I år er Frankrike satt i fokus hos by:Larm. Frankrike er det femte største platemarkedet i verden, og begynner for alvor å få øynene opp for de nye, norske utøverne. – Situasjonen i Norge ligner en hel del på det Frankrike opplevde for fem år tilbake. Jeg tror norsk musikk og norske musikere kan gjøre det bra på det franske markedet i dag, sier kultur-koordinator Thierry Vergon ved Centre Culturel Francaise i Oslo. Men samtidig vil Frankrike også gjerne vise frem noe av alt det spennende som rører seg i deres musikkliv om dagen.

Thiery Vergon

Norge blir i engelske musikkblader stadig oftere omtalt som “det nye Frankrike”. Og det er et stort kompliment: Frankrike har i løpet av fem år nesten tidoblet antall plater som blir eksportert til utlandet. Denne eksplosjonen i interesse for fransk musikk har særlig sammenheng med fremveksten av hippe, elektroniske artister på 90-tallet, der prosjekter som Air, Daft Punk, Laurent Garnier, Frederic Galliano, Mr. Oizo, Etienne de Crecy, Kid Loco, Motorbass, Cassius, Dimitri from Paris og St.Germain plutselig sørget for at franske toner ble det aller hippeste du kunne svinge deg til. De fleste av disse artistene kom fra små, smidige plateselskaper, som med stort pågangsmot brøt ned alle fordommer man måtte ha om la musique francaise.

En slik suksess kommer ikke av seg selv, men er naturligvis et resultat av bevisst og offensiv kulturpolitikk. Eksempelvis skal minst 60 % av all musikk som spilles på fransk radio være med fransk-relaterte utøvere – en uttelling som burde få de fleste norske plateselskaper til å gråte en liten vinskvett. Resultatet blir da også fullt målbart: Hele 54 % av musikken som selges over franske platedisker er lokalt repertoar – et svimlende høyt tall sammenlignet med Norge, der utgivelser med hjemlige artister ikke utgjør mer enn knapt 20 % av totalsalget.

Ballade har snakket med Wilfred Vuillaume og Thierry Vergon ved Centre Culturel Francais. Vuillaume er ansvarlig redaktør for den 24 timers tospråklige radioen Radio Paris Oslo, mens Vergon er generalsekretær og kultur-koordinator ved Centre Culturel Francais – det franske kultursenteret i Oslo som arbeider for å styrke de kulturelle forbindelsene mellom Frankrike og Norge.

— Artistene som skal opptre under by:Larm er på mange måter lyden av den franske morgendagen, sier en entusiastisk Vuillaume. – Folk vil få se bevisste og talentfulle artister, som også legger mye vekt på den visuelle siden av kunsten sin. Konsertene i Kristiansand blir rett og slett en forsmak på hva folk kommer til å snakke om – og lytte på – om et års tid eller så.

Men det er ikke bare morgendagens franske stjerner som legger turen til Kristiansand under by:Larm. Det kommer også en rekke franske journalister, plateselskapsrepresentanter og festivalarrangører til byen – først og fremst for å sjekke ut de mange, spennende norske artistene. Dermed kan det franske fokuset vise seg å bli verdifullt også for den hjemlige musikkbransjen.

— Vi tok kontakt med by:Larm for første gang i forbindelse med arrangementet i Bergen for tre år siden, forteller Vergon. – Vi syntes by:Larm-prosjektet virket spennende, og så en mulighet for å gå i dialog. I 1999 innledet vi også et samarbeid med Jan Bang fra Kristiansand, som resulterte i en techno-festival og en CD kalt “Le Big Sloppy Kiss”. Det er spennende med de små norske labelene som virkelig jobber med kvalitetsmusikk. Situasjonen i Norge ligner en hel del på det Frankrike opplevde for fem år tilbake, da undergrunnsselskaper som F-Communication og Yellow begynte å ta av. Jeg tror norsk musikk og norske musikere kan gjøre det bra på det franske markedet i dag.

Publisert:

Del: