Infernofestivalen i Oslo i påsken var delvis sponset av det britiske ekstrem musikk-magasinet Terrorizer, som ofte bruker mye spalteplass på norske utøvere innen et bredt spekter av metal-musikken. Her forteller bladets redaktør, Jonathan Selzer, hvorfor Norge har fått en så spesiell posisjon i denne delen av musikkverdenen. – Emperor er kanskje det ultimate Terrorizer-bandet, sier han.

Emperor

Jonathan Selzer er i begynnelsen av 30-årene, har bakgrunn som jouranlist i Melody Maker, og har sittet ved roret i Terrorizer et par års tid. Ett av hans viktigste kort i kampen for å vinne lesere er fokuset på norske og skandinaviske utøvere.

— Jeg ble tidlig interessert i musikk, og pleide å bytte taper med venner. På begynnelsen av 90-tallet hørte jeg norske black metal-grupper som Mayhem og Darkthrone for første gang, og ble ganske slått i bakken. Musikken deres hadde en spirit som man ikke hadde hørt før. Senere har jeg prøvd å følge med på hva som rører seg i Norge. Emperor er kanskje det defintive Terrorizer-bandet – de har en slagkraft som nesten ingen kan måle seg med. De to beste konsertene jeg så i fjor, var forresten med Judas Priest og norske Red Harvest. Det summerer kanskje opp litt av det vi prøver å stå for med magasinet vårt: Vi skal kjenne klassikerne og historien, men også ta til oss det nye. Der skiller vi oss nok ut fra andre blader som Mojo og Q, som gjerne konsentrerer seg om mer etablerte, ofte historiske artister.

Terrorizer har et opplag på over 25 000, og regnes av mange som det mest seriøse og velskrevne bladet for metal-musikken. Det er derfor ingen liten ting, når bladets skribenter til stadighet omfavner norske artister, og fremhever norsk musikk som noe av det mest spennende på markedet, ikke minst i sine årsoppsummeringer, der artister som Thorns, Emperor, Mortiis og Madder Mortem nylig markerte seg sterkt. Eller når Terrorizer går inn som sponsor av Infernofestivalen, og tar turen over til Oslo for å oppleve norske metal-musikere i fri utfoldelse.

— Metalmusikken er ikke det hotteste i Storbritannia om dagen, så vi prøver å følge godt med på hva som skjer i Skandinavia og på kontinentet. Europeiske musikere har ofte et perspektiv som vi mangler i England, synes jeg. Vi kaller det vi skriver om for “ekstreme music”, og kan godt anmelde en del av de samme platene som for eksempel The Wire. For meg er ekstrem musikk det mest ærlige – og mer interessant enn hva som skjer midt på banen, sier Jonathan.

— Norge har mye respekt, fordi landet fødte en helt egen musikksjanger. Det gir Norge en helt spesiell posisjon for alle som liker ekstrem musikk. Og den interessen stanser ikke ved store navn som Dimmu Borgir, men omfatter også mindre, men høyt respekterte band som Carpathian Forest. Norske band har ofte en helt særegen atmosfære i musikken sin, og presenterer gjerne svært gjennomførte konsepter.

Jonathan Selzer er i ferd med å planlegge utgave nr. 100 av Terrorizer, der anmeldelsen av dette årets Infernofestival vil komme på trykk. Allerede i nr. 99, som kommer ut i slutten av april, vil det være et større fokus på Red Harvest, som samtidig får 9 av 10 poeng for sitt nyeste opus “Sick Transit Gloria Mundi”.

Publisert:

Del: