Ny kulturmelding bør se på hvordan kulturhusene kan få midler til å sette opp konserter med klassiske ensembler, skriver Trond Okkelmo.

Når Norsk Barokkorkester og Barokkanerne 1. januar slås sammen til ett ensemble med navnet Barokkanerne – Norwegian Baroque Ensemble ‒ driftet av Stiftelsen Norsk Barokkorkester, vil det være et kunstnerisk løft av tidligmusikken i Norge. Offentlige bevilgninger og egeninntekter vil kunne benyttes på en bedre måte både kunstnerisk, administrativt og i publikumsformidling. Og organisasjonsformen gjør fremtidig drift av ensemblet uavhengig av enkeltpersoner.

Samtidig representerer sammenslåingen en utfordring til bevilgende myndigheter, slik vi ser det. Allerede i februar i år ble Norsk kulturråd informert om at drøftelser om sammenslåing var i gang. På det tidspunkt var vi primært opptatt av at sammenslåingen ikke skulle føre til redusert bevilgning i forhold til de to ensemblenes bevilgninger.
Selvsagt er vi samtidig opptatt av at bevilgningene til det nye ensemblet bør økes.

Les også: Norsk Barokkorkester og Barokkanerne slår seg sammen

Selv om sammenslåingen ikke finner sted før ved årsskiftet, har de to ensemblene lenge arbeidet med å legge frem ett program som skal gjelde for 2018. Derfor vil søknaden til Kulturrådet/Kulturfondet for 2018 være en samlet søknad – for ett ensemble.

Det virker på oss som om Kulturrådet stilte seg positivt til sammenslåingen, men som alltid, så lover ikke Kulturrådet bevilgninger, og alt er jo avhengig av hva Stortinget bevilger for 2018.

Trond Okkelmo Foto: Privat

Kulturpolitisk spørsmål
Norsk Barokkorkester og Barokkanerne er de to eldste tidligmusikkensemblene i Norge, i sin tid etablert av engasjerte musikere ‒ og ikke som et resultat av at Kulturdepartementet stilte spørsmålet: Hva kan man kulturpolitisk gjøre for å fremme utøvelsen og interessen for tidligmusikk i Norge. Men kanskje er tiden inne for nettopp det spørsmålet! Det er slikt som er «ekte» kulturpolitiske problemstillinger.

Det nye ensemblet vil fortsette med egne konsertserier, samarbeide med kor og deltakelse på festivaler. Og publikum vil kunne få både kjent og ukjent musikk. Ensemblet kan være fleksibelt i størrelse, alt avhengig av repertoar. Aktiviteten er avhengig av mer enn høyt kunstnerisk nivå – penger må til.

Dyre produksjonskostnader
Det har lenge vært en gjentakende politisk formulering at kunst på høyt profesjonelt og kvalitativt nivå skal nå ut til flest mulig over hele landet. Når det gjelder ensemblefremførelser av tidigmusikk, vil Barokkanerne – Norwegian Baroque Ensemble ‒ gjerne bidra til dette.

Det er derfor all grunn til å spørre seg hvor effektivt kulturpenger brukes. En produksjon med et ensemble på 20 musikere krever rundt 200 000 kroner – og det for én konsert. Det er produksjonskostnadene som trekker penger. Konsert nummer to og tre vil bli langt rimeligere.

Antall kulturhus har vokst raskt i Norge. Det er viktig at disse kulturhusene får et innhold som er av høy kvalitet og er allsidig. Men klassiske konserter glimrer i de flest kulturhus med sitt fravær. Det kan skyldes manglende interesse fra kulturhusledelsen, men kanskje snarere at man ikke tør ta økonomiske risikoer, eller ikke har midler til å betale et gjestende ensemble et rimelig honorar.

Les også: Bittersøtt om den største smerten

Inn på statsbudsjettet
Det skal nå skrives en ny kulturmelding. Den bør ta for seg hvorledes man i fremtiden kan bidra til større bredde i innhold i kulturhusene ved å sette dem bedre i stand til økonomisk å kunne gå litt utenfor allfarvei. Et alternativ for tidligmusikkens vedkommende kan være å øke bevilgningen til det nye ensemblet, som således kan tilby sine konserter over det ganske land. Da kan det være at ensemblet bør inn på selve statsbudsjettet fremfor å ytes midler over Kulturfondet.

Det Norske Kammerorkester ble for en ti års tid siden heldigvis flyttet fra Kulturrådet til musikkapitlet på statsbudsjettet. Fordelen er åpenbar. Orkestret har noen år fått friske midler, men alltid fått pris- og lønnskompensasjon. Slik er det ikke i Kulturrådet. Tidligere års bevilgninger økes ikke – eller svært sjelden, noe som i realiteten er en nedbygging. På statsbudsjettet vil kulturministeren kunne vurdere tidligmusikken og Barokkanerne som et kulturpolitisk viktig tiltak på en annen måte enn Kulturrådet, som skal spre sine midler. Direkte innplassering på statsbudsjettet gir mulighet til dialog med kulturministeren og deltakelse på høringer i Kulturkomiteen når statsbudsjettet behandles.

Hvorfor skal ikke et tidligmusikk-ensemble som Barokkanerne løftes opp på samme budsjettmessige nivå som Det Norske Kammerorkester?

Trond Okkelmo er styreleder i Norsk Barokkorkester

Publisert:

Del: