Frank Nes booker konserter i Bergen, samtidig som han leder kulturrådets fagutvalg TARP, som deler ut turné og arrangørstøtte. Senere i år skal den artisten som fikk mest av TARP i forrige runde, spille konsert i Bergen, i samarbeid med Gunnar Eide Concerts, som Nes Jobber tett mot i sitt daglige virke. Men Nes føler ikke at habiliteten har skrantet: – Selv om TARP krever en turnéplan for å tildele støtte, var det ikke klart hvor i Bergen Maria Mena skulle spille, forklarer Nes.

Maria Mena - 2004

Av Knut Steen

Er det, slik du ser det, problematisk at konsertbookere som Nattjazz-sjef Jon Skjerdal (som også sitter i Kulturrådets Musikkutvalg, red. anm-) og deg selv sitter i utvalg som deler ut penger til artister dere senere står i fare for å booke?

— Det kan være det, men såfremt man er klar over problemstillingen er det ikke vanskelig. Jeg synes ikke det er et stort problem, men dette har jeg også diskutert med kulturrådet og det er et tilbakevendende tema i TARP-utvalgets møter, sier Frank Nes, som synes det er dumt om man skal tvinges til å være redd for inhabilitet hele tiden:

— Hvis jeg skulle være sikker på at habilitetsforhold ikke skulle komme opp i etterkant, måtte jeg gitt meg selv yrkesforbud. Jeg kunne ikke booket til Bergenfest, eller vært konsertarrangør i Bergen i det hele tatt. Men det er selvfølgelig bedre at sånne saker kommer opp enn at de ikke gjør det, sier Nes.

TARP har klare krav til hvor fullstendig en søknad skal være før dere kan tildele støtte. Dere har også kommentert at det var mange dårlige søknader denne runden. Men i henhold til din kommentar i Bergens Tidende, var jo ikke Maria Menas Bergensplaner redegjort for i søknaden – for da hadde jo du vært inhabil?

— Det er riktig at jeg ville vært inhabil dersom jeg eller den konsertarrangøren jeg er tilknyttet hadde vært spesifikt nevnt i søknaden. Søknaden til Maria Mena nevnte planer om å spille i Bergen, men ikke hvor. Så jeg så ingen grunn til at jeg skulle være inhabil her. Når det er sagt, bruker vi mye tid på dette med habilitet i hver runde. Alle de andre i TARP vet hva jeg driver med, så jeg regner med at de hadde sagt fra hvis de følte det annerledes enn jeg gjorde. Om så hadde skjedd, ville jeg selvfølgelig vurdert det en gang til, men jeg stoler også en god del på min egen vurderingsevne. Søknaden fra Mena hadde en turneplan, men ikke mer enn at det sto Bergen og Stavanger og den slags, forteller Nes.

Men Nes tar også visse forbehold – fordi prosessen ligger relativt langt tilbake i tid:

— Vi tar ikke med oss søknadspapirene fra møtene i utvalget etter at de er ferdigbehandlet. Av den grunn er det vanskelig for meg å huske i detalj nå – to måneder etter søknaden ble behandlet – hvordan turneplanene så ut. Det som er viktig å få frem her er at alle utvalgets fem medlemmer var enige om at disse artistene skulle få innvilget økonomisk støtte. Og, det er ikke korrekt som det har fremkommet tidligere i denne saken at Maria Mena og Nathalie Nordnes mottok hele potten som ble tildelt ved forrige søknadsrunde. Vi delte ut støtte til flere andre søkere, inkludert til utenlandsturneer og til arrangører i Norge.

Nettopp mangelfulle søknader har jo vært ett av TARPs argumenter for at tildelingene ble slik de ble. I lys av andre avslag og den kritikk som har blitt rettet mot andre søkere i forhold til mangelfull dokumentasjon – hva definerer TARP som en god nok turnéplan?

— Noen er veldig nøyaktige, og leverer fra seg alle detaljer og adresser, med publikumskapasitet og det hele, mens andre bare angir en turnerute over byer.

Og det er godt nok?

— Sluttvurderingen fra vår side vil alltid være skjønn, vi vurderer blant annet om søknaden er ryddig og ordentlig og at søkeren har et budsjett som er realistisk. Noen leverer tilsynelatende imponerende søknader, som ikke har så mye hold under overflaten. Et viktig moment i våre vurderinger er om søkeren faktisk har evne til å gjennomføre de planene som presenteres. Jeg tror at TARP samlet sitter på en god nok spredning av kompetanse og kontakter til å ta kvalifiserte avgjørelser. Blant annet kjenner vi de fleste spillesteder her i landet og derfor er det ikke nødvendig å oppgi gateadresse, for å si det slik…

Hva med Natalie Nordnes – gikk du på gangen også under behandlingen av denne saken, i forbindelse med Bergen Live’s nære samarbeid med Stageway og Gunnar Eide Concerts?

— Nei, jeg så ikke noen grunn til det. Jeg har til overmål jobbet i Stageway i en periode (2001 – 2002) , det er noe alle gruppen vet. Verken de eller jeg så det problematisk. Dersom jeg skulle gå på gangen hver gang en artist eller en søker jeg kjenner eller har kontakt med gjennom jobben min – om vedkommende er fra Bergen eller andre steder – ville det vært helt umulig for meg personlig og utvalgets medlemmer ellers å ha en noenlunde effektiv saksbehandling. Jeg går på gangen når reglene for inhabilitet inntreffer, og det er i grove trekk om man er i slekt med eller har direkte økonomiske interesser til artisten eller søkeren. Artister fra Stageway og Gunnar Eide Concerts har forøvrig fått avslag på søknader i utvalget i år, som mange andre jeg har kontakt med gjennom min jobb.

Synes du det er ubehagelig med et slikt fokus mot din person og TARP som tildelingsorgan?

— Det er sunt at sånne saker kommer opp. Så lenge man gjør jobben samvittighetsfullt, er det ikke OK å bli mistrodd for å ha andre motiver. Som leder for utvalget er det min plikt å fronte våre avgjørelser og jeg opplever at jeg har god støtte i utvalget for de valgene vi gjør. Det vil alltid være noen som blir skuffet når de ikke når opp i søknadsrunder – det har jeg opplevd mange ganger selv som søker for ulike prosjekter.

Nes synes også det er et poeng at utvalget er oppnevnt, og ikke en jobb noen har søkt på:

— Før jeg bestemte meg for å si ja kom selvfølgelig diskusjonen om habilitet opp. I forhold til sammensetningen av TARP har Kulturrådet tatt en avgjørelse på at det er bedre med mulig inhabilitet enn inkompetanse, som er en evig problemstilling i et lite land som Norge. Men det er bedre å få offentlig fokus på dette enn at folk skal gå rundt og mumle i krokene, sier Nes, som er klar på hvorfor han takket ja til TARP-jobben:

— TARP har en viktig funksjon, og det er naturlig at Bergen er representert.

Publisert:

Del: