Publisert:

Del:

Hvor mye musikk kan man formidle på 20 bilder og 6,40 minutter? I september arrangerte Nordic Music Days PechaKucha musikkspesial.

© Linn Carin Dirdal

– Jeg håper denne kvelden vil åpne opp for nye ideer, både for de som er profesjonelle og for de som ikke kjenner ny musikk fra før, innledet festivalkoordinator i Ultima, Sofie Ringstad.

I Oslo holdes PechaKucha-kveldene vanligvis på Norsk design– og arkitektursenter hvor folk fra alle kreative hjørner forteller om designideer, kunstprosjekter eller andre tema de er særlig opptatt av. I forbindelse med Nordic Music Days, som i år ble arrangert som en del av Ultimafestivalen, ble konseptet flyttet til Vulkan Arena med en egen PechaKucha musikkspesial torsdag 18. september.

Ringstad har vært med på å sette sammen kveldens PechaKucha, et ord som betyr ’babbel’ på japansk. Konseptet går ut på at hver foredragsholder får 20 bilder til rådighet, hvert på 20 sekunder, noe som gir korte, konsentrerte presentasjonen på 6 minutter og 40 sekunder. Reglene er laget for å hjelpe talerne å holde seg til poenget.

Lydturisme
– Det er et ukomfortabelt format, tiden går veldig fort, advarer PechaKucha-koordinatorene fra scenen, før kveldens første foredragsholder slipper til.

Engelske Trevor Cox er professor i akustikk ved Universitetet i Salford, og ga nylig ut boken ”Sonic Wonderland: A Scientific Odyssey Of Sound”.

– What about a holiday for your ears?, spør han og presenterer konseptet om lydturisme, om å reise for å lytte. Professoren forklarer hvordan sanddyner med god lyd ’burper’ når du trår på dem, og en stor del av de rundt 70 oppmøtte lærte, kanskje for aller første gang, om syngende veier da Cox spilte en smakebit av bilgiganten Hondas forsøk på å få en vei i California til å spille Rossinis William Tell Overture.

Cox rakk også å få med at han nylig satte Guinness-rekord ved å ta opp verdens lengste ekko på 75 sekunder i Inchindown oljetankene i Ross-shire i Skottland før det står ”Thank you” på lerretet i bakgrunnen – som er svenske Ragnar Berthlings signal til å entre podiet.

Berthling er en av grunnleggerne av SEKT, scenen for fremtidsrettet musikk og performancekunst, som startet i Stockholm i 1999. Mens bilder fra konserter og sammenkomster ruller i bakgrunnen, forteller han om hvordan et kollektiv med kunstnere gikk sammen om å lage et Berlin i Stockholm gjennom festivalen Sound of Stockholm.

I Disco Bay legger man fra seg all fornuft og virkelighet, forteller Arnbjörg María Danielsen
I Disco Bay legger man fra seg all fornuft og virkelighet, forteller Arnbjörg María Danielsen

 

6,40 minutter flakser av gårde, ”Thank you”, og det er kunstnerisk leder for Far North, Arnbjörg María Danielsen, sin tur. Foran storslåtte naturbilder fra Disko Bay på Grønland presenterer hun nettverket for samtidsmusikk og teater i nord, og forteller hvordan prosjektet Disko Bay Sessions samler samtidskunstnere på tvers av sjangere med spesielt fokus på å integrere og fremme musikere fra Grønland.

– Vi legger fra oss all fornuft og virkelighet, vi legger fra oss alt hierarki og utveksler ideer. Dere burde komme, men dere har sikkert ikke råd til flybilletten, avsluttet Danielsen til humring fra salen.

Klassisk på klubb
Kvelden fortsetter med engelske Nwando Ebizie, som forteller hvordan klubbkonseptet Nonclassical tar den klassiske musikken ut av konsertsalene og inn på mørke nattklubber. Mads Lindstrøm prater om EMS Elektronmusikstudion som senter for svensk elektroakustisk musikk og lydkunst siden 1964, mens Lars og Nikolaj Kynde presenterer prosjektet Tasteful Turntables, en forskning på forholdet mellom musikk og gastronomi. Klokken er nærmere halv tolv om natten da den engelske cellisten og kuratoren Lucy Railton avslutter sitt innlegg om London Contemporary Music Festival.

Nwando Ebizie forklarer hvordan Nonclassical tar den klassiske musikken ut av konsertsalene og inn på mørke nattklubber
Nwando Ebizie forklarer hvordan Nonclassical tar den klassiske musikken ut av konsertsalene og inn på mørke nattklubber

Kunstnerisk leder i nyMusikk, Anne Hilde Neset, var kveldens eneste norske representant. Hun syntes ikke formatet var spesielt ukomfortabelt, men påpeker at tidspresset krever disiplin og mer forberedelse enn vanlige foredrag.

– Dagen før hadde jeg en tre timers foredragsession, og det krevde nesten mindre forberedelse enn dette på 6,40 minutter!

Neset valgte å fokusere sin presentasjon rundt kontekstualisering av musikk med utgangspunkt i festivalen Off The Page – et prosjekt som Neset var med å starte som viseredaktør i det engelske magasinet The Wire. Festivalen har fokus på musikkritikk, audiokultur og soniske opplevelser, og ble i samarbeid med nyMusikk avholdt for første gang i Oslo i januar i år.

– Noen ganger er samtalen i baren om det som skjer på scenen mer interessant enn det som faktisk skjer på scenen, påpeker Neset fra scenen.

– Ikke stopp samtalen ved baren, bare husk å stopp og tenk.

Få toner
Off The Page er en av få musikkfestivaler uten musikk, og i likhet med festivalen var PechaKucha musikkspesial stort sett også toneløs.

– Jeg var fristet til å ta med 20 lyder til 20 slides, det ville vært en gøy ting å gjøre, fortalte Cox da presentasjonene var over.

I frykt for at resultatet ville bli for innfløkt, valgte han å holde seg til en mer tradisjonell presentasjonsform. Han var likevel en av få foredragsholderne under musikkutgaven av PechaKucha som spilte lyd.

– Jeg lærte noe om de organisasjonene som presenterte seg selv, og jeg lærte også at de har syngende motorveier i noen deler av verden

– Det var jo litt paradoksalt kanskje, ettersom jeg først og fremst er en vitenskapsmann.

– Hvordan fungerte dette formatet som en plattform for kunnskapsutveksling om musikk, synes du?

– Du får ikke særlig mye informasjon inn på seks minutter og 40 sekunder. Jeg kunne pratet minst like lenge om bare de gamle oljetankene, sier Cox, og forteller at han ser frem til å ta med seg opptaksutstyret til Emanuel Vigeland mausoleet dagen etter.

– Lærte du noe i kveld?

– Ja, jeg lærte hvordan man organiserer musikkfestivaler.

Neset tok også med seg ny kunnskap hjem, og var særlig begeistret for Coxs presentasjon.

– Jeg lærte noe om de organisasjonene som presenterte seg selv, og jeg lærte også at de har syngende motorveier i noen deler av verden fra Trevor Cox, som hadde en fantastisk presentasjon. Det var en underholdende kveld.

– Hvordan synes du PechaKucha som format fungerer når det gjelder kunnskapsformidling om lyd og musikk?

– Formatet fungerer ikke til mye refleksjon og invitasjon til intrikate utdypninger, men det er utmerket for prosjektpresentasjoner, sier Neset.

– For en elite
Ringstads håp om at de profesjonelle ville ta med seg ny kunnskap og ideer latet dermed til å ha bli oppfylt. Men hvordan opplevde de som ikke kjenner ny musikk kvelden?

Thea Vesterås har vært på PetchaKucha før, men syntes presentasjonene denne gangen gikk vel fort.

– Det er vanskelig å få med seg essensen, det er viktig at de som presenterer er spot on.

Hun får medhold fra Stian Wasrud.

– Konseptet er kult, men dette virket som det var for en elite, en egen gruppe, sier Wasrud.

Musikkspesialen var hans første PechaKucha, og han innrømmer at han syntes det til tider var vanskelig å få med seg hva foredragsholderne ønsket å formidle.

– Men jeg likte det første innlegget, det om at man kan finne musikk i omgivelsene.

Nordic Music Days ble avholdt 17. – 20. september i forbindelse med Ultimafestivalen og arrangeres av Norsk Komponistforening, som er en av Ballade.nos medlemsorganisasjoner. PechaKucha-arrangementet ble innledet med Simon Løfflers “C”, og avsluttet av Victor Lisinskis ”Intersecting Pulses”.