Sandra Lied Haga (Foto: Promo/sandraliedhaga.com)

Sandra Lied Haga: Følsom og framoverlent CD-debut

Fryktløst repertoarvalg gjør fallhøyden stor, men Haga holder stand med Tsjaikovskij og Dvorak.

Kalender

Sandra Lied Haga
Tchaikovsky Rococo Variations Original Version
Dvorak Cello Concerto

Med State Academic Symphony Orchestra of Russia ‘Evgeny Svetlanov’, Terje Mikkelsen (dir.)
Simax

Å putte Tsjaikovskijs sjarmerende Rokokkovariasjoner op. 33 sammen med Dvoraks ømme Cellokonsert i h-moll er ingen spesielt original tanke. I cellorepertoaret er de to høyt elskede og særdeles romantiske verk, begge fulle av smektende melodier og elegant orkestrering.

Sandra Lied Haga, tidligere barnestjerne og konkurransemester, nå en av våre mest lovende unge musikere (hun var finalist i den europeiske Virtuos-konkurransen i 2012 og 2010, i tillegg til å ha vunnet en rekke internasjonale cellokonkurrranser og Equinors millionstipend), har rukket å bli 26 år. Nå burde jeg skrevet at hun spiller med modenheten til en langt eldre musiker, men sannheten er at den største styrken på Hagas første CD-utgivelse er nettopp ungdommeligheten. CD-debuten er spekket med pågangsmot og skinnende driv. Klangen er briljant og meningsmettet, og selv om orkesteret tidvis høres temmelig uinspirert ut, er dette åpenbart en musiker som vet hva hun vil.

Europeisk lengsel
Platens kjerneverk er Dvoraks Cellokonsert i h-moll, op. 104 (1895). Verkets omstendigheter setter stemningen: Dvorak, som på 1890-tallet bodde i USA, fikk et brev fra sin svigerinne med nyheten om at hun var svært syk. Josefina Kaunitzova hadde tidligere vært elev av Dvorak (og en romantisk interesse), og som en hilsen til henne flettet han inn i cellokonserten melodielementer fra én av hennes yndlingssanger, «Kéž duch můj sám» («Lasst mich allein»), Op. 82, No. 1, i konsertens siste sats:

«La meg være i fred i drømmene. (…) La meg være! Forstyrr ikke freden i mitt bryst med dine støyende ord.»

Bare to år tidligere hadde Dvorak fått fremført symfonien «Fra den nye verden», et verk fullt av referanser til afroamerikansk musikk- og urfolkkultur. Cellokonserten ser ut til å være preget av en tilbakevending til Europa, og inneholder langt mindre «amerikansk» påvirkning. Den ble den siste solokonserten Dvorak skrev, og hans eneste cellokonsert. Til gjengjeld står den som en av de vakreste romantiske konsertene.

Platecoveret til Sandra Lied Hagas debutalbum (Foto: Simax / Grappa)

Følelser og egenart
Haga har sans for romantikken. Etter orkesterets stormfulle åpning og lengselsfulle hornsolo i allegroen, lar hun cellostemmen nærmest springe inn på scenen i et selvsikkert «her er jeg!». Hun presenterer temaet kontrollert og pedagogisk, uten fakter eller unødvendig pynt. Like før man kunne tenkt at det hele var i tørreste laget, går hun over i et av de lavmælte, følsomme sidetemaene og viser at hun har den musikalske bredden som behøves. Teknisk er det heller ingenting å utsette – hun rister ut hissige oktaver og dobbeltgrep som om det var ingenting.

Adagioen er tilsvarende sangbar, og Haga og det russiske orkesteret behandler materialet som en skjør blomst, ømt støttende med en trygg, organisk puls og myke orkesterklanger som løfter melodien forsiktig opp og frem. Haga tar plassen uten å lage show av det. Hun former melodilinjene med omtanke og gir dem liv og kjærlighet.

Finalen, en forholdsvis rask Allegro moderato, kunne med fordel hatt mer nerve i orkesteret – her virker det som Terje Mikkelsen og det russiske State Academic Symphony Orchestra har latt seg rive med av flyten uten å vite helt hva de vil med den. Det er energisk og sprudlende, men mangler den illevarslende følelsen av at noe står på spill. Kanskje er det noe med balansen også. Haga ligger langt fremme i lydbildet og orkesteret fremstår ofte som lite annet enn akkompagnement. Cellisten gjør hva hun kan for å kompensere: Hun skjerper teksturen i cellostemmen og fyller opp med inderlighet, og det hjelper en del.

Åpent sinn
Denne ubalansen gjelder i mindre grad Tsjaikovskijs Rokokkovariasjoner, som står som et slags preludium på platen. Tsjaikovskij var en hengiven tilhenger av 1700-tallets musikk, spesielt Mozart, og Rokokkovariasjonene består av åtte variasjoner over et enkelt og elegant tema Tsjaikovskij skrev selv, i en imitert rokokkostil. Haga har valgt originalversjonen og fremfører den med en lekenhet som kler stykket svært godt.

Med et mindre orkester er samspillet mellom Haga og hennes medmusikere lettere å få øye på. Det hadde vært interessant å høre en noe tørrere versjon (pizzicatoklangene vaker i luften i mange sekunder og gir en litt seig stemning), men gjennomgående låter det rimelig friskt – dette er ikke musikk fra sjelens dyp, men heller en estetisk utforskning av musikalske muligheter innenfor en form. Haga, Mikkelsen og orkesteret møter den med et åpent sinn som gjør dette til riktig god lytting.

Svakhet som styrke
Sandra Lied Haga har en klang som griper lytteren fra første tone, og hun bruker den med omhu og selvsikkerhet. Men det er noe med selvsikkerheten som hindrer platen i å nå helt opp.

Hos Tsjaikovskij fungerer det godt, for her er grunnstemningen fremoverlent og positivt utforskende. Hos Dvorak er det mer å hente. Selv om både Haga og orkesteret er lydhøre for ambivalensen og følelsene i Dvoraks musikk, er det lengre mellom partiene der utryggheten får rå fritt. Det er dårlig gjort å sammenligne Haga med en cellist som Mtislav Rostropovic, men Haga er så talentfull at hun tåler det: Hos Rostropovic, som for øvrig også har Dvorak-konserten og Tsjaikovskivariasjonene på samme Deutsche Grammophon-plate (dirigert av Herbert von Karajan), fremstår cellostemmen langt mer usikker og søkende. Her ligger det en dimensjon som Haga i stor grad går utenom. I stedet velger hun den sterke stemmen: Følsom og fremoverlent krever hun plass og lytterens oppmerksomhet.

Det er et valg som viser henne som det supertalentet hun er – men det hopper også bukk over noe av det som gjør Dvoraks cellokonsert så menneskelig og gripende.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.