Parergon 2006-2/www.yokoland.com

Verket utenfor verket – Parergon, ny rekke

Parergon er på god vei til abonnentenes postkasser, og i det nye tidsskriftet står musikkritikk i fokus. «Er vår tid fortsatt en kritikkens tid?», spør redaktør Emil Bernhardt i sin første leder: «Svaret er kanskje et innlysende ja, men blant annet etter medienes forhold til musikkfeltet å dømme, kan man til tider komme til å tvile. (…) Etter vårt syn er det likevel både viktig, nødvendig og interessant med en utforskning og utfordring av kritikkens språk og muligheter, gjennom et aktivt forhold til det som faktisk finner sted av kunstmusikalsk virksomhet i vår samtid». Her kan du lese hele Bernhardts lederartikkel.

Kalender

Av Emil Bernhardt, redaktør

Da tidsskriftet Parergon så dagens lys i 1997, ble det første nummeret innledet med følgende sitat:

Selv om det er mulig å fotografere en sigarett, er det umulig å fotografere røyking i seg selv. Problemet er ilden, ettersom ilden ikke egentlig er en ting, men en energi, en mobilitet, ergon, en kraft over tid. Et kamera stopper tiden og derfor kan det ikke fange bevegelighet. Hvis det ikke kan fange ergon, er alt som er igjen parergon. (Sitatet er hentet fra Richard Klein: Cigarettes Sublime, her sitert etter Parergon nr 1/1997).

At Parergon slik sett har sitt utspring i det umulige ved å beskrive nytelsen av en sigarett, viser til et grunnelement i tidsskriftets snart tiårige historie: den – bokstavelig talt – glødende idé, som tilsynelatende (og like bokstavelig) er tatt ut av luften. Fra starten i 1997 og i to år fremover, definerer Parergon seg selv på forsiden som alt fra en parentes, et korrektiv, en kalibrering, en negasjon, til en sivilisator og en tradisjon – alt i forhold til det såkalte norske musikkliv. Ved denne bevegeligheten får tidsskriftet også et innslag av (selv)refleksjon, og kombinert med det umiddelbare oppkomme av ideer, oppstår en særegen energi: Parergon blir nærmest fortløpende eksempler på den glidende overgangen mellom tenkning og verk, refleksjon og handling, realisme og utopi. Hva er innenfor, hva er utenfor, og hvor er egentlig verket?

Når Parergons nye rekke fra 2006 har som målsetting å bedrive musikkritikk, samt utforske mulighetene for slik virksomhet idag, skjer dette delvis i forlengelsen av denne tradisjonen. Det kritikkbegrepet vi vil forsøke å praktisere, skal forstås i videste forstand; som invitasjon til en åpen samtale, en samtale som er utforskende, reflekterende, fabulerende, anti-autoritær, herredømmefri. Men, som forfatteren Espen Søbye skriver i forordet til sin siste artikkelsamling; den herredømmefrie samtalen er en utopi. Like fullt er det gjennom å forutsette utopien at kritikken realiseres (Espen Søbye: Ord for ord, artikler 1986-2004. Forlaget Oktober, Oslo 2005).

Det gjelder altså å bevege seg, og våge å realisere utopien. Dette gjelder både for verket, den som leser, lytter eller betrakter, og naturligvis for kritikeren selv. Kritikken er ikke til for å fordømme, korrigere, begrense eller stanse – den er til for å starte, sette igang, holde oppe, holde i bevegelse.

Men er vår tid fortsatt en kritikkens tid? Svaret er kanskje et innlysende ja, men blant annet etter medienes forhold til musikkfeltet å dømme, kan man til tider komme til å tvile. Spørsmålet blir da i hvilke former og under hvilke betingelser en musikkritikk kan komme til uttrykk. Kanskje skjer det helt andre steder enn mellom to permer som disse? Kanskje finner samtalen om musikk – i den grad den finnes i det hele tatt – uttrykk i et annet språk en det som tradisjonelt har vært forbundet med kritikeren? Etter vårt syn er det likevel både viktig, nødvendig og interessant med en utforskning og utfordring av kritikkens språk og muligheter, gjennom et aktivt forhold til det som faktisk finner sted av kunstmusikalsk virksomhet i vår samtid.

I tiden som kommer vil vi derfor i større grad enn tidligere ta tak i konkrete hendelser, konserter, festivaler plateutgivelser, bøker osv, og forsøke å diskutere dem på en måte som yter dem rettferdighet og som forhåpentligvis belyser dem på nye måter. I dette nummeret kan du lese om en rekke konserter og arrangementer ved Borealisfestivalen i Bergen, en tysk musikkkritikers opplevelse av Happy Days Sound festival i Oslo, ulike konserter, musikere og verk, samt fyldige omtaler av CDer og bøker. I tillegg inneholder nummeret et utvalg av innleggene fra komponistforeningens årlige fagseminar i Åsgårdstrand, og redaksjonen takker Henrik Hellstenius på det varmeste for hjelp til innsamlig av dette materialet. I neste nummer vil vi bl.a bringe en grundig omtale av den østerrikske lydkunstneren Georg Nussbaumer, en bred dekning av Ultima-festivalen, i tillegg til omtaler av enkeltverk, CD-utgivelser og komponistintervjuer.

Videre er vi glade for å kunne tilby våre abonnenter to nummer av det svenske musikktidskriftet Nutida Musik, samt to nummer av det danske Autograf. Dette er resultatet av et samarbeidsprosjekt som vi vil gjennomføre forsøksvis i 2006, og som går ut på å samdistribuere nordiske musikktidskrifter. Ordningen er gjensidig, og innebærer at Parergon også vil få lesere utenfor Norge.

Jeg oppfordrer alle våre lesere til å komme med innspill og reaksjoner – grublende, fabulerende og fantastiske. På denne måten er det mitt håp og min intensjon at dette tidsskriftet også i fremtiden skal være og bli et parergon, et verk utenfor verket.

God lesning!

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.