Lars Mossefinn i Vestnorsk Jazzsenter er positiv til budsjettforslaget som gir hans institusjon en halv million kroner mer, men mener det rytmiske feltet henger etter.

Lars Mossefinn_bak (Foto: eget)

Av Carl Kristian Johansen

— Dette gjør at Vestnorsk Jazzsenter kommer opp i en statlig tilskuddsandel på lik linje med de andre jazzsentrene. Ut over det er det veldig mye indeksregulering for jazzen generelt, sier Mossefinn til Ballade, som gleder seg over økningen i Musikkensembleordningen fra 18 til 22 millioner kroner.

Tar man utgangspunkt i Samstemt mener Mossefinn like fullt at det rytmiske feltet generelt lider av et formidabelt etterslep.

— I tilskudd til det rytmiske feltet, altså jazz, rock og folkemusikk, har bevilgningene økt med 44 millioner i perioden til Trond Giske. Behovet er vel kanskje ti ganger så stort, det er snakk om et etterslep på flere hundre millioner kroner. Der har han absolutt en jobb å gjøre.

Tilskuddsordningene for arrangører og musikere økes med 2 millioner kroner til hver. Mossefinn hadde forventet mer, men mener at det må prioriteres om man skal få gjort noe på feltet.

— Kulturløftet må gå videre, og så må man ta den ubehagelige oppgaven det er å prioritere for å få gjort noe med etterslepet. Med denne takten vil man skrive 2050 før man er i mål, sier Mossefinn.

Blir etterslepet større med dette budsjettet, etter som opera og klassisk øker mye?

— Det blir feil måte å se det på. Man må se på behovet planene og ambisjonene for feltet. Dette må man betrakte helt uavhengig av bevilgningene til opera og orkesterselskapene. Hvis man forfordeler de som allerede har mye blir det bare småpenger igjen, mener Mossefinn, som mener helårsarrangørfeltet i jazzsammenheng nøkternt sett har behov for rundt regnet 75 – 80 millioner kroner.

Publisert:

Del: