Ny rapport viser at scener for semiprofesjonelle musikere er mangelvare i Sverige.

Utsnitt av forsiden på rapporten "Vi fortsätter spela popmusik, men vi håller på att dö"

Rapporten «Vi fortsätter spela popmusik, men vi håller på att dö», laget av Musik- och kulturföreningarnas samarbetsorganisation (MoKS), Livemusik Sverige och Studiefrämjande, legges frem under South By South West-festivalen senere i uken. Den har kartlagt situasjonen for den svenske livemusikkscenen.

I rapporten kommer det ifølge Musikkindustrien.se frem at Sverige har god infrastruktur for å lære seg å spille et instrument og for begynne å spille og skrive musikk sammen med andre. Dette ivaretas av kulturskoler og studieforbund. Men etter dette første steget, stopper det opp. Rapporten peker på et tomrom mellom scener for amatørene og scener for profesjonelle musikere.

Gammelt kultursyn
Det påvises også en klar sammenheng mellom lav offentlig støtte til popmusikk, musikernes vanskeligheter med å livnære seg på egen musikk og et minsket livemusikktilbud. Årsakene til dette scene-gapet forklares dels med at kun et fåtall av landets kommuner gir støtte til populærmusikk, og dels med det som hevdes å være Sveriges rådende kultursyn.

– Musikalske uttrykke som har kommet til etter 1950 tas fortsatt ikke på alvor. Institusjoner og andre sjangre, som kunstmusikk, klassisk musikk og jazz har en lang tradisjon med offentlig støtte. Popmusikken likestilles med musikk som er populær, og musikk som er populær likestilles med musikk som er økonomisk lønnsomt. Det kan nesten ikke være mer feil, sier leder Joppe Pihlgren i Livemusik Sverige til Musikkindustrien.se

I tillegg kommer det at inntekter fra konserter ikke nødvendigvis tilkommer artister eller arrangører. Rapporten viser til at det for å drive scener i mellomsjiktet trengs ildsjeler som er villige til å legge ned mye ideelt arbeid, noe som gir vanskeligere kår for langsiktig utvikling og stabilitet.

Mer offentlig støtte
Rapporten etterlyser derfor en større offentlig satsing på scener for semiprofesjonelle popmusikere. En slik satsing hevdes å kunne gi så vel økonomisk merverdi til kommunene, som vekst i bransjen, og med det også gi et bredere kulturtilbud. I tillegg kommer sosiale faktorer som møteplass og musikalsk vekst for utøvere.

Publisert:

Del: