– Å kalle P4 en allmennkringkaster er like misvisende som å kalle Hitler en pasifist, sier Radio Nova i sin søknad om å ta over P4’s konsesjon for nasjonal kommersiell radiodrift. De ønsker også at kulturdepartementet skal betale inngangsprisen på 160 millioner. Andre tviler på at Novas søknad vil bli behandlet seriøst. – De har en snøballs sjanse i helvete, sier Dagbladets Andreas Wiese, mens P4s Ole Tom Nomeland betegner Nova & co. som “sjanseløse”.

Radio Nova-logo

Radio Nova, som i samarbeid med studentradioene i Trondheim og Bergen har sendt inn søkanden, bedyrer at den er ment seriøst. I et intervju publisert i studentavisen Universitas sår Nova-redaktør Christine Viland likevel en viss tvil om prosjektets gjennomførbarhet : – Vi ønsker virkelig å få til dette. Men om det ikke er så realistisk, er det desto viktigere å komme med dette utspillet. I dag er det ingen radio som ivaretar kulturmangfoldet. Hun mener at å la P4 beholde konsesjonen er “å erklære kulturpolitikken død”.

Hva påkrevde sendinger på samisk og nynorsk angår, sier Nova-styremedlem Kaare Bilden: – Har du noen gang hørt samisk på P4? Vi sender med dialekter fra hele landet, og vil ta kontakt med samiske utdanningsinstitusjoner. Vi kjenner akademia. og kan formidle vitenskap og kultur.

Den allerede nokså famøse Hitler-kommentaren er visstnok et eksempel på den profilen radio Nova IKKE vil legge seg på, i følge den samme Bilden: – Du kan kalle det en slags metakommentar, vi velger å være like tabloide som P4 som et eksempel på hva vi ikke skal være for medie-Norge.

Dette er søknaden Radio Nova sendte til Kulturdepartementet:

Oslo, 1. september 2002

Søknad om landsdekkende radiokonsesjon for studentradioene

Kjære kulturpolitikere. Len dere nå godt bakover og tenk over hvorfor dere egentlig har denne jobben. Er det for å dele ut radiokonsesjoner til de som kan betale mest mulig penger? Eller, er det fordi dere ønsker å være med på å styre medieutviklingen?

Er kulturpolitikken død?
Konsesjonene som er lyst ut gjelder for allmennkringkastingsradio. “Vi skal fortelle folk hva klokka er” er den uttalte ambisjonen til dagens P4, som har fått flengende kritikk fra allmennkringkastingsrådet. Studentradioene har derimot solid kompetanse og lang erfaring i å lage god, kunnskapsbasert, utfordrende og kreativ radio. Vi lager ekte allmennkringkasting slik ingen tradisjonelle kommersielle aktør tør, fordi de er mest opptatt av å produsere overskudd til eierne sine.

Tiltross for at dagens P4 har vært en pengemaskin har ikke overskuddet blitt brukt til å styrke programproduksjonen. Tvert i mot er staben skåret ned, mens en stor del av overskuddet har forsvunnet til utenlandske eiere.

En del forskere spør om kulturpolitikken er i ferd med å dø og heller går over til å bli næringspolitikk. Når det nå skal deles ut to nye riksdekkende konsesjoner bør den ene gå til Studentradioene. Slik kan dere som kulturpolitikere gi et klart nei på spørsmålet om kulturpolitikken er død.

Kulturelt mangfold i mediene
Mediesektoren preges av deregulering på alle fronter. Ny teknologi og sterke internasjonale selskaper leder an i en utvikling der en stadig større andel av medietilbudet rettes inn mot gjennomsnittspublikum. I Norge har vi de siste tiåra fått inn nye eiere i mediesektoren som stiller høyere krav til profitt etter at partipressa forsvant og kringkastingsmonopolet ble opphevet.

Disse endringene kan ha både positive og negative konsekvenser, men det vi ønsker å advare mot er en tendens til at alle tenker likt; opplag og rating er det eneste som teller. En slik utvikling vil på sikt føre til ensretting i medietilbudet, ikke kulturelt mangfold.

Studentradionene derimot, har nettopp mangfold som målsetning. Vi tør å stille andre spørsmål og å se verden fra andre vinkler. Vi jobber aktivt for å trekke fram nye stemmer. Vi bekjemper konformitet og tør å gå foran og utfordre der andre bare dilter etter.

Det vil være en skandale og en fallitterklæring for norsk kulturpolitikk hvis begge de utlyste konsesjonene går til tradisjonelle kommersielle aktører slik som dagens P4. Å kalle P4 for en allmennkringkaster er like misvisende som å kalle Hitler en pasifist.

Akademia fram i lyset
Formen i norske gjennomsnittsmedier er så kjapp og fragmentert at mange akademikere føler det ikke er noen vits å prøve å bidra med sine perspektiver, fordi de ikke for muligheten til å føre et helhetlig ressonement. Studentradioene er den medieinstitusjonen som har best nettverk inn i en av de aller viktigste kildebasene for norske medier: universitetene.

Vi trenger en arena der de som virkelig sitter inne med ekspertise på et felt kan bidra med sin kunnskap, i en passende form, tilrettelagt av journalister som også har akademisk kompetanse. Dette mangler den norske offentligheten i dag, og Studentradioene har lang erfaring i å vurdere og presentere vitenskap i en interessant innpakning.

Bunnsolid kompetanse
Vi som søker landsdekkende konsesjon er studentradionene i Oslo, Bergen og Trondheim. Til sammen har disse tre stasjonene over 50 års erfaring, over 200 medarbeidere, og sender pr i dag ca 24 i døgnet, program spekka med reportasjer, intervjuer og debatter. Studentradioene bruser over av kreativ skaperkraft og journalistisk kompetanse. Men pr i dag gjemmes vi bort pga dårlige rammebetingelser med begrensede perioder på rotete frekvenser, og de kommersielle aktørene får dominere nærradio eteren.

En felles profil med satsing på et vidt spekter av kultur, aktualitet, vitenskap og norsk musikk tilsier at Studentradioene burde få en landsdekkende frekvens. Dette vil også kunne forsterke det gode samarbeidet som allerede har eksistert flere år mellom studentradioene. Vi utveksler reportasjer og sendinger, og vil åpne for å ta med nye studentradioer etter hvert.

Vi vil også i sterkere grad samarbeide med aktører som er en del av studentradioenes nettverk. For å dekke minoritetsspørsmål vil vi bl.a. samarbeide med minoritetskanalene som sender på fm 99,3 i Oslo. Vi vil også samarbeide med pedagogiske enheter ved universitetene, livssynsenheter og samiske utdanningsinstitusjoner.

Finansiering
Denne søknaden er også en søknad om å få dekket avgiften på 160 millioner som er knyttet til konsesjonen. Vi anser at avgiften er beregnet på kyniske mediespekulanter som søker denne konsesjonene først og fremst for å tjene penger.

Vi er ikke en tradisjonell kommersiell aktør og alt overskudd vil bli investert for å forbedre radioene ytterligere. De økte utgiftene i forbindelse med landsdekkende sendinger vil vi tjene inn gjennom ikke-kommersiell reklame fra samskipnadene og offentlige informasjonskampanjer. Vår drivkraft er derimot ønsket om å lage god, mangfoldig radio, som bør nå ut til flest mulig.

Grip muligheten, vær kulturpolitiker!

På vegne av Studentradioene og Norsk Akademisk Radio Råd:

Ann Beate Tangen, Redaktør Studentradioen i Bergen, Fredrik Theodor Larsen, Redaktør Studentradioen i Trondheim. Christine Viland, Redaktør Radio Nova, Studentradioen i Oslo, Kaare M. Bilden, Styremedlem Radio Nova, Studentradioen i Oslo.

Publisert:

Del: