PLATEANMELDELSE: Kvartetten har gjort endringer i besetningen og orienterer seg så smått i nye retninger. Dette doble livealbumet fra Polen er like fullt en godtepose for de som er interessert i The Cores kraftfulle liveuttrykk. – Det går i en retning av et elektrisk-sound som er åpent for andre genre, nye rytmer, samplet sang og en større grad av eksperimentering med elementer som var ukjent på 1960-tallet, skriver Ballades anmelder her.

The Core_Golonka Love_omslag

Av Carl Kristian Johansen

Det tok noen år før The Core begynte å gi ut plater. ”Vision” i 2004 var som å fjerne en propp i et gjenstridig system; inkludert ”Vision” har The Core sluppet seks album i løpet av de siste fire årene. Tre av dem er studioalbum og to kan ses på som prosjektbaserte utgivelser; ”The Indian Core” med indiske musikere, og et prosjekt der kvartetten for alvor spilte ut sin forankring i John Coltranes musikk med Bergen Big Band.

Høy produktivitet er ikke uvanlig i jazzkretser. Allikevel har The Core evnen til å få ut budskapet sitt i større grad enn de fleste andre, også når man inkluderer musikklivet generelt i Norge. Samtidig har kvartetten omtrent skiftet selskap fra utgivelse til utgivelse. Jazzaway, Jazzland og Grappa kan alle skryte av å ha The Core i katalogen, og svenske Moserobie føyer seg med ”Golonka Love” inn i rekken av selskaper som er villig til å gi ut plater med denne kvartetten.

The Core er altså på ingen måte et gjerrig band. Ny musikk komponeres og ny musikk slippes løs på folk uten mye betenkningstid og kunstneriske kvaler. Det står i stil til musikken som er utadvendt, ekspressiv og på mange måter inkluderende. Den trenger ikke endeløse timer i studio for å finpusses eller raffineres. For The Core er først og fremst et konsertband der energi, rytmer, improvisasjoner og melodier skal flyte fritt fra scene til sal.

Kvartetten har i stor grad blitt assosiert med John Coltranes Impulse-kvartett fra første halvdel av 1960-tallet. Det gjelder de fleste av utgivelsene til kvartetten, og det kulminerte med albumet ”Meditations on Coltrane” i Bergen Big Band-prosjektet som behandlet Coltrane-materiale på en konkret måte. ”Office Essentials” var muligens starten på en vei videre derfra, og ”Golonka Love” viser at idealet i det minste har flyttet seg noen år framover i tid.

”Golonka Love” er et dobbelt livealbum og dokumenterer The Core fra tre klubbjobber i Polen 2007 og 2008. På mange måter er det en kvartett som er inne i en prosess med nyorientering som trer fram her. På opptakene fra Blue Note i Poznan og Hades i Lublin, begge fra 2007, spiller Erlend Slettevoll piano, mens han på det ferskeste materialet fra Free Blues Club i Szcecin februar 2008 spiler Rhodes. Samtidig er det DJ-innslag på Blue Note-opptakene gjennom DJ Lenar fra Warsawa. Det går altså i en retning av et elektrisk-sound som er åpent for andre genre, nye rytmer, samplet sang og en større grad av eksperimentering med elementer som var ukjent på 1960-tallet. Blue Note-konserten viser at dette er vellykket, selv om DJ Lenars bidrag først og fremst fungerer som ornamentering er det et spennende bidrag.

Den kanskje største endringen er saksofonist Jørgen Mathisens inntreden i bandet. Han erstatter Kjetil Møster som har prioritert Datarock den siste tiden. Datarocks intensive turnévirksomhet internasjonalt lar seg vanskelig kombinere med et stabilt forhold til band som The Core og Zanussi Five. Dessverre vil nok mange si, Møster kan foreløpig være tapt for jazzen, men igjen, en tilsvarende positiv tilvekst til elektropopen.

Det er Møster vi hører mest på ”Golonka Love”, og det er fra 2007-opptakene han er med. Men Mathisen er second to none, ei heller i en krevende kvartett som The Core der man virkelig er nødt til å markere seg for å bli hørt. Mathisen svarer ikke på utfordringen ved å blåse hardere og raute høyere enn Møster. Han har ikke den samme fete og råe tonen i spillet sitt, men han er tilsvarende slepen, raffinert og kontrollert, samtidig som han definitivt har evnen til å slippe seg helt fri og lar seg rive med på det ekstatiske planet The Core evner å mane fram som ett av sine kjennetegn.

”Golonka Love” består av materiale fra ”Vision”, ”Blue Sky” og ”Office Essentials”, men Mathisens The Sun Also Rises er et nytt bidrag til denne låtmassen. The Sun Also Rises er en av de råeste kuttene fra dette doble kraftverket av en liveskive. Man kan godt ta tittelen bokstavelig; dette er et kutt som vokser og vokser i intensitet med en sagende Rhodes, et rocka rytmekomp og en høystemt og overtoneekstatisk Mathisen på toppen. Smått psykedelisk og speisa, og på et grunnleggende nivå ser jeg Motorpsycho i det fjerne her. Mathisen er ekspressiv og uttrykksfull og det virker som om han har få begrensninger i sitt spill. Bare hør på den nesten tre minutter lange soloen i Zaire fra Free Blues Club-konserten, der sirkelpusting er nødt til å være en av ingrediensene.

De som er interessert i bandets kraftfulle liveuttrykk bør få full utteling gjennom disse to diskene med konsertopptak. Der Slettevoll spiller Rhodes, kanskje i aller størst grad Caveman’s Blues og New Thing, minner bandet om Miles Davis og ”Bitches Brew” mer enn noe annet. Men som med allerede nevnte Motorpsycho spiller The Core sin egen musikk, og etter min mening groover dette av en annen verden.

Som en avsluttende digresjon; jeg kan se for meg The Core og Motorpsycho på samme scene. De har idealer fra samme tid, det spruter energi av musikken, og begge virker åpne nok til å være i stand til bygge en bro som ikke ville virket kunstig. Det kunne vært en fin erstatning for samarbeidet mellom Miles Davis og Jimi Hendrix som det aldri ble noe av.

The Core – Golonka Love
Plateselskap: Moserobie

Medvirkende:
The Core
— Jørgen Mathisen – saksofoner
— Erlend Slettevoll – piano, Rhodes
— Steinar Raknes – bass
— Espen Aalberg – trommer

Kjetil Møster spiller saksofoner på Blue Note og Hades-konsertene.
DJ Lenar – platespillere på Blue Note
Produsert av Jørgen Træen og Espen Aalberg
Executive producer: Jonas Kullhammar.

Publisert:

Del: