The Source er en slags konstant i et dynamisk jazzmiljø som er preget av hyppige endringer i bandkonstellasjoner. Siden starten i Trondheim for 13 år siden har mange band oppstått og gått i oppløsning rundt dem. Når sant skal sies har de vært med på runddansen. Om ikke bassistene akkurat har florert har det vært noen av dem innom i årene som har gått, til og med en trompetist har spilt rollen som bassanker. Sistemann ut er den unge, men rutinerte Mats Eilertsen, som ble nytt medlem rett før innspillingen av bandets ferskeste album. Ballade har møtt Eilertsen og perkusjonist Per Oddvar Johansen.

Mats Eilertsen 2006 (Foto: Cees van de Ven)

Av Carl Kristian Johansen

Eilertsen får anledning til beskrive hvordan han har oppfattet The Source, både før og etter hans inntreden i bandet i 2005.

— Da jeg gikk i Trondheim (Jazzlinja, Musikkonservatoriet, journ. anm.) gjorde The Source masse konserter der oppe. Det var nesten ren geriljavirksomhet, og det var inspirerende for oss som gikk på Jazzlinja da. Jeg har alltid likt det de har gjort, fra julekonsertene til samarbeidsprosjektene de har gjort med alle slags mulige kunstnere. Og det er en utfordring å komme inn i et så etablert band, sier Eilertsen.

— De har på mange måter rett de som sier at det å spille i et band ligner på et ekteskap. Vi har spilt sammen i tretten år og kjenner hverandre godt. Det hender vi reagerer på ting Mats ikke skjønner noe av, skyter Per Oddvar Johansen inn.

— Mats har en enorm melodisk/harmonisk oversikt på bassen, fortsetter han. Det var viktig å få med en kompositorisk stemme. Alle er likeverdige i bandet, og det er viktig at alle skriver musikk. Det fører til variert låtmateriale.

— Det å få begynne i dette bandet er veldig fint for meg og jeg håper det kan fortsette. Jeg gleder meg til å spille i kvartett, sier Eilertsen.

En ny start

The Source slapp to album på midten av 90-tallet, begge på Curling Legs. “Olemans Kornett” (1994) har en klar forankring i det Johansen kaller ”den lette og ledige musikken til Ornette Coleman”, mens “The Source of Christmas” (1995) har blitt selve varemerket for The Source. Bandets julekonserter har blitt faste innslag i kalenderen hver desember, men det er ikke primært der Eilertsen har sitt utgangspunkt:

— The Source har ikke vært en ren kvartett siden det første albumet. Jeg føler at bandet formmessig og komposisjonsmessig er litt tilbake til det første albumet, men at de har tatt med seg alt som har skjedd i mellomtiden, sier han.

Som Eillertsen hinter til; betyr det å kalle den nye albumet for The Source et ønske om en ny start for bandet?

— Dette albumet har med noen låter vi har hatt liggende lenge og som kontinuerlig har formet seg etter sammenhengene vi har framført dem i. Noen av låtene er fra Cikada-albumet (”The Source and Different Cikadas”, ECM 2002). De er omarrangert, og presenteres i ferdig form på denne skiva. Det er deilig å kvitte seg med dem. Nå kan vi omsider begynne å lage nye låter, sier Johansen.

Studio vs. konsert

Siden 2000 har The Source figurert på LP-en ”The MotorSourceMassacre” som dokumenterer The Source og Motorpsychos dobbeltkonsert på Kongsberg Jazzfestival i 1995. “The Source and Different Cikadas” var kulminasjonen av prosjektet “Den Pluralistiske Sitron”.

— Motorpsychokonserten handlet om å sette oss opp mot et uttrykk som var veldig annerledes i forhold til oss. Vi spilte mot hverandre bortsett fra èn låt som handlet om en sammensmeltning der vi spilte identisk på trommer og bass.

— På Cikada-albumet finnes en del av våre låter i tillegg til ting skrevet for Cikada. Det var egentlig et liveprosjekt (“Den Pluralistiske Sitron”) som handlet om et mer utvidet og større konsept som blant annet bestod av å dekorere konsertrommet med sitroner, og Arve Henriksen spilte basstrompet, sier Johansen.

Cikada-albumet, og det som er aktuelt nå, bærer stemningsmessig med seg et lett melankolsk preg. Og det som blir oppfattet som typiske ved mange ECM-utgivelser er også markant her.

— Man kan kanskje påstå at ECM glatter til lydbildet med en del klang, og da vi var i studio måtte vi noen ganger be om at klangen ble tonet litt ned. Men de har nå engang funnet opp den måten å lage lyd på, og det er noe Jan Erik Kongshaug og Manfred Eicher liker, sier Johansen.

– I Norge er det mange som har et klart definert bilde av hva ECM-lyd er, men ECM har en utrolig viktig og omfangsrik katalog med et stort spenn lydmessig og innholdsmessig, sier Eilertsen.

Hvordan kommer dere til å framføre disse låtene live?

— En plate må kunne leve over lang tid. Den er mer konstant enn en konsert. I studio kan vi forandre på og jobbe med små detaljer og perfeksjonere uttrykket. I en konsertsituasjon kan vi ikke det, sier Johansen

— Men vi kommer til å gjøre versjonene av låtene som finnes på plata, men ikke nødvendigvis helt likt. Live gjør vi alt helt akustisk og det kommer til bli et ganske forskjellig lydbilde fra denne innspillingen. Men vi liker det melankolske aspektet som ikke er rytmisk veldig oppesen, sier Johansen.

— Når vi lager nye låter pleier vi å lære dem uten noter. Vi pleier å lære dem bort til hverandre ved å synge eller spille dem til hverandre. Pedagogisk er det en veldig bra måte å gjøre det på fordi det blir lettere huske dem. Vi pleier å spille gjennom låtene gang på gang uten å improvisere for å få dem inn i blodet. Det er viktig at alle i bandet kan alle bestanddelene i låta slik at en av oss i en livesituasjon kan starte på en idè alle kjenner igjen og vet hva det handler om, sier Johansen.

Låtsnekkeren

Det er trombonist Øyvind Brække som har skrevet de fleste låtene til dette albumet. Kan dere beskrive Brække som låtskriver?

— På siste skive har vi valgt ut mest av hans repertoar med vilje for å få ut hans låter. Han er utrolig effektiv og flink til å legge inn referanser til orkestral musikk, julesanger og helt andre låter og arrangementer. Han lager finurlige og sangbare melodier som samtidig er fengende. Hvis han først lager en låt, lager han gjerne flere som ligner. Ofte korte konkrete låter som er veldig stilbevisste, men som på ingen måter er kopier av noe annet. Han tenker ekstremt mye på musikk, sier Johansen.

Ingebrigt Håker Flaten og Finn Guttormsen var bassister før Mats Eilertsen. Trygve Seim, saksofon og Øyvind Brække, trombone, er andre medlemmer av dagens kvartett. The Source gjør tre konserter i forbindelse med release – 26. april på Blå i Oslo, og 28. og 29. april i henholdsvis Sveits og Tyskland. En lengre turnè er planlagt til høsten. Eilertsen er også aktuell med albumet ”Flux” på Aim Records samtidig som ”The Source” slippes på ECM.

Publisert:

Del: