Britiske aviser levner i følge NRK liten ære til Oslo-filharmonien, etter orkesterets opptreden under The Proms i slutten av august. – Previns engasjement i Oslo ser ut til å være et alvorlig feilgrep for orkesteret, som for ikke lenge siden ble sett på som et av de virkelig store, skriver John Allison i The Times. OFO-direktør Morten Walderhaug innrømmer overfor NRK at anmeldelsene har preget stemningen i orkesteret, men ønsker samtidig å avdramatisere det hele.

André Previn (Foto: Lilian Birnbaum / DGG (2001))

Av Arvid Skancke-Knutsen

Det er NRKs Midt I Musikken som har funnet frem til de britiske avisene, som denne gangen virkelig dypper pennen godt ned i giftbegeret. På NRK.no/kultur kan man nå høre utdrag fra omtalene av Oslo-filharmoniens konsert under The Proms 30. august.

— Det sentrale verket i konserten var enda en unødvendig fremføring av Previns sløvende nye fiolinkonsert, som Anne Sophie Mutter har forsvart så ivrig i alle intervjuer. Forståelig nok – ingen liker å få bryllupsgavene sine kritiserte – men her vil intim involvering virkelig være påkrevd, for ikke å finne det hele langt og retningsløst, skriver John Ellison i The Times, som også svinger øksen over Oslo-filharmonien generelt.

— Previns engasjement i Oslo ser ut til å være et alvorlig feilgrep for orkesteret, som ikke for lenge siden ble sett på som et av de virkelig store. I “Faunens Ettermiddag” av Debussy skrek den ellers så potente orkesterskapningen etter viagra, og i en bombastisk fremføring av Prokofjevs femte symfoni, hørtes de ut som et tredjedivisjonsband, hevder han.

Særlig vennligere er ikke tonen i The Independent, i følge Midt i Musikken:

— Et tallrikt publikum ble vitne til et stakkarslig syn. Det var litt av et sjokk å se en liten, skrøpelig mann entre podiet, og oppdage at ikke bare var dette den nye musikalske lederen for Oslofilharmonien, men også mr. Preview – herr forhåndsomtale, skriver Annette Morreau med dårlig skjult skadefryd, og fortsetter.

— Previn har ikke gjestet The Prom siden 1987, da han var sjefsdirigent for The London Symphony Orchestra. Han står fremdeles LSO nært, men de siste årene har det blitt tydelig at det er orkesteret som bærer ham, og ikke omvendt. Og nå ser det samme dessverre ut til å være tilfelle med Oslofilharmonien. Fra første verk var mønsteret klart: Previn, med nesen ned i partituret, gjorde lite bortsett fra å holde takten, snudde seg imellom for å sette inn gruppe musikere, eller grep til notestativet for å finne støtte. Formende? Glem det. Spenningsskapende? Glem det. Debussys erotiske tonedikt falt dødt til jorden, til tross for de kjøligste farger fra fine Oslo-blåsere. Prokofievs femte symfoni ble en haltende affære, haltende dirigert. Mariss Jansons en gang så fine Oslo Filharmoniske Orkester gjorde så godt de kunne.

Den nyansatte Filharmoni-direktøren, Morten Walderhaug, som inntil nylig ledet Musikkinformasjonssenteret, avdramatiserte i går slakten overfor NRK.no/kultur.

— Jeg tror ikke vi skal trekke noen entydige konklusjoner av dette. Previn har en historie i London, og han er ingen populær fyr der. Da vi spilte den samme konserten i Luzern like etterpå fikk vi strålende anmeldelse, sier Walderhaug, som samtidig innrømmer at slakten har preget stemningen i orkesteret.

— Det er ingen som forventer at Previn skal være sjefsdirigent for OFO for alltid. Men det er ingen tvil om at han har tilført orkesteret veldig mye. Det er avgjørende at orkesteret holder et høyt kunstnerisk nivå, og det gjør det. Jeg vet at musikerne mobiliserer sitt ytterste for at kvaliteteten skal være av det ypperste. Jeg tror ikke vi skal dramatisere dette mer enn nødvendig.

Prokofjevs femte symfoni var også en del av Filharmoniens åpningskonsert i Oslo Konserthus 26. august, og ble svært godt mottatt av bl.a. Ståle Wikshåland i Dagbladet, som kalte prestasjonene på podiet for “eksepsjonelle”, og Previns grep om orkesteret for “suverent”. Også Idar Karevold i Aftenposten var generelt begeistret over det orkesteret viste i åpningskonserten, men åpnet samtidig i en viss grad opp for noe av den samme kritikken som nå har slått ut i full blomst i britisk presse, gjennom å skrive:

“De store romantiske verkene fremføres med trygghet. Men det var et savn at ikke detaljene ble tatt tilstrekkelig hånd om. Det er Previns ansvar. Når små rytmiske og melodiske enheter blir lite poengterte og ivaretatt på ulikt vis, forsvinner sider av den musikalske oppdagelsesferden som pirrer lytternes nysgjerrighet og begeistring. Nettopp i det stykket har Oslo-Filharmoniens tolkninger tidligere vist et nivå som er blitt et varemerke for orkestret.”

André Previn fikk nylig forlenget sitt engasjement som sjefsdirigent ved Oslo-filharmonien med ytterligere ett år.

Publisert:

Del: