Etter ett år i øvingslokalet og de tre påfølgende som liveband, entret de norsk musikkliv for alvor i 2004 med sitt første album. Siden har duoen vært ettertraktet på konsertsteder og festivaler, og nå kommer de tilbake med sitt andre album. – Da vi startet å jobbe med “Melody Mountain” følte jeg et behov for å gå litt til siden i forhold til forrige gang; snu meg og se på noe annet, og teste noen andre ting, sier vokalisten. Så, hva har Leonard Cohen, AC/DC, Matt Burt, Prince, Joy Division, Kiss, Bob Dylan, Scott Walker, Depeche Mode og Sandy Denny til felles?

Susanna and the Magical Orchestra, © Promo

Av Carl Kristian Johansen

Deres rykende ferske album Melody Mountain kommer i butikken førstkommende mandag, lørdag står de på scenen Sjøsiden på Øyafestivalen. Det er to år siden List of Lights and Buoys, hva har dere jobbet med uttrykksmessig siden sist?

Susanna Wallumrød: – Da vi startet arbeidet med Melody Mountain følte jeg et behov for å gå litt til siden i forhold til List of Lights and Buoys…, snu meg og se på noe annet, og teste noen andre ting. Da vi startet å jobbe sammen i 2000 var det coverlåter vi begynte med, på akustisk piano og vokal. Vi ville tilbake til det utgangspunktet.

Morten Qvenild: – Første plate står for seg selv. Det føltes ikke riktig å bygge videre på den. Melody Mountain skulle egentlig bli en EP, men det ble ikke det fordi vi jobbet med en haug med låter og fant etterhvert ut at vi hadde et knippe versjoner som kunne settes sammen til en helhet, et album.

Coveralbum
Melody Mountain består altså utelukkende av coverlåter. Susanna Wallumrød og Morten Qvenild har stått ovenfor litt ulike utfordringer i prosessen med å jobbe disse inn i deres felles uttrykk. Susanna, føler du at du får uttrykt deg tilfredsstillende gjennom andres tekster?

— For meg dreier det seg mye om hva jeg synes er en god tekst, som jeg kan stille meg bak musikalsk. Det er ikke slik at jeg synes det er bare meg som lager bra sanger i hele verden. Det kommer an på om jeg kan legge en del av meg selv i det. Noen ganger kommer man ikke inn i materien, andre ganger funker det. Av hvilke grunner er ikke alltid helt klart.

Soundmessig bærer musikken på Melody Mountain preg av å være akustisk. Selv om Qvenild har brukt elektroniske instrumenter er den gjennomgående følelsen at dette er et akustisk album. Et skifte fra forrige gang vi hørte dem på plate.

Qvenild: – Vi har gått mer tilbake til akustiske instrumenter, og hatt fokuset på at de elektroniske instrumentene skal ha en akustisk følelse.

AC/DC og cembalo
Av instrumenter kan vi finne blant finne cembalo, orgel og piano, og arrangementene på albumet er minimalistiske varianter av ofte store låter som ”Enjoy the Silence” av Depeche Mode, ”Crazy, Crazy Nights” av Kiss og ”It’s a Long Way to the Top” av AC/DC. Disse rearrangementene har skjedd i fellesskap mellom Wallumrød og Qvenild.

Qvenild: – Det var skikkelig luringarbeid. Man sitter der med en låt man har et sterkt forhold til og skal prøve å gjøre noe fornuftig med den. Man skal redefinere den for seg selv. Da nytter det ikke å gjøre noe halvveis. Man blir veldig fokusert på å finne løsninger i forhold til den musikken vi vil presentere.La oss ta ett eksempel: AC/DC på cembalo?

Wallumrød: – Det er som du sier, ordene AC/DC og cembalo sammen er ikke nødvendigvis det første folk tenker på. Det er snakk om å ha en åpenhet om hvor man henter låtmaterialet fra. Vi har vært bevisste på å se bredt, og stilt oss selv spørsmål om det er noe vi kan gjøre med ulike låter. Det gjelder også instrumentvalg.

Qvenild: – Den ideen kom veldig fort, vet ikke hvorfor, men cembalo er veldig rock. Den har et trøkk og er veldig tydelig, nesten overtydelig, når man spiller på det og gjør opptak med mikrofonene veldig nært. Vi tenkte å ha noe tydelig og stramt, og det synes jeg det instrumentet passer til.

Utvalg
Da er vi over på utvalget av låter. Med unntak av Matt Burts låt ”These Days” finner vi nesten bare kjente og kjære låter. Utover de allerede nevnte finnes Prince, Joy Division, Bob Dylan, Leonard Cohen, Sandy Denny og Scott Walker på listen over låtskrivere på Melody Mountain.

Av disse kan man kjenne igjen ”Hallelujah” (Cohen), ”Love Will Tear Us Apart” (Joy Division), ”Enjoy the Silence” (Depeche Mode) og ”Fotheringay” (Denny) fra liverepertoaret den siste tiden.

Hva har dere tenkt når dere har valgt ut låtene?

Wallumrød: – Det er et ønske om å vise folk at det er noe mer i mange typer låtmateriale og genre enn man kanskje tror ved første øyekast.

Det er jo mange som mener det allerede, i kraft av at mye av materialet på “Melody Mountain” er veldig populært allerede?

Wallumrød: – Selv om mange kjenner disse låtene gjør ikke alle det. De som liker AC/DC liker antagelig AC/DC i sin opprinnelige form, vi håper jo at de kan like vår tolkning også. Kanskje kan til og med noen som i utgangspunktet ikke liker AC/DC også like vår versjon. Og det er litt av poenget; at en låt kan være mange forskjellige ting og ha forskjellig innhold. Det har noe med presentasjonen å gjøre, kanskje et gitt tempo eller energi. Ved å sette et annet fokus kan man høre andre ting ved låta.

Qvenild: – Vi kunne like gjerne valgt bare ukjente låter, men i denne prosessen dukket de kjente låtene opp rett og slett fordi de er bra. Det jeg håper på er at man kan oppleve låtene på en annen måte og det blir en ny opplevelse for lytterne.

Høydepunktet?
For undertegnede er tolkningen av ”Condition of the Heart” av Prince et høydepunkt på Melody Mountain. Den kan kanskje symbolisere både den innholdsmessige skjørheten og uttrykksmessige minimalismen som preger albumet. Tempo er krabbegir, klangene henger i luften, og vokaltolkningen er sterk. Det høres virkelig ut som teksten og melodien har kommet under huden på Wallumrød og Qvenild.

Wallumrød: – Jeg kan ikke si noe om hva teksten betyr for meg, for det vil gi låta en innskrenket betydning for lytterne. Men jeg kan si at en stor grad av ærlighet er viktig, og det kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Det er bare en følelse av at hele låta funker for meg, ikke bare teksten, men hele musikkstykket.

— Jeg hadde ikke hørt den før Øystein Greni (Bigbang) tipset oss om den da vi arbeidet med albumet. Prince sin versjon er ganske speisa, men det er det jo mange av tingene hans som er. Vi har laget en mer jordnær versjon, forsetter hun.

Qvenild: – Prince-låta var et helt nytt bekjentskap for meg også. Når vi kommer til Kiss var det jeg som ble oppmerksom på “Crazy, Crazy Nights”, men Susanna måtte overbevise meg om at vi måtte ta den med. Jeg hørte den på P4, og tenkte: ”Fy faen, det er en dritfin låt, men kan vi gjøre den?” Vi var litt der. Men man kan vel gjøre det meste bare man er ærlig på det?

Susanna and the Magical Orchestra spiller under Øyafestivalen førstkommende lørdag (Sjøsiden).
Melody Mountain slippes på Rune Grammofon den 14. august.

Publisert:

Del: