I en tid med stadig smalere musikktilbud satser Naxos som aldri før på klassisk musikk. I år har det kommet hele ti nye, norske utgivelser med bl.a. Einar Steen Nøkleberg, Håvard Gimse, Håkon Austbø, Oslo Filharmoniens Blåsere og David og Julie Coucheron. Ballade har snakket med repertoaransvarlig Reidar Mikalsen i Naxos Norway AS, som her forteller hvorfor selskapet ser seg nødt til å bruke utenlandske fremfor norske orkestre og studioer. Han er kritisk til utviklingen både media og forhandlersiden har hatt de siste årene, og mener ellers at fokuset på kjendiseri også preger den klassiske delen av Spellemannsprisen.

Naxos Norway AS er en av Norges ledende distributører av klassisk musikk, og representerer labeler som Naxos, Harmonia Mundi, Hyperion, Alia Vox, Opus 111, Glossa, Gimell, Telarc og BIS. I tillegg distribuerer selskapet også jazz og blues fra kjente etiketter som Concord og Telarc. Totalt representerer disse selskapene mer enn 23.000 titler.

— Spesielt fra årets satsing må vel nevnes Einar Steen-Nøklebergs fantastiske innsats både som arkitekt og utøver på de 5 albumene med Harald Sæveruds samlede klaverstykker, mener repertoaransvarlig Reidar Mikalsen. – Mange av komposisjonene er her utgitt på plate for første gang. Neste år kommer CD nr 6 som det definitive punktum. Disse utgivelsene ble for øvrig kjøpt inn av Norsk Kulturråd til fordeling på bibliotek og institusjoner i inn- og utland.

I slutten av oktober kom dobbelalbumet “Norske Klassiske Favoritter”, en samling med treogtredve av de mest kjente norske orkesterverk i nyinnspilte versjoner, med Islands Symfoniorkester og dirigent Bjarte Engeset. Mikalsen skulle gjerne ha gjennomført prosjektet med norske orkestre, men mener at våre hjemlige utøvere er i ferd med å prise seg ut av markedet.

— Vi kan kort sagt spille inn tre plater på Island eller i England, for hva det koster å produsere en plate her i Norge. Norske musikere priser seg ut, samtidig som også studioutgiftene fort blir langt større her hjemme. Jeg hadde ideen til dette prosjektet alt i 1994, og har underveis gått flere runder med både Bergen Filharmoniske Orkester og Oslo-Filharmonien – dessverre uten å oppnå noe gjennomslag. Med engelske musikere kan vi ha hele prosjektet i havn på to dager, mens det er vanskelig å komme under en ukes innspillingstid her hjemme.

Hittil har “Norske Klassiske Favoritter” solgt mer enn 10.000 eksemplarer i Norge, og det uten TV-reklame. Dette må sies å være ganske formidabelt i vår tid – særlig fordi dette altså er hva Mikalsen omtaler som “usminket klassisk musikk”.

— Vi hadde tre rettesnorer for albumet. Det skulle inneholde noen av våre internasjonalt mest kjente verker, og favne så bredt at det vekke nysgjerrighet for norsk musikk, også utover Grieg. I tillegg ønsker vi å presentere verk vi følte manglet i det eksisterende katalogtilbudet. Vi er ellers veldig stolte over å ha det vi tror er en verdensprenmiere på et nytt stykke av Svendsen, “Bryllupet på Dovre”. Vi byr ellers på en solid norsk musikkhistorie i omslagsheftet, skrevet av dirigent Engeset selv. Vi er fornøyd med 10 000 solgte på et par uker, men tror ikke det stopper der. Vi har lagt opp en større kampanje rundt denne utgivelsen, med innsalg til hver enkelt butikk, og tror fort salgstallene kan stige ytterligere.

Et annet av årets Naxos-album som har fått meget gode kritikker, er Håvard Gimses ferske Tveitt-album, “Klaverkonsert nr. 4 – Aurora Boralis/Variasjoner over en folkevise fra Hardanger”, som ble valgt til “Editor’s Choice” i Gramophone. Den anerkjente kritikeren David Hurwitz i “ClassicsTODAY” gir samme utgivelse toppkarakter 10/10 for artistisk kvalitet/lydkvalitet. Naxos har solgt mer enn 35.000 Tveitt-album de siste par årene, og har med det gjort Geirr Tveitts komposisjoner kjent på verdensbasis.

Her hjemme har det ikke vist seg like lett å få oppmerksomhet rundt titlene, noe som får Mikalsen til å komme med ytterligere et hjertesukk.

— Klassisk musikk omtales nesten ikke i norsk media. Jeg har følelsen av at den situasjonen bare blir verre og verre. Alle oppslag må selges inn med en “story”, og helst en kjendis i tillegg. “Norske Klassiske Favoritter” har bare fått to anmeldelser, selv om vi har sendt den ut til over 30 pressekontakter. I Norge har det også vært liten respons på Tveitt-serien, mens vi har fått strålende omtaler i bl.a. BBC Music Magazine, Classics Today og Gramophone. Men du kan etter min mening rette mye av den samme kritikken mot f.eks. Spellemannsprisen, som stort sett bare bytter på å sette fokus på de tre store, det vil si Andsnes, Mørk og Oslo-Filharmonien.

Også på forhandlersiden opplever kunstmusikken forverrede forhold. Ole Gjesvik i Musikkoperatørene hevdet som en del av en artikkelserie i Ballade høsten 2000 at det bare var igjen ti platebutikker som tilbød klassisk musikk med god hjelp og bredt utvalg i Norge i dag.

— Naxox AS er jo i en særstilling, i og med at vi har en abonnementsordring som omfatter 300-350 platebutikker og bokhandlere, og slik sett er sikret relativt god spredning. For fullprismarkedet er bildet mye mer komplisert, og klart forverret i forhold til for ti-femten år siden. Da kunne vi nå ut til 30 butikker, i dag stopper vi på litt over ti. I Bergen var det i sin tid fire gode utsalgssteder for klassisk musik, nå er det ett igjen. I Stavanger finnes det i dag ingen butikk med et tilfredsstillende utvalg – der må du til Sandnes. Også utvalget i Oslo har blitt mye dårligere, med mindre vekt på et godt klassisk tilbud enn tidligere, selv om du har positive nysatsinger som Aktiv Klassisk AS i Øvre Slottsgate.

Ballade spør Mikalsen om satsinger som det nylig avholdte MAGMA 2002 i Berlin kan være med på å løfte opp interessen for norsk kunstmusikk på et bredere plan.

— Det tror jeg kan bidra positivt, ja. Jeg var tidligere daglig leder i Musikkdistribusjon AS, som drev med en hel del eksport før Musikkoperatørene tok over markedet. Da det var en stor nordisk satsing i England tidlig på 90-tallet, førte det til at vi kom i kontakt med Grammophone, og bl.a. fikk dem over til Festspillene i Bergen. Ellers tror jeg også lokalt forankrede arrangementer som Risør Kammermusikkfest kan ha stor betydning – der har Leif Ove Andsnes og Lars Andreas Tomter gjort en svært god jobb med å nå ut med et arrangement av høy kvalitet.

Miklasen forteller at antall norsk utgivelser hos Naxos vil variere, men som regel vil ligge på fem til seks titler i året.

— Det har jo vært ganske ekstremt med årets Sæverud-satsing, som alene har utgjort fem titler. I tiden fremover planlegger vi å se nærmere på Grieg med Håvard Gimse som solist, og har alt satt av orkestertid til det. Også på den innspillingen vil vi benytte et utenlandsk orkester – det er som antydet billigere å sende solist og dirigent til utlandet, også fordi den tekniske delen av innspillingene faller langt dyrere her hjemme.

Blant de ferskere talentene i Naxos-stallen er søskenparet Julie og David Coucheron, som alt har passert 4000 solgte eksemplarer av albumet “Debut”, i tillegg til at David Coucheron nylig gikk hen og vant Prinsesse Astrids Musikkpris som beste fiolinst.

— Det er veldig hyggelig med slike tall for Julie og David. “Debut” er for øvrig også blitt kjøpt inn av den norske ambassaden i Washington i et antall av 800 i forbindelse med julen 2002, avslutter Mikalsen, som har jobbet i Naxos siden 1994.

Publisert:

Del: