Norsk musikk har etter hvert fått flere tidligmusikalske utvandrere som virkelig setter spor etter seg i Europa. Oslo Kammermusikkfestival gjør i år en bred presentasjon av en av dem, Rolf Lislevand. Luttenisten, som til daglig er professor i Trossingen i Tyskland, skal holde to solokonserter i Nasjonalgalleriet 22. august, og i tillegg bringer han med seg europeisk elitedivisjon i tidligmusikk som han spiller sammen med ved flere anledninger under festivalen.

Rolf Lislevand

Av Hild Borchgrevink

I alt Rolf Lislevand gjør kan det merkes en vilje til å kombinere autentisitet med intuisjon, en grundig kunnskap om instrumenter, historie, stiler og oppførelsespraksis som lever side om side med ensemblesprell som codex de santiago de murcia, en plate som blant annet inneholder latinamerikanskinspirert dansemusikk og lange improviserte partier. -Musikkvitenskapelig forskning må kobles med kunstnerisk kreativitet. Kreativiteten begynner der kunnskapen tar slutt, sier Lislevand.

Musikken på codex de santiago de murcia har sitt opphav et manuskript man tror er skrevet ned av gitarvirtuosen Santiago de Murcia, som ble født i Spania omkring 1680, og som kanskje også forvillet seg til Sør- og Latin-Amerika. Lislevand har rekonstruert og bearbeidet manuskriptet og lagt til egne improvisasjoner og tolkninger, og ikke minst satt sammen et ganske spraglet instrumentarium med kastanjetter, triangler og afrikansk tommelfingerpiano tillegg til den “vanlige” tidligmusikkbesetningen. På samme innspilling inviterte han også den norske jazzbassisten Bjørn Kjellemyr til å spille trestrenget basslutt, noe Kjellemyr da lærte seg.

Her hjemme var det litt delte meninger om hvor vellykket Murcia-platen var – NRKs Halfdan Bleken mente blant annet at selv om Lislevands spill befestet hans posisjon som en briljant utøver på sitt instrument, stod selve musikken på kanten til å falle over i muzak. Bleken skrev at “i et tilfelle som dette, hvor musikkens egen bæreevne ikke er stor, blir det et avgjørende spørsmål hvor grensen går mellom kunnskap og kreativitet, eller i dette tilfellet hvor Santiago de Murcia slutter og hvor Rolf Lislevand begynner. […] Platen gir en sterk fornemmelse av at denne grensen passeres svært tidlig.” Men det er tvilsomt om det forhindrer Lislevand i å drodle videre, og platen fikk anbefalinger både av Diapason d’Or og Classica.

Til Oslo Kammermusikkfestival har Lislevand imidlertid med seg mer tradisjonell tidligmusikk: Hesperion XXI, den verdensberømte katalanske gambisten Jordi Savall, den ikke mindre kjente sangeren Montserrat Figueras og perkusjonisten Pedro Estevan. Sammen med Norsk Barokkorkester og sangeren Randi Stene skal han også spille en konsert med musikk av John Dowland.

Rolf Lislevand er født i 1961 i Oslo. Fra 1980 til 1984 studerte han klassisk gitar ved Norges Musikkhøgskole. Umiddelbart etterpå fortsatte han sine studier ved Schola Cantorum Basiliensis i Sveits, et av de mest aktive sentre for tidlig musikk i Europa. Lislevand spilte her hos Hopkinson Smith og Eugène Dombois. I 1987 fikk han en forespørsel fra Jordi Savall om samarbeid, og siden har han jevnlig vært med i ulike ensembler ledet av Savall, blant annet Hesperion XX, La Capella Reyal de Catalunya og Le Concert des Nations, samt en trio med Jordi Savall og Montserrat Figueras.

I 1987 bosatte Lislevand seg i Verona i Italia, hvor han arbeidet med nye tolkninger av italiensk 1700-tallsmusikk. Som solist har han en omfattende innspillingsavtale med det franske selskapet Astrée. Hans første solocd, en innspilling med musikk av Hieronymus Kapsberger, ble anerkjent av kritikere verden over og fikk et vell av internasjonale priser, blant andre Diapason d’Or, Choc du Monde de la Musique og Répertoire 10. Lislevand har også fått MIDEMs pris for beste innspilling av musikk fra før 1650.

De siste ti årene har Lislevand utvidet sine aktiviteter til også å omfatte undervisning. I 1993 ble han utnevnt til professor i lutt ved Staatliche Hochschule für Musik i Trossingen i Tyskland. Trossingen er et av konservatoriene i Europa som ikke bare fokuserer på 1800-tallets klassiske tradisjon, men vektlegger tidlig musikk og ønsker å formidle musikkutøvelse som et humanistisk studium og musikkens kontakt med historie, språk og kulturfag. Benytt sjansen til å se og høre en av våre prebarokke utvandrere i aksjon mellom 17. og 22. august i Oslo!

Publisert:

Del: