ANMELDELSE: Historisk mange institusjoner står bak den nasjonale festforestillingen «Kong Nor». Det har gitt lekre kostymer og stor variasjon, men også manglende flyt, skriver Thomas Erma Møller.

© Ingvill Skeie Ljones

“Kong Nor” er en folkemusikalsk feiring av grunnlovsjubileet, men ved første øyekast er det vanskelig å se at forestillingen har noen direkte tilknytning verken til grunnloven eller jubileet.

Tidsperspektivet på 200 år er sprengt til 1000, og i stedet for å skape teater om eidsvollsmenn og svenskeforhandlinger, har regissør Leif Stinnerbom og forfatter Eldgrim Springgard gravd det gamle sagnet om Kong Nor frem fra saganattens mørkeste og minst besøkte avkroker. Hva i all verden skal dette ukjente middelaldereventyret fortelle om grunnloven, norsk selvstendighet og moderne nasjonalfølelse? Vel, mer om det siden.

I sagnet, nedskrevet i Flatøyboka på 1300-tallet, har Kong Nor satt seg fore å samle områdene sør, øst, vest og nord for Dovre til ett rike. Underveis utspilles kampen med naturen, mot dens vesener, og for å kapre den fagreste møy. Kan brødrene Nor og Gor redde søsteren Goe fra å danse med nordlyset og bli forført inn i berget til Dovrekongen Svade? Vil Nor lykkes i å erobre både riket og den smellvakre Hodd Svadedatter? Og hva kan Dovreheksa og den mektige Froste av Kveneland stelle til med av om- og snarveier på ferden?

Eventyrfortelling for hele familien?
Sagnet har, med andre ord, alle forutsetninger for å frembringe fantasifulle og fargerike tolkninger. Hvorvidt denne forestillingen lykkes er avhengig av hva den søker å være.

Som teater fungerer “Kong Nor” bare middels. Flere av hovedrolleinnehavernes skuespill er stokk stivt, og det sceniske tar heller ikke akkurat pusten fra deg, til tross for fine folkedrakter og stilren fargebruk og lyssetting. Som musikalsk eventyrfortelling virker det langt bedre. Det varierte og rike, men alltid like direkte og tiltalende uttrykket i spillet, sangen og dansen egner seg usedvanlig godt til å fortelle historier som denne, og aktørene i “Kong Nor” forteller den godt.

Arrangørene har proklamert at “Kong Nor” er en familieforestilling, og hadde alles tekstformidling og stemmebruk vært like dynamisk og kommuniserende som Jon Anders Halvorsens (Gor) og Hæge Manheims (Dovreheksa) hadde forestillingen også vært mer engasjerende og bedre egnet for barn og unge. Seansene der diksjonen er på sitt mest uklare og monotone vil nok vippe i alle fall de minste skolebarna av pinnen, selv om den samme aldersgruppen nok vil grøsse ved dovreheksas krokete fingre og bevegelser, og frydes over dansen med nordlysfargede tøystykker. De fleste skoleelever kunne trolig ønsket seg mer fart, spenning og drama underveis, og kanskje passer forestillingen i sin nåværende form best for eventyrlystne voksne.


Foto: Knut Utler

Musikken og dansen i sentrum
Likevel vil nok barn i alle aldre sette pris på det rytmisk svingende, varierte og kommuniserende uttrykket i dansen og musikken, og det er også som musikk- og danseforestilling “Kong Nor” treffer aller best. Rammen skapes av Anders Erik Røines’ og Daniel Sandén-Wargs drivende, stemningsfulle og stilsikre spill på et vell av ulike instrumenter og i stadig skiftende landskap av folkemusikalske stilarter. De to instrumentalistenes utbrudd i sang er det morsomste og tilsynelatende mest spontane øyeblikket i “Kong Nor”, i alle fall for de voksne – her er nok teksten for grov for de minste. Forestillingen byr også på inderlige musikalske øyeblikk, særlig gjennom Unni Boksasps milde og skjøre stemme og Øyvind Sandums fjellstø, men vare traktering av trekkspillet.

Savner barna fart i skuespillet får de det til gangs i danseinnslagene, som når Kong Nor, spilt av “frikar” Torkjell Lunde Børsheim, legger ut på en farefull ferd over det ganske land for å finne igjen sin søster. Kong Nors ville halling for å kapre Hodd Svadedatter (Silje Onstad Hålien) er et absolutt høydepunkt. Hodd gir seg ikke hen til kongen uten en durabelig hallingkamp! Forestillingen igjennom er dansenumrene fint koreografert og elegant utført i hele ensemblet, og det er gjennom dansen handlingen drives frem og bindes sammen, særlig der overgangene mellom tale og musikk er haltende.

Nasjonalfølelse fra folkedypet
Det unge og urbane publikummet på Riksscenen var begeistret og belønnet aktørene med stående ovasjoner. Og kanskje er nettopp det nøkkelen til å forstå sammenhengen mellom “Kong Nor” og grunnlovsjubileet. I Norge er vi, som for 200 år siden og for 1000 år siden, umåtelig glade i å definere og forstå oss selv, ikke utenfra i lys av kulturell egenart, fremskritt eller globale velferdskonkurranser, men tvert i mot innenfra – fra folkedypet så å si. Det er i alle fall det vi liker å tro.

Folkemusikken, -dansen, -sangen, Dovrefjell, saganatt, natur og askeladdmentalitet – urbildene sitter i ryggmargen på den moderne nordmann. Derfor kan et ukjent, tusen år gammelt eventyr om dovrekonger og forførende nordlysdans treffe selv den mest urbane på Grünerløkka den dag i dag, og til en viss grad folk i alle aldre. Derfor kunne også forestillingen sitere Eidsvoll-eden grunnlovsmennene svor for 200 år siden og likevel klinge kraftfullt i 2014. Vi samler oss, som vi alltid har gjort, om den norske naturen og dens krefter, vesener og sagn. Vi forblir enige og tro til Dovre faller!

Thomas Erma Møller er PhD-stipendiat på Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og frilans musikkjournalist og skribent

Medvirkende: Unni Boksasp, Hæge Manheim, Silje Onstad Hålien, Jon Anders Halvorsen, Torkjell Lunde Børsheim, Øyvind Sandum, Anders Erik Røine og Daniel Sandén-Warg (utøvere), Leif Stinnerbom (regi), Eldgrim Springgard (manus)
Forestillingen er støttet av Førdefestivalen, Riksscenen, Norsk senter for folkemusikk og folkedans, Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, FFUK, Fritt Ord og Rådet for folkemusikk og folkedans.

Ballade besøkte forestillingen ved dens urfremføring på Riksscenen i Oslo, 10. mai 2014
I sommer og høst har forestillingen følgende spilleplan:
31. mai: Folkemusikkveka, Ål kulturhus
24. juni: Festspillene i Nord-Norge, ”Verdensrommet,” Harstad
05. juli: Førdefestivalen, Førdehuset
25. juli: Jørn Hilme stemnet, Fagernes Kulturhus
29. august: Nordsjøfestivalen, Elert Sundt huset
31. august: Istindportalen, Målselv, i samarbeid med Kalottspel
04. oktober: Gullbring kulturhus, Bø, i samarbeid med Telemarkfestivalen
25. oktober: Osafestivalen, Voss gamle kino
08. november: Hilmarfestivalen, Dampsaga

Publisert:

Del: