“Den absolutte gjenoppdagelsen fra Norge i 2004” uttaler plateselskapet SIMAX om sin nye utgivelse med kammermusikk av Thomas Dycke Ackland Tellefsen (1823-1874). En usedvanlig vakker og velspilt plate er det blitt. Ballades Hilde Holbæk-Hanssen møtte to av de medvirkende, pianisten Einar Steen-Nøkleberg og fiolinisten Atle Sponberg. – Dette har vært et interessant bekjentskap, som så absolutt har skjerpet apetitten, uttaler den sistnevnte, mens Steen-Nøkleberg lover nye Tellefsen-innspillinger i fremtiden.

Thomas Tellefsen (1823 - 1874)

Av Hilde Holbæk-Hanssen, seniorkonsulent, MIC

At dette er en gjenoppdagelse er ingen overdrivelse:

— Jeg hadde aldri hørt om Thomas Tellefsen før jeg fikk notene i hendene, sier Atle Sponberg, som medvirker i Sonate for fiolin og piano, op. 21 og Trio for klaver, fiolin og cello, op. 36. Det har vært et lykkelig bekjentskap, som så absolutt har skjerpet apetitten. Sponberg går gjerne løs på mer musikk fra denne lite kjente perioden av norsk musikkhistorie.

— Kan Tellefsen bli norsk standardrepetoar for fiolin?, undrer Ballade.

– Utvilsomt, mener Sponberg. – Det er langt mellom gode, norske fiolinsonater- spesielt fra denne perioden. 2. satsen på sonaten er jo så utrolig vakker, og et viktig tilskudd til norsk musikkliteratur.

For Einar Steen-Nøkleberg, derimot, er Tellefsen en gammel kjenning. Hans klaverpedagog Nicolai Dirdal presenterte ham for en rekke av fortidens mindre norske komponister, og han hadde tidlig Tellefsens Nocturner og Mazurkaer på repertoiret.

— Men den store oppdagelsen kom i 1972, da de skulle bygge om fjøset på Ringve Museum i Trondheim. Der fant man Tellefsens Klaverkonsert nr. 1 i g-moll. Da jeg spilte den i Oslo skrev Klaus Egge og Hans Jørgen Hurum at konserten fra da av burde likestilles med Griegs a-moll. Klaus Egge gikk ennå så langt at han mente Festspillene i Bergen burde spille dem vekselvis, annethvert år! Steen-Nøkleberg har siden fremført konserten en rekke ganger i bl.a. Sverige og England.

Overraskelse
Denne gangen er det Tellefsens musikk i et mellomstort format det gjelder, og for Ballades utsendte var innholdet på platen en stor overraskelse. Hun mente å ha rimelig oversikt over Thomas Tellefsen, med en stil plassert i krysningspunktet mellom Chopin og norsk folkemusikk. Etter sin debut dro Tellefsen som 19-åring til Paris, hvor han ble boende mer eller mindre sammenhengende resten av sitt liv, – kun avbrudt av de revolusjoner og kriger som Frankrike drev med på den tiden. Han ble elev, og etter hvert nær venn, av Fréderic Chopin. De opptrådte mye sammen og nordmannen overtok Chopins beste elever etter hans død. Han ble sett på som en fremragende virtuos og spesialist på Chopins spillestil. Dette preger også mye av hans musikk, som for det meste består ensatsige klaververker og to klaverkonserter.

Men han etterlot seg også seks større kammermusikkverker, hvorav tre er gjengitt på den nye CDen: Fiolinsonate nr.1 op. 21, Cellosonate, op. 19, og Klavertrio, op. 36. Den store overraskelsen er at her er det ikke spor av Chopin, og knapt nok av norsk folkemusikk. Sistnevnte påstand fra Ballades side, ble kontant avvist av herrene Sponberg og Steen-Nøkleberg, som spontant grep fiolin og flygel fatt og dro et parti fra Scherzo-satsen i Fiolinsonaten, som avgjort hadde preg av norsk setervoll!

De to sonatene på platen ble begge til i 1855, og er nok inspirert av Tellfsens virksomhet som kammermusiker i de private, parisiske salonger. Det at han stort sett skrev for et noe sofistikert fransk publikum, på en tid hvor fenomenet offentlig konsert begynte å ta av, har vært oppgitt som en grunn til at Tellefsen ble glemt. Men han må ha gjort seg godt kjent med samtidens tyske kammermusikk på disse private konsertene.

— Jeg forbinder denne stilen mer med Schumann og Brahms, hvis man kan være så frekk å sammenligne, prøver vi oss. – Det kan du ha rett i, repliserer Steen-Nøkleberg. Her er det ikke mye Chopin, selv om man ved grundigere fordypning i Tellefsens musikk vil gjenkjenne hans egne særtrekk i de fleste av verkene.

Mer kommer
Og Steen-Nøkleberg kan saktens uttale seg. Han skal iflg. plateselskapet komme med to Tellefsen-plater til i serien Nordic Edition.

– Minst!, sier pianisten hemmelighetsfullt. De to klaverkonsertene er allerede ferdig innspilt. I tillegg er en plate med valser, nocturner og mazurkaer planlagt. Og får Steen-Nøkleberg det som han vil, skal også en klaversonate, Fiolinsonate nr.2 og en sonate for 2 klaver frem i lyset!

— Har vi like store overraskelser i vente med de kommende platene?, undrer vi.

– Vel, sier Steen-Nøkleberg, – enkeltstykkene og klaverkonsert nr.1 er nok mer preget av norsk folkemusikk og Chopin. Men både jeg og orkesteret fikk oss litt av en overraskelse da vi gikk i gang med Klaverkonsert nr.2. Den ligner på fransk opera!

— Nå foreligger disse verkene på plate. Når får vi høre dem på konsert? – Vi har allerede spilt sonatene på Trollhaugen i mai i fjor! Men vi håper denne platen vil medvirke til at både sonatene og den fantastiske Klavertrioen nå får sin renessanse også i konsertsalene.

14. september i år er det 140 år siden Klavertrioen ble urfremført i Frimurerlogens Store Festsal i Kristiania. Kanskje på tide med en ny oppførelse?

Vi sier med Steen-Nøkleberg:

— I 2004 har vi en skare med toppmusikere, og Tellefsen passer som aldri før. Vi trenger hans eleganse og overlegne instrumentbehandling, hans betagende melodier og forrykende passasjer.

Risør, Stavanger og andre norske kammermusikkfestivaler: Her er det bare å forsyne seg! I mellomtiden kan vi andre nyte en utsøkt innspilling med herrene Steen-Nøkleberg, Sponberg og Birkeland.

SIMAX – Nordic Edition
PSC 1226
Thomas D.A. Tellefsen: Chamber Works
Sonate for fiolin og piano, op. 21
Sonate for cello og piano, op. 19
Trio for piano, fionin og cello, op. 36

Atle Sponberg, fiolin
Øystein Birkeland, cello
Einar Steen-Nøkleberg, piano

Publisert:

Del: