Indieselskapene står for det kulturelle mangfoldet
Men pengene går til majorselskapene. Hvorfor er det slik, når 90 prosent av utgivelsene er indie?
Lørdag arrangeres Indie Label Marked på Kulturhuset i Oslo. Markedet – som er sterkt inspirert av tilsvarende marked i London og Berlin – holdes for tredje år på rad.
Fono er arrangør. Formålet med markedet er å styrke så vel bransjeidentitet som å vise frem den store bredden indieselskapene kan by på. I forhåndsomtalen av markedet kommer det også frem at langt de fleste plateutgivelsene i Norge kommer fra indieselskap.
– Hvorfor er det slik at 90 prosent av alle utgivelser kommer fra indieselskap?
– Det har vel vært sånn veldig lenge. Indieselskap i Norge er de som produserer og utgir musikk i alle tenkelige sjangre. Det er stort sett indieselskap som står for det kulturelle mangfoldet i både i Norge, og i verden. Og dermed får man tall som dette, sier styreleder Larry Bringsjord i Fono.
Tallene reflekteres imidlertid ikke når det kommer til økonomien i musikkbransjen. Ifølge Bringsjord kan bildet nærmest snus på hodet.
– Rundt 80 prosent av pengene går til de multinasjonale selskapene og 20 prosent går til indieselskapene.
– Hva betyr da den store andelen utgivelser på indieselskapene for musikkbransjen?
– Det betyr veldig mye. De som driver indieselskap er ofte opptatt av spesifikke sjangre, og da innenfor alle sjangre. Uten dem ville vi ikke hatt kulturelt mangfold.
Dette betyr ikke at majorselskapene kun står for økonomiske muskler. De gir selvsagt også ut en rekke utgivelser, både på verdensbasis og her til lands, om enn ikke like bredt.
– I Norge har majorselskapene en langt snevrere utgivelsespolitikk. De er mer orientert mot hits enn indieselskapene. Majorselskapene her er aktive utgivere av mange gode og kjente norske artister, men de tar tak i få sjangre.
– Når indieselskapene nå har slik bredde, vil det kunne føre til noen endringer i fremtiden?
– Nei, tallene vil nok være ganske like i mange år fremover. Men det er mange indieselskap som sliter med økonomien siden strømming tross alt ikke gir inntekter nok til å drive fornuftig forretningsdrift for alle. Foreløpig har det ikke gitt store utslag i antall utgivelser og hva de faktisk utgir. Antall utgivelser er nokså stabilt.
Få Topp 50-utgivelser
Internasjonalt er tallene for indieselskapene langt hyggeligere sett fra en økonomiske vinkel. I følge de siste tallene fra Nielsen/Billboard har indie-bransjen en markedsandel på 35, 1 prosent. Dette er en betydelig høyere andel enn i det norske markedet. Årsakene er flere.
– Dette er komplisert ettersom en god del indieselskap har distribusjon gjennom majorlablene i Norge. Da regnes utgivelsene inn i majorenes tall. I tillegg utgir norske indieselskap lite av det vi i gåseøyne kaller kommersiell musikk. Det er et poeng å ta med.
– Indieselskap i Norge utgir veldig lite av det du ser på Spotify Topp 50 av sjanger. Hvorfor det er slik må folk få svare på selv. Jeg vet ikke svaret, men det er et interessant spørsmål hvorfor norske indieselskap gir ut så lite topp 50-musikk sammenliknet med andre land.
– Vet du noe om hvorfor det er anderledes i utlandet?
– Indieselskapene i Norge er ikke så fokuserte på hits, for å si det direkte. Det er de mye mer i andre land. Spesielt i nabolandene Sverige og Danmark, og selvfølgelig i England, Frankrike osv.
Ingen dans på roser
Administrasjonsjef Kristin Reitan i Kirkelig Kulturverksted mener det er skrekkelig gøy, men heller ingen dans på roser å drive indieselskap i dag.
– Utfordringen ligger i å organisere oss etter forholdene og utnytte beskjedne midler til å opprettholde utgivelsen av musikk med kvalitet. I alle ledd. Økonomisk er det selvfølgelig mye vanskeligere. Droppet i det fysiske salget veies så langt på ingen måte opp av inntektene fra det digitale salget for vår del. Det gode i situasjonen er at vi har et vell av muligheter til å markedsføre prosjektene våre. Her er det bare å brette opp armene, lære og ta i bruk mulighetene.
På spørsmål om hvorfor økonomien ikke reflekterer utgivelsesfrekvensen i bransjen viser Reitan til en blanding av støtteordninger som holder liv i dem som selskap, og det faktum at mange artister finanserer sine prosjekt med egne midler.
– Vi trenger en mer rettferdig avregningsmodell av strømmeinntekter. I tillegg er vi glade for alle gode støtteordninger som gjør det mulig for oss å holde på. FFUK, FFLB og Publiseringsstøtten er viktige faktorer i arbeidet vårt.
– Hvor viktig er det kommersielle for dere – altså hitpotensial når dere gir ut musikk?
– Hitpotensial er aldri overskriften når det gjelder valg av utgivelser hos KKV. Vi søker musikk som utfordrer, gjør klokere og som holder høy musikalsk kvalitet. Treffer vi et hitpotensial i forlengelsen av dette blir vi jo ikke lei oss av den grunn, det gir en mulighet til å nå enda lenger ut med musikken vår.
Det en selv liker
Kommersielle hit’er er heller ikke målet for Petter Flaten Eilertsen, som også skal ha stand under lørdagens marked. Han startet selskapet Synesthetic Recordings i 2000, Kassettkultur i 2009 og Lydbilde i 2013. Han er også aktiv som utøver og konsertarrangør.
– Jeg gir ut veldig mye sært, uten begrensninger på sjanger. Avant-garde, elektronisk, eksperimentell, progressiv og psykedelisk musikk, lydkunst og støy. Det kommersielle er hverken drivkraften eller motivasjonen. Det er ikke der jeg føler markedet ligger heller.
– Hva er motivasjonen?
– Jeg har bare lyst til å gi ut musikk som jeg selv liker. Jeg vil at flere skal få høre den musikken jeg liker, artister som jeg synes er bra, og som i en del tilfeller ikke har gitt ut så mye annet, selv om noen av artistene er litt mer kjente.
– Er det økonomisk bærekraftig per i dag?
– Ja, over tid er det det. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg selger ut en utgivelse med en gang, men på lengre sikt så går det meste i null, i hvert fall. Det er ikke sånn at man tjener noe særlig penger på å drive plateselskap. Det man får inn går inn i neste utgivelse. Man sitter ikke igjen med noe særlig overskudd, i hvert fall ikke jeg.
Endringer i markedet
I løpet av de årene han har drevet selskapene har han sett noen endringer i markedet. Det har blitt mer vinylsalg, og nesten umulig å selge cd’er utover sjangre som f.eks. jazz og samtidsmusikk, Kassetter har også blitt ganske populært igjen.
– Men selv om man selger vinyl har kanskje opplagene blitt mindre enn for noen år siden. Det er vanskeligere å selge mye om en ikke har noen store navn. Selv om vinyl er blitt veldig populært er det ikke sånn at du selger mange tusen av en tittel, det er snakk om noen få hundre.
Svaret på hvordan ta en større del av den økonomiske kaken vil rett og slett være å selge mer plater. Det å skru opp prisen er ikke noe alternativ, særlig ikke siden han mener å se at det er en kunstig høy pris på mange utgivelser som kommer i relativt store opplag.
– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor det er færre kommersielt orienterte indieselskap i Norge enn i nabolandene?
– Jeg tror kanskje det er en del som gir ut på indieselskap ikke er interessert i det kommersielle markedet. De identifiserer seg ikke med det, og i mange tilfeller ønsker de ikke være en del av det, fordi du må ta en masse hensyn og gjøre ting på en kommersiell måte. Det er det mange i Norge som ikke ønsker å gjøre.
– Vi har kanskje også en mindre tradisjon for å være kommersielle enn for eksempel Sverige, som har en mye større bransje og et annet nivå, der også indieselskaper fremstår som mer profesjonelle.
Ledige stillinger
Rådgiver for eksport og internasjonalisering
Music NorwaySøknadsfrist:07/04/2024
Instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap
UiOSøknadsfrist:21/04/2024
Undervisnings-konsulent
Musikk på Majorstuen - Barratt DueSøknadsfrist:08/04/2024
Kommunikasjons-medarbeider
Oslo musikkrådSøknadsfrist:02/04/2024
Business Manager – musikkøkonomi
Etna ASSøknadsfrist:05/04/2024