informasjon, og det er ikke alltid like lett å vite hva folk er interesserte i å vite. Vi har hatt enkeltstående møter med de som har vært her, ringt folk jevnlig, og sendt ut e-poster. Samtidig er det viktig at de som lurer på noe, også tar kontakt med oss. De vi nok ikke har vært flinke nok til å inkludere, er gruppelederne – dem er det lett å glemme fordi de bare er inne en måned i året. Etter at de ansatte hadde hatt sitt hemmelige møte på kontoret, og ikke ville fortelle meg hva galt jeg hadde gjort, ble jeg med på et møte på Aladdin, der jeg informerte gruppelederne og de ansatte som hadde møtt. Gruppelederne sa seg i alle fall fornøyde med møtet, men vi kan nok bli bedre på å fortelle folk hva som skjer… Det har bare vært sinnsykt mye å gjøre, innrømmer Gunnufsen.

Men at han skal ha kalt noen av de Quart-ansatte for “udugelige fjols”, slik Gran hevdet i onsdagens Fædrelandsvennen, stemmer overhodet ikke, sier Gunnufsen, som tvert imot forteller at han stadig forsvarer de Quart-ansatte mot kritikk utenfra.

— Jeg har aldri gått inn på karakteristikker av enkeltpersoner, selv om det er mange som har gitt meg anledning til det. Folk lurer jo på hva som skjer, og har sine egne oppfatninger av folk i Quart-organisasjonen, men jeg har aldri slengt dritt om noen på denne måten.

Det blir stille et par øyeblikk før Gunnufsen fortsetter:

— Det var for eksempel svært mange som ikke forsto hvorfor jeg ville hyre inn en mann som nettopp hadde fått 200 000 for å slutte i Quart, nemlig Pål Hetland. Da har jeg svart som sant er: Pål er den beste og mest intelligente presserådgiveren i Norge. Og det står jeg for, også i dag, sier Gunnufsen med ettertrykk, før han forteller hvor synd han synes det er at de ansatte har valgt å “gå til pressen med en personalsak”.

Fraksjoner og krangling
Men at festivalsjefen kommer til å godta å være noe mindre enn akkurat dét, avslås kontant. Uansett hva de ansatte måtte føle.

— Dette er en sak for styret, ikke for de ansatte. Jeg tar til etterretning at de vil ha meg som bookingsjef, men ikke som leder, men det vil aldri komme på tale å gi fra meg det kunstneriske ansvaret for festivalen. Samtidig tror jeg de ansatte har misforstått en viktig ting: Jeg har ønsket vanntette skott til personalansvar og økonomi lenge, det var derfor Cathrine Jacobsen kom inn i 2002, for å ta seg av den daglige driften av personell og økonomi.

Gunnufsen hadde fremdeles det økonomiske ansvaret, mens Jacobsen skulle ta den daglige jobben med økonomisk drift. Frem til den tid var det halvannen til to ansatte i festivalen, etter 2002 kom det inn en drøy håndfull mennesker, som kjente hverandre godt.

— Denne gjengen har vært kamerater i mange år, og siden de kom sammen som lønnsmottakere på samme kontor, har det vært utrolig mye intern kriging. De har vært splittet opp mot hverandre i utallige fraksjoner, og det har vært fryktelig vanskelig med den stadige drittslengingen som har flydd frem og tilbake. Det var blant annet disse arbeidsforholdene, og konflikter i forhold til Hetland og Nordskog, som gjorde at Cathrine Jacobsen ikke orket mer, og sluttet etter ett år. Det ble rett og slett for tungt for henne, forteller Gunnufsen, som dermed nok en gang ble sittende med det han prøvde å kvitte seg med – nemlig personalansvar.

Men dette er altså to år siden. Derfor finner Gunnufsen det merkelig å bli kritisert for personalpolitikken sin i dag.

Vil ha teater-deling av Quart-ansvar
— Når de går ut og sier at jeg ikke har snøring på personalbehandling, er de litt ute og kjører, for jeg har ikke hatt dette ansvaret på to år. De ansatte har vært vant til å komme til meg hvis de har problemer, men selv om jeg gjerne prater, vil jeg ikke sitte med dette ansvaret. Det kan godt hende at jeg har vært hissig, men det har de også vært, sier Gunnufsen til sitt forsvar.

At han insisterer på en fortsatt todeling av lederansvaret i Quart, forklarer Gunnufsen ved å peke på andre viktige kulturinstitusjoner.

