Komponist og leder i Norsk Komponistforening, Synne Skouen, synes det er en hårreisende dårlig idé å slå sammen Spellemannprisene for elektronika og samtidsmusikk. – Vi er ikke en gang kakepynt på Spellemannshowet, vi er linselus, eller de upopulære ungene som man måtte invitere til klassefesten, for at de voksne ikke skulle bli sinte. Denne avgjørelsen er på ingen måte overraskende, vi har vent oss til å ikke regne med noen form for seriøsitet i forhold til de smalere genrene. Jeg klarer ikke å hisse meg opp over dette lenger, men jeg deler selvsagt holdningen til elektronika-folket, sier Skouen i en personlig kommentar.

Synne Skouen

Av Knut Steen

Den nye “fellesprisen” for samtidsmusikk og elektronika har fra før av satt sinnene i kok blant landets viktigste elektronika-etiketter: – Ved å gjøre dette tar man ingen av genrene, utgivelsene eller musikken på alvor. Når alt er redusert til show, kan det faktisk være det samme med hele prisutdelingen, sa Smalltown Supersounds Joakim Haugland til Ballade tirsdag. Haugland har tidligere fått medhold fra Tellé Records, Rune Grammofon, Norsk Blues Union, og nå også komponist Synne Skouen.

— Spellemannprisen har behandlet de små genrene stemoderlig i alle fall siden 70-tallet, så denne avgjørelsen er på ingen måte overraskende. Jeg har vært for lenge i gamet til å klare å hisse meg opp over dette lenger, men det er fint at de unge løvene og løvinnene sier fra, de mindre genrene fortjener like stor respekt som større. Men Spellemannprisen har jo aldri vært de smale genrenes pris, den har alltid vært platebransjens feiring av seg selv.

Men de smalere genre er jo også en viktig del av platelivet i Norge?

— Ja, selvfølgelig, men de har aldri vært viktige for Spellemann-ledelsen. Som et eksempel: I fjor hanket de inn Norges mest profilerte pianist, men klarte man ikke å sjekke flygelet før Leif Ove Andsnes skulle spille. Det klirret og klarret til langt uti fremføringen før noen kravlet opp i flygelet og fikk fjernet det som lå der, men dette er også helt typisk. De små genrene er kun til stede som kulturpolitiske alibi. Dette bidrar selvfølgelig til å gjøre hele Spellemannshowet mindre interessant for publikum, og mer beklemmende for de som vet at de egentlig ikke er ønsket, mener Skouen.

Hva bør de – etter din mening – neglisjerte genrene gjøre med dette?

— Det må man finne ut av selv, det ligger ikke til meg å mene noe om det. Men personlig synes jeg det er problematisk å føle seg som en uvelkommen gjest, som en av de upopulære ungene i klassen som bare er invitert fordi man må invitere alle. Min naturlige reaksjon på enhver slik sammenheng ville være å si at “dette behøver vi ikke være med på”. Man møter til Spellemannprisen for å være synlige, men når man kjenner at man ikke er velkomne som annet enn et kulturalibi, og stort sett blir invitert opp på scenen når flomlyset er slått av, er det kanskje like godt å la være.

Da Ballade snakket med Spellemann-kommitéformann Ole Edvard Reitan i fjor, medga han at det var en stor utfordring å ikke ha plass til alle prisene i et direktesendt show, slik det var i gamle dager.

Reitan sa samtidig at “Spellemannkommiteen,TV2 og Dinamo er veldig fornøyde med denne løsningen, Maratonsendingene er historie, det var slik TV så ut i gamle dager. Vi står virkelig bak denne måten å gjøre det på, og tar ansvar sammen for å lage det som kommer til å bli et superbra show med gode løsninger.”

Reitan avviste samtidig at man hadde noe som helst ønske om å kvitte seg med eller skyve unna musikkgenre utenfor populærmusikkfeltet.

— Vi er veldig glade for at vi representerer hele bredden av norsk musikk. Dette er vårt privilegium, og vi ønsker å bidra redaksjonelt til å få vist frem hele denne bredden på en god og verdig måte, sa Reitan.

— Det ligger en del realisme i at man ikke lenger har mulighet til å sende hele prisutselingen i en bolk, men det hadde vært mye bedre om Spellemannprisen bare kunne tone flagg, og si rett ut at det bare er populærmusikkgenrene de vil ha, slik de har vist oss i alle år.

Men hva er alternativet til Spellemannprisen for de genrene som ligger utenfor populærmusikken?

— Det er jo ikke noe alternativ til Spellemann. Alarm har tonet flagg, man vet at det er populærmusikk de bryr seg om, og det er helt greit. Men når Spellemann fortsetter å behandle de mindre genrene respektløst, er det kanskje like greit for de som føler det slik å forlate festen med respekten i behold – men det kan tenkes at plateselskapene ser annerledes på dette enn meg, sier Skouen.

Norsk Komponistforening vil ta stilling til Spellemann-saken på styremøtet førstkommende tirsdag.

Publisert:

Del: