Grusomhetens Teater spiller fram til 14 november forestillingen “Thomasevangeliet”, en forestilling som tar utgangspunkt i omstridte tekster som i en årrekke har vært forsøkt undertrykt av den kristne kirke. Forestillingen finner sted på teaterets egen scene i Hausmannsgate, og stykket forsøker å formidle Jesu ord om erkjennelse og selvinnsikt med et sterkt scenespråk i fysisk teatertradisjon. – Det er likhetspunkter mellom Thomasevangeliet og Artauds visjoner om livet uttrykt via teatret. De har et felles mål: å skape en forandring hos det verdslige menneske, meddeler teaterets kunstneriske leder, Lars Øyno.

Thomasevangeliet (plakat)

— Thomasevangeliet ble funnet ved en tilfeldighet sammen med flere andre verdifulle religiøse skrifter i Nag Hammadi i Egypt i 1945. Thomasevangeliet består av 114 sitater av Jesus. Forskere mener at det er nedskrevet på gresk rundt år 50, altså en førstehåndsbeskrivelse av Jesus, gjennom de ord han sa. Halvparten av sitatene finnes i lignende ordlyd i Det Nye Testamentet, men de som kun finnes hos Thomas handler om erkjennelse og selvinnsikt, noe som den kristne kirke etter hvert fant opprørende og farlig. Det ble erklært forbudt, og forsøkt tilintetgjort, skriver Grusomhetens Teater om bakgrunnen for stykket.

“Den som drikker av min munn vil bli som jeg og jeg vil bli som ham. Og det som er skjult vil bli åpenbart for ham.”

De gnostiske og koptiske tekstene som Tomasevangeliet er hetet fra – det såkalte Nag hammadi-biblioteket – dannet også bakgrunnen for Maja Ratkjes kontroversielle antiopera “Sparkling Water and No Performance Title”, som hadde sin premiere under fjorårets Ultimafestival, og i disse dager er nopminert til en Edvard-pris. Grusomhetens Teaters oppsetning av Thomasevangeliet tar sikte på intet mindre enn å gripe tak i problemstillinger omkring den materielle verden kontra hva som til syvende og sist betyr noe for oss i livet.

— Det er likhetspunkter mellom Thomasevangeliet og Artauds visjoner om livet uttrykt via teatret. De har et felles mål: å skape en forandring hos det verdslige menneske. Kan vi gjennom Thomasevangeliet belyse vår tids sykdomsbilde – og via Artauds grusomhetens teater skape erkjennelse og dermed muligheten for en helbredelse, spør Øyno – og overlater til publikum å trekke konklusjoner.

Grusomhetens Teater har i over ti år satt opp forestillinger under ledelse av Lars Øyno. Forestillingene er presentert inn -og utland og bygger på et fysisk og visuelt språk inspirert av Antonin Artauds teorier om Grusomhetens teater.

— Vi skaper teater med kroppens egen musikalitet, dens pust og poesi, som all handlings begynnelse. Artaud ønsket å vekke til live den iboende livskraft som fins i naturen, og som det vestlige mennesket synes å ha glemt. Teatret blir således et redskap for å lege livet. Vi søker ikke å gjengi realistisk virkelighet så den kan gjenkjennes, men å berette om den kjerne av liv som ligger i enhver genuin erfaring. Selv om det tas utgangspunkt i et dramatisk verk eller en litterær tekst, ansees ikke ordet som det sentrale – og blir ofte borte i det totale scenebildet, uttaler Øyno.

Grusomhetens Teater produserte sin første forestilling i samarbeid med Trøndelag Teater i 1989, og ble etablert som egen gruppe i 1992. Siden starten er det produsert 12 forestillinger. Teateret har i de siste årene med støtte fra Norsk Kulturråd bygd opp en scene i Hausmannsgate 34.

Forestillingen spilles hver dag kl. 19.00 fra 28. oktober til 14. november (unntatt mandager og tirsdager) på Grusomhetens Teater, Hausmannsgate 34 (ved kulturkirken Jakob).For mer informasjon kan du se teaterets hjemmesider, som du finner ved å klikke her.

Medvirkende i “Thomasevangeliet”

Skuespillere: Hanne Dieserud, Robert Skjærstad, Silje Breivik, Martha Kjørven, Lars Brunborg, Anne E. Kokkinn og Kristofer Hivju.
Musikken: Lars Pedersen, bl.a. Spellemannsnominert for siste CD med WHEN.
Scenografi:Christina Lindgren og Thor Eriksen.
Lysdesign:Ingrid Tønder og Geir K. Johansen.
Regi og idékonsept: Lars Øyno.

Forestillingen er støttet av Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.

Publisert:

Del: