Bellman: Livet med musikken
Musikkbransjen er inne i turbulente og utfordrende tider. Da må også norske artister finne sin egen vei.
Arne-Johan Rauan er en norsk artist fra Larvik, som siden 2005 har jobbet med vakker og atmosfærisk popmusikk under navnet Bellman. Han fikk et gjennombrudd alt året etter, da han ble valgt ut som en av finalistene under Årets Urørt i 2006. Siden har han gitt ut bl.a. tre studioalbum, ett livealbum på DVD og et dobbelt remiks-album.
Hans foreløpig største suksess her hjemme er debutalbumet ”Mainly Mute” fra 2009, som nådde en 6. plass på VG-lista. Han har ellers vakt en viss interesse i bl.a. England og Danmark, og har blitt gitt ut på lokale selskaper i både Japan, Kina og Sør-Korea. Nå har han nettopp sluppet sitt tredje album, ”Melopoiïa”. Det er et gresk ord som betyr ”kunsten å sette sammen tekst, melodi og rytme”.
— Hadde du en oppvekst der det ble naturlig at du ble musiker? Og når var det musikken traff deg?
— Jeg er oppvokst i en musikkglad familie. Både min mor og far har først og fremst likt å lytte til musikk. Men det var faren min som lærte meg mine første grep og skalaer på gitaren, i og med at han selv spilte i band engang. Moren min har alltid vært glad i å synge.
— Var det spesielle artister eller låter som inspirerte deg til å bli musiker?
— Gjennom vinylsamlingen til foreldrene mine fikk jeg tidlig ørene opp for klassiske storheter som Beatles, The Beach Boys og selvsagt Elvis. Men jeg fattet også interesse for artister og band som Herman’s Hermits, Barry McGuire og Manfred Mann. Dette musikkuniverset har absolutt preget min egen låtskriving, og formet musikksmaken min.
— Smaken min kan nok kalles bred, men samtidig veldig spesialisert. Jeg henter inspirasjon fra mange forskjellige sjangere, og lar meg spesielt fasinere av andre utøveres evne til å skape rene følelser. Jeg vet også ofte veldig raskt om jeg liker en sang eller ikke. Jeg har noen uspesifiserte kriterium som må oppfylles for at en låt skal få slippe inn hos meg. Jeg ønsker selv å skape musikk og tekster som rører ved folk, og som kanskje igjen kan inspirere andre til å skape kunst i en eller annen form.
— Hvordan skriver du tekster og musikk? Er det ut fra inspirasjon, eller skaper du deg en arbeidsdag?
— For meg så består det å skrive en låt ofte av to etapper. Første etappe er den frie og kreative delen, som går på det å fange en melodi, tekstlinje, refreng eller en stemning. Dette kan skje når som helst og hvor som helst. Idéer kan oppstå ut i fra en samtale, en bok eller en film. Jeg bruker opptaksfunksjonen på telefonen flittig, og har etter hvert opparbeidet meg en anselig samling av skisser og idéer. Dette danner igjen grunnlaget for det videre arbeidet mot en ferdig låt.
— Den andre etappen er en mer ren strukturert arbeidsprosess, som går på å sette sammen og utvikle disse idéene og skissene. Dette kan ta alt fra én dag til flere år. Mesteparten av idéene blir aldri til en ferdig låt. Men når man føler at alt virkelig klaffer, og at en komplett sang er i ferd med å materialisere seg, er det en lykkefølelse få andre opplevelser som kan måle seg med.
— Er det vanskelig å skape seg en langvarig karriere som musiker?
— Noe av det første jeg lærte om denne bransjen, var at man bør velge sine samarbeidspartnere med omhu. Det er mange som mer enn gjerne vil være med opp, men det er ofte få som vil være med om det skulle komme en nedtur, slik det noen ganger gjør i musikkbransjen. Det er da man oppdager hvem sine virkelige venner er, og jeg har heldigvis vært meget heldig med mine nærmeste allierte. Det å ha tro på egen musikk er et viktig kriterium for å lykkes. Er det ikke lenger gøy, så slutter jeg.
— Etter at jeg signerte med mitt internasjonale management, har det blitt lagt en del konkrete strategier, som forhåpentlig vil gjøre at jeg utvide mitt musikalske nedslagsfelt ytterligere. Jeg ser for meg spennende, men også tøffe tider, med tanke på de utfordringene musikkbransjen står ovenfor.
— Du har jo opplevd en viss resonans i utlandet, og spesielt i Asia?
— Jeg har i de siste årene vært så heldig å få oppleve en økende interesse fra både Europa, og deler av Asia. Spesielt i Sør-Korea har musikken min truffet godt, og jeg har gjennomført tre turnéer der det siste halvannet året. Sør-Korea har en del likhetstrekk med Norge, både i topografi og klima. Forkjærligheten for det melankolske er også noe vi deler, og som jeg opplever at de setter pris på i min musikk.
— Låtene mine har blitt brukt i både TV-reklamer og sit-coms. Jeg har spilt for opp til 12 millioner mennesker gjennom TV-sendte konserter, og gjort konserter i både klubb- og festivalformat. Både plateselskapet og managementet mitt vil prioritere satsingen på det utenlandske markedet fremover.
— Ønsker du som musiker at det skal være en klar progresjon fra plate til plate? Eller går du for de best mulige versjonene av de låtene du til en hver tid har på lager?
— For meg så er det nok en kombinasjon av dette. Jeg skriver låter kontinuerlig, og vil alltid velge ut de beste låtene av dette lageret. Det er selvsagt i tillegg en del hensyn å ta, som for eksempel at albumet har en sammenhengende rød tråd, samt at det skal være en viss utvikling fra tidligere album. Jeg ønsker ikke å gjenta meg selv, men det er samtidig viktig for meg at Bellman skal være gjenkjennelig på platene. Slik som livet er i konstant utvikling, vil også utgivelsene ha en naturlig progresjon i en eller annen retning.
— Hva slags musikk skulle du ønske at du selv hadde skrevet?
— Det finnes mange låter som jeg skulle gitt mye for å kunne signert med eget navn. ”The Kiss” av Judee Sill fra ”Heart Food” i 1973 er én av dem. En forholdsvis enkel arrangert låt, men med en ekstremt tilstede og ladet vokal. Den får meg til å gråte hver gang. For meg, og sannsynligvis for de fleste, er sanger som virkelig setter seg, ofte forbundet med en spesiell hendelse i livet.
— En del av soundtracket til en seks måneders backpackerreise var albumet ”Souvlaki” av Slowdive fra 1993. Spesielt”Machine Gun” er en låt som har fulgt meg siden. En siste låt jeg vil nevne er E-Bow, fra plata ”( )” (2002) av Sigur Rós. Dette er også låter som i høy grad har vært med på å forme min egen låtskriving.
— Hvordan ser du for deg hverdagen om ti år?
— Jeg er overbevist om at jeg fortsatt vil skrive og fremfører låter. Å være musiker er for meg en livsstil som man til en viss grad velger, men først og fremst er. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten musikk.
— Og hva er den fineste komplimenten noen har gitt deg for musikken noen gang?
— Jeg får fra tid til annen mail og brev fra mennesker som har brukt musikken min til å hjelpe seg gjennom vanskelige og tøffe tider i deres private liv. Slike historier gjør inntrykk på meg, og gjør at jeg føler meg ydmyk.
Interesserte kan finne ut mer om Bellman på www.bellmanmusic.com.
Ledige stillinger
Rådgiver for eksport og internasjonalisering
Music NorwaySøknadsfrist:07/04/2024
Instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap
UiOSøknadsfrist:21/04/2024
Undervisnings-konsulent
Musikk på Majorstuen - Barratt DueSøknadsfrist:08/04/2024
Kommunikasjons-medarbeider
Oslo musikkrådSøknadsfrist:02/04/2024
Business Manager – musikkøkonomi
Etna ASSøknadsfrist:05/04/2024