— I teatrene har de en naturlig deling mellom det kunstneriske og det økonomiske, og det er det eneste riktige også for Quart. Einar Buø er en veldig bra mann, men han har best forutsetninger for å drive den delen av festivalen jeg helst vil slippe å forholde meg til, nemlig økonomi og personalansvar. For meg er dette veldig vanskelig når man har ansatt en vennegjeng som skal jobbe sammen. Med separate budsjetter og ansvar for disse, vil festivalen ha de beste forutsetningene for å være så god som mulig, både kunstnerisk og organisatorisk. Disse to delene bør være likstilte, men med vantette skott imellom for eksempel personalet og meg, mener Gunnufsen.

Benekter lyssky avtaler og “Stalinistiske utrenskinger”
I de siste dagers presseoppslag kan man fort få inntrykk av at Kristiansand har blitt vennskapsby med Palermo, og at de fleste kulturpolitiske avgjørelser nå løses i mørke smug og tilsmussede bakrom. Med fare for å finne et avrevet rekehode på puten – har dine samtaler med kommunepolitikere eller byråkrater bidratt til at de styremedlemmene som sies å ha vært mest kritiske til deg, nå foreslås kastet fra styret?

— Nei, nei, ler Gunnufsen høyt, før han blir alvorlig igjen. – Det rådmannen sa til meg, var: “Toffen, du må gjerne komme med tips om hvem du vil ha med i styret, men dette her må du holde deg unna”. Det jeg sa, ver at det var én mann jeg ville anbefale, og det var Asbjørn Uppstad. Han har gjort en god jobb, og kan gjøre en god jobb i et interimstyre. Men avgjørelsen er helt opp til kommunen. Jeg har ikke lagt noe press på noen, eller inngått noen lyssky avtaler, presiserer Gunnufsen.

Hva synes du om at Fædrelandsvennen betegner styreutskiftingen som “Stalinistiske utrenskninger”?

— Her tror jeg det er mange som misforstår mye, og Fædrelandsvennen bommer i alle fall kraftig. Har folk glemt at det som plukkes ut nå bare er et interimstyre, hvis hovedoppgave er å sette inn et nytt styre fra musikklivet?

Gunnufsen presiserer at det som er målet med Quart, er å få festivalen inn i rammer tilsvarende Notodden Bluesfstival og Moldejazz.

— Denne gjengen som plukkes ut nå skal jo ikke være med på å “lage festival”, de skal bare rede grunnen. Resultatet blir trolig at de folkevalgte setter sammen en rådsforsamling med 10-12 representanter fra musikklivet i Kristansand og Norge – stort mer demokratisk er det ikke mulig å gjøre det. Det som er dumt med styret slik det er i dag, er at de kan fortsette å utnevne seg selv i all evighet, men dette måtte man allikevel ha forandret på hvis jeg har lest den nye stiftelsesloven riktig – i så fall blir det slutt på at stiftelser kan være selvoppnevnende, mener Gunnufsen.

Så kan man lure på hvordan klimaet på Quart-kontoret kommer til å bli etter dette. Vil festivalsjefen kunne fungere med “opprørerne på gulvet”, og arbeide sammen med dem for å lage en god festival – eller vil hoder måtte rulle?

— Jeg vet ikke, vi må helt klart snakke sammen hvis vi skal komme oss igjennom dette. Jeg vil først og fremst ha et nytt styre på plass, så får de avgjøre hvordan Quart skal ledes. Blir Quart delt opp i en kunstnerisk og en organisatorisk del slik jeg har prøvd å få til siden 2002, vil jeg også slippe å forholde meg til noe mer enn booking, profil, presse og PR. De som er redde for å måtte forholde seg til meg som personalansvarlig, har dermed misforstått en del ting de siste to årene. Men fordi jeg har vært deres sjef i så mange år, har det vel ikke gått helt opp for alle at det ikke er meg de skal klage til om slikt. Men dette kommer forhåpentligvis til å gå seg til med nytt styre og ny ansvarsfordeling på plass, tror Gunnufsen.

I den andre delen av dette intervjuet, som publiseres neste uke, forsvarer festivalsjef Toffen Gunnufsen seg mot beskyldningene om økonomisk udugelighet og lemfeldig budsjettstyring. Gunnufsen forteller også om hva han angrer på i forbindelse med investeringene i selskapet Quart Rett, og hvorfor han fremdeles står med personlig gjeld på 500 000 etter forliket med investorene Eftestøl og Buli.

Publisert:

Del: