Roland Sandberg i STIM/Svensk Musikk er bekymret for at de nasjonale forvaltingsselskapene for opphavsrett kan miste mulighetene til å drive lokal kulturpolitikk. Bakgrunnen er forslag fra EU-kommisjonen som vil flytte onlinerettighetene ut av de nasjonale forvaltningsselskapene til noen få store, som skal gjelde for hele EU-markedet. Ifølge Sandberg vil da også inntektene gå til de store forvaltningsselskapene, og ikke til de nasjonale som nå. – Det kan bety at onlinerettighetene for det Europeiske markedet blir forvaltet fra München eller Paris, fordi de multinasjonale forleggerne plasserer sine rettigheter der, sier Cato Strøm, direktør i TONO.

EU-flagget

Av Carl Kristian Johansen

Hvordan vil EU-kommisjonens forslag ha innflytelse på TONO?

— Dette betyr ikke nødvendigvis så mye i overskuelig framtid, men strukturelle endringer vil skje. Dette handler særlig om forvaltningen av onlinerettigheter, der EU-kommisjonen i fjor høst kom med en rekommandasjon som omhandlet hvordan EU mener forvaltningsselskapenes virksomet innenfor EU/EØS skal innrettes .

— En rekommandasjon er et signal fra EU til medlemslandene som ikke er juridisk bindende, men hvis det ikke har virkninger kan et direktiv bli gitt senere, sier Cato Strøm.

Hva sier denne rekommandasjonen fra EU-kommisjonen?

— Bakgrunnen er at EU vil at Europa skal bli ett marked, der lisensieringen skal være grenseoverskridende. Det betyr for eksempel at iTunes ikke skal trenge å gå til hvert eneste land i Europa for skaffe lisens på det europeiske markedet.

— EU-kommisjonen har ment at markedet i USA har vært mer utviklet enn det europeiske når det gjelder onlinerettigheter, sier Strøm.

Det er også snakk om å flytte forvaltningen av onlinerettighetene til ett eller to store europeiske selskaper, hva vil det bety for opphavsmennene og TONO i praksis?

— Det sier ikke rekommandasjonen. Det som kan ligge i kortene er at EU-kommisjonen ønsker å gjøre lisensieringen enklere for de store brukere og store rettighetshavere som musikkforleggerne, EMI, SonyBMG, Universal, osv. Derfor ser nok forleggerne på muligheten for at rettighetene legges til store sentra, slik at de skal slippe å forholde seg til alle de nasjonale selskapene, sier Strøm.

Hva betyr dette i forhold til inntektene fra radio/TV, og inntekter fra platesalg?

— Det er for det første onlineområdet vi snakker om, de tradisjonelle områdene ligger fast inntil videre. Det tar lang tid å erstatte det fysiske markedet. Man kan se for seg at alle forvaltningsselskapene kan gi en paneuropeisk lisens. Det betyr i prinsippet at alle land, dersom de sitter på rettigheter, kan gi grenseoverskridende lisenser, og til mottagerlandets tariffer. TONO i Norge kan for eksempel gi en lisens til for eksempel iTunes som dekker hele EU/EØS-området, sier Strøm.

Hva med Sandbergs varsko når det gjelder TONO og søsterselskapenes mulighet til å forvalte sine nasjonale medlemmers inntekter i lokal kulturpolitisk øyemed?

— Det er TONO-selskapenes nasjonale midler Sandberg her tenker på, ikke selve vederlagsinntektene. Dette sier ikke rekommandasjonen fra EU-kommisjonen noe presist om, men han frykter vel at man ikke får fratrukket nasjonale midler på onlineområdet. Den frykten kan han ha rett i. Understøttelsen av den nasjonale kulturen vil kunne lide under det.

— Sandberg snakker videre om et Satement of Objection fra EU, som er et konkurranserettslig tiltak som EU-kommisjonen har rettet mot CISAC (den internasjonale føderasjonen for opphavsrettsforvaltere). Det retter seg mot en modellkontrakt som alle TONO-selskapene bruker når de gjør sine gjensidige avtaler. EU-kommisjonen mener at ordlyden i denne modellkontrakten begrenser muligheten for grenseoverskridende lisensiering, og med andre ord er eksklusiv for sitt eget territorium.

— Imidlertid er det viktig at klausulen ikke har blitt anvendt slik. TONO inngår grenseoverskridende avtaler som gjelder salg av onlinerettigheter i hele Norden. Videre tillater for eksempel TONO at Sverige inngår avtaler som omfatter kommersiell bruk av rettigheter i Norge. Dette viser at EUs eklusivitetskritikk ikke er berettiget, sier Strøm.

EU-kommisjonen sier også at TONO-selskapenes medlemmer må gis sjanse til å vandre over grensene og bli medlem i andre lands TONO-selskaper.

— Det praktiserer vi allerede, men TONO vil allikevel forvalte disses rettigheter i Norge på grunn av de gjensidige avtalene.

— Komponistene kan også selv forvalte sine rettigheter, men det viktigste er at de skal kunne vandre over landegrensenen. Det er for så vidt ikke noe nytt og har vært understeket av EU siden avgjørelser tidlig på 70-tallet. TONO har dette i sine vedtekter, sier Strøm.

Det vil si at det ikke betyr veldig store endringer i inntektsgrunnlaget til TONO som en følge av dette?

— Det kan bety at onlinerettighetene for det Europeiske markedet blir forvaltet fra München eller Paris fordi de multinasjonale forleggerne plasserer sine rettigheter der. De små nasjonene i Europa er bekymret for at dette skal kunne tyne nasjonale rettighetshaveres vilkår.

— Nå har dette kommet fra kommisjonshold og er ikke politikerdebattert i EU-parlamentet, det vil si at opphavspersonene og kulturinteresser fra små land ikke har blitt hørt enda. Det jobbes intenst blant komponistene i Europa for at deres røst skal bli hørt og tatt på alvor av konkurransemyndighetene i Brussel, sier Strøm.

Publisert:

Del: