Stein Østbø (Foto: VG)

Museumsdebatten: VG-angrep på «Team Antonsen»

I dagens kommentar-artikkel på musikksidene til VG, trår Stein Østbø hardt til mot Marianne Antonsen. – Antonsen vil ha rockmuseet i Trondheim. Eller i Oslo, alt etter hvilken hatt hun bærer, raljerer Østbø. – «Vi i musikkbransjen» kaller de seg, Antonsens Allierte, en lakenhvit løgn som endelig har vakt reaksjoner, skriver den innflytelsesrike VG-skribenten, som nylig også kalte Fiskviks popopera-prosjekt et «virkelighetsfjernt nødskrik» og «et siste utslag av en desperat vendetta Fiskvik har kjørt overfor sine skarpeste meningsmotstandere i norsk platebransje de siste årene».

Kalender

Av Arvid Skancke-Knutsen

Stein Østbø var ikke nådig i sine karakteristikker av Sæmund Fiskvik og hans såkalte «popera»-alternativ i VG for fjorten dager siden. Den profilerte skribenten omtalte IFPI-direktørens Bjørvika-drøm som et rent forsøk på å sabotere Svein Bjørges grundig utarbeidede forslag om å legge det fremtidige rockmuseet til Grünerløkka, og fyrte av følgende bredside mot Fiskvik:

«Alle byer har lagt seriøse alternativer frem på bordet, men én by har plutselig fått sitt kandidatur utsatt for torpedovirksomhet fra det som paradoksalt nok skal være musikkbransjens mektigste mann, IFPI-general Sæmund Fiskvik», skrev Østbø, og fulgte opp med følgende kraftsalve:

«Sæmund Fiskviks forslag om et rock-museum i Bjørvika kan knapt kalles gjennomtenkt. Det vil bety en milliardinvestering som norske myndigheter neppe er villig til å hilse varmt velkommen allerede før de varslede opera-overskridelsene. Et kulturhistorisk museum er også på vei samme sted innen 2011. Når mener Fiskvik egentlig at Norge skal spandere på seg å bygge et rock-museum der også? I 2020? På Schous Plass kan museet stå klart for åpning nærmest gratis om halvannet år – i 2006!» hevdet Østbø, og fortsatte:

«Det smaker veldig vondt av denne saken, ikke minst fordi Fiskvik i alle intervjuer hilser Trøndelags-alternativet velkommen som det eneste rette i rock-museumsdebatten. Samtidig mener han altså at Oslo fortjener et «seriøst» forslag. I klartekst vil det si at han med ufint forsett forsøker å undergrave det allerede eksisterende Oslo-forslaget som hedersmannen – og altfor tidlig avdøde – Helge Gaarder brant slik for. Fiskvik skaper unødvendig splid der en hel by – og bransje – burde stå sammen.»

Østbø tok utgangspunkt i et påfallende ukritisk intervju med Fiskvik i Dagens Næringsliv, der IFPI-direktøren nokså uimotsagt fikk fremlegge sine planer om et kombinert konsertsted og opplevelsessenter i Bjørvika, samtidig som han ikke levnet Bjørges forslag noen mulighet til å nå opp i konkurransen.

Dette fikk bl.a. Østbø til å skrive følgende tirade, med klar adresse til Fiskviks mye omdiskuterte fortid i (ml)-bevegelsen:

«- Bjørge har null tillit i bransjen, fnyser Fiskvik i Dagens Næringsliv og avslører med det en virkelighetsoppfatning og en retorikk som har fulgt mannen siden den gangen den blodrøde brigaden han sto i givakt for på syttitallet, foreslo å forby sine medlemmer å eie en eneste rock-plate.»

I dagens VG er det Marianne Antonsen – som mange regner som Fiskviks nære medsammensvorne – som får det glatte lag av den erfarne VG-journalisten. Under overskriften «Team Antonsen» raljerer Østbø over Marianne Antonsens trippelrole i norsk musikk- og kulturliv – som styreleder både i GRAMO og GramArt, og som ambisiøs fylkespolitiker for AP i Østfold. Østbø tar her utgangspunkt i den betydelige vreden som motarbeidelsen av et rockmuseum i Halden har utløst i Antonsens eget hjemfylke, og mener at hun også har gått langt i å endre oppgavene til de to organisasjonene hun fronter.

«Som styreleder for både GramArt og GRAMO har Marianne Antonsen i en håndvending dreid disse organisasjonenes mål og funksjon fra å være rene serviceinstitusjoner til å bli mektige brikker i et storpolitisk spill om lokalisering av det kommende rockmuseet, ikke minst i forbindelse med Oslo-alternativet», analyserer Østbø.

Østbø påpeker også at enigheten i «norsk platebransje» ikke er så stor som Marianne Antonsen og Sæmund Fiskvik har likt å gi utttrykk for. FONO vedtok i sitt styremøte 8. februar at et kommende ABM-senter burde legges i Oslo, men ønsket samtidig å avvente utredning fra ABM/ og kulturdepartementet før man uttalte seg om seg om andre detaljer.

Enda klarere var den heller syrlige beskjeden fra Arnfinn Bjerkestrand i MFO, som i sin faste kommentarspalte på Musikerorg.no skriver rett ut:

«I motsetning til hva man kan ha fått inntrykk av i media, har MFO foreløpig ikke konkludert med hensyn til hvor et nasjonalt pop/rockmuseum og -arkiv bør ligge. MFO har dermed heller ikke sluttet seg til det syn som styreleder i vederlagsbyrået Gramo, Marianne Antonsen, til enhver tid måtte forfekte.»

De to kommentar-artiklene i spalten «Helt Stein» kan leses i sin opprinnelige sammenheng på disse undersidene av VG: «Moden for museum og «Team Antonsen».

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.