Årets Song:Expo endte i tårer. For Katrin Fröder Standnes kan det fort bety begynnelsen på noe bra.

Katrin Fröder Standnes under avslutningen av Song:Expo 2012 i Trondheim. I bakgrunnen sees Robin Jenssen, arrangøren av låtskriversamlingen., © Flickr.com/Tempo Midt-Norge

Sist uke arrangerte Trondheim Calling nasjonal låtskrivercamp i byen. Fire av de beste nordmennene ble herfra plukket ut til å delta i helgens internasjonale camp for å jobbe sammen med låtskrivere som Jean Beauvoir (The Ramones, Kiss), Herbie Crichlow (Backstreet Boys, Robyn) og Jaakko Salovaara (Bomfunk MC’s, Darude).

Les også: Utvider for låtskriverspirer

Neste års hits
Fröder Standnes fra Bergen var en av disse.

På søndagens avslutningsfest på sushibaren KOS i Trondheim danser 20-åringen til nye låter hun og de rundt 50 andre nasjonale og internasjonale delegatene har komponert i løpet av helgen – cirka 40 potensielle landeplager i løpet av 48 intense timer.

De beste skal selges inn til artister i England, USA og Asia. Blir de brukt, slippes de sannsynligvis på markedet om et år.

De som kan få dette til å skje er bl.a. Pelle Lidell, A&R Executive for Universal Music Publishing Europa, Iris Choi, Creative Executive for Universal Music Publishing Group (UMPG) Korea, Nozomi Daikuhara, A&R for UMPG Japan og Hiromi Amano fra Avex Entertainment i Japan. De tilbringer alle kvelden med å danse, hoie og vifte med armene til lyden av 2013.

Med andre ord, det lover godt.

Les også: Song:Expo 2011 endte som vekkelsesmøte

“Hun med stemmen”
Låtskriverne har jobbet hardt, mange døgnet rundt. De er trøtte, men fulle av energi.

Salovaara står på dansegulvet i rosa onepiece og matchende solbriller, svaier og smiler. Crichlow tar mikrofonen fra kveldens DJ Paul Kennedy og beviser at det er han som har spyttet de kjappe Busta Rhymes-aktige rimene på en av de ferske låtene – til ellevill jubel.


Man trenger ikke minne Song:Expos deltakere på at musik ska byggas utav glädje. FOTO: Flickr.com/ Tempo Midt-Norge

Plutselig kommer rolige pianotoner ut av høyttalerne, og Fröder Standnes sin stemme fyller rommet. Det blir stille. Hele helgen har folk pratet om ”hun med den fantastiske stemmen”. Sangen som spilles har hun skrevet sammen med Torstein Kollevåg, også han fra den nasjonale campen, og Hugo Solis.

Den engelske låtskrivermanageren Kennedy gråter.

– This is so original, so unique. I’m in tears. Pelle, if you don’t sign this girl, I will!, roper han rørt, før han gir mikrofonen til Fröder Standnes. Hun får beskjed om å synge oppå sangen mens han spiller den en gang til. Gråten sprer seg rundt i rommet.

Etterpå ser også Fröder Standnes litt rørt ut idet Lidell gir henne en gråtkvalt klem som avsluttes med en lang prat.

Hva som ble sagt vil Fröder Standnes foreløpig ikke utdype, men det er liten tvil om at hun har høstet stor beundring og interesse hos personer som kan få store ting til å skje.

Les også: Martin Mulholland stjal fjorårets show

Føler og funker
Fröder Standnes begynte å skrive låter som 14-åring. Hun har gått på musikklinjen på Langhaugen vgs, og spilt småkonserter rundt omkring i Bergen. At hun plutselig snekrer låter sammen med de beste i bransjen har hun vanskelig for å sette ord på, men smilet forteller det meste.

– Det er råkult. Det er så mye stemning, så mye kreativitet, så høyt nivå, sier Fröder Standnes, som aldri har skrevet låter for andre før.

Oppskriften har hun likevel klart for seg.

– Du tar føle og funke og setter dem sammen. Det er ikke vanskeligere enn det!

– Hva ønsker du deg fra denne erfaringen?

– At jeg kan få muligheten til å samarbeide med fantastisk flinke og dyktige folk. Det er mange her som har gjort mange bra ting i musikkbransjen, men jeg føler jeg kommer så nært på dem. De blir på en måte bare mennesker, de blir venner. Og det føles veldig trygt og fint, det skaper en god atmosfære. Jeg ønsker å ha det. For når venner kommer sammen med talent – wow!

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Norges nye Stargate?
I løpet av helgen har hun bl.a. skrevet to sanger sammen med låtskriverduoen Kontaktor, som består av Daniel Wold og Marius Njølstad. Samarbeidet var så vellykket at de tre har bestemt seg for å fortsette og skrive sammen.

Wold og Njølstad sikret seg en plass på den internasjonale campen gjennom en Urørt-konkurranse. Mange har i løpet av helgen latt seg imponere av ferskingene, som i bagasjen har en pris fra The John Lennon Songwriting Contest samt en P3 listing med låten XO for Emilio. De har også vært og besøkt suksesshistorien Stargate i New York.

– Målet er å bli de nye Stargate, da?

– Ja, klart det, smiler Wold.

– Det er det vi går for, supplerer Njølstad.

De håper campen vil gi dem flere å skrive sammen med, og kanskje også en publishing deal.

Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev

Begge ønsker å kunne drive med låtskriving på fulltid. I dag jobber Wold som lydtekniker for Solveig Slettahjell og Tord Gustavsen, mens Njølstad går på musikkhøyskolen.

– Vi har ikke ennå det tempoet som alle som har holdt på i mange år her har, men vi merker at det ville vært innenfor rekkevidde i løpet av noen år, forklarer Njølstad.

En helg uten Googling
Under helgens første samling betrodde Wold at det nok var best å ikke Google navnene han skulle tilbringe dagene framover med. Det står han ved.

– Vi venter til vi kommer hjem, smiler han.

At samarbeidet, som ifølge Wold for to år siden ”begynte som et nachspiel hvor vi lagde beats og drakk øl”, skulle ende opp med en dansende Lidell hadde de kanskje ikke spådd.

Og at Lidell, som ifølge Kennedy er en av tre “top song-pluggers in the world”, svinger seg til takten – eller gråter – kan fort bety bra ting. Mye vitner om at helgen i Trondheim har ledet Fröder Standnes og Kontaktor inn på et bra spor.

Publisert:

Del: