Seks menn fra Stord og omegn revitaliserer en glemt folkemusikk-genre. De tradisjonelle sjøsangene fremføres med ny energi når koret Storm Weather Shanty Choir byr opp til saltvannssang. Korets leder Håkon Vatle utdyper i dette intervjuet mer om gruppen, genren og dens plass i norsk folkemusikk-historie. – Vi må få musikken ut! Ut til pubene, ut til folket. Hvorfor har irene klart dette, men ikke vi i Norge, undrer han. Under Folkelarm 2006 i Oslo vil det være mulig for publikum å oppleve den vokale sjøspruten på nært hold.

Storm Weather Shanty Choir_1 (Per Egil Larsen)

Av Bjørn Hammershaug

”Jeg fødtes uti Nordsjøen
en stormfull vinternatt,
mens stormen skreik i vantene
og far min sto ved ratt”

Slik lyder første vers av sjantien ”Den norske sjømann”, fremført av vestlandsbaserte Storm Weather Shanty Choir. Sjanti er betegnelsen på gamle arbeidersanger fra seilskutertiden, særlig brukt for å gjøre arbeidet lettere og mer motiverende for mannskapet ombord.

Ønsker å gi sangene en statusheving

Koret er blant de ytterst få her i landet som holder liv i denne ramsalte folkemusikktradisjonen med røtter langt tilbake i tiden. Storm Weather legger vekt på energi, innlevelse og trøkk med sine versjoner, og har en form som appellerer langt utenfor de tradisjonelle miljøene. Neste helg står de seks musikerne på scenen under Folkelarm i Oslo, sammen med blant andre Majorstuen, Adjagas, Tindra og Kvarts.

— Det er veldig stas at vi har blitt tatt inn i varmen, sier korets grunnlegger Håkon Vatle. – Ikke bare for oss spesielt, men for hele genren sin del. Da vi startet for 6 år siden var målet nettopp å gi disse sangene den statushevingen de fortjener. 80 % av landets befolkning bor tross alt langs kysten – Norge er en sjøfartsnasjon, sier Vatle med ettertrykk.

Sjantifanter på tokt

Håkon Vatle befinner seg i Stavanger. Sammen med medsanger i Storm Weather, Roar Kaldestad, er de to ute på en 14 dagers turné i regi av Rikskonsertene: ”To sjantifanter på tokt” besøker ungdomsskoler i distriktet. Vatle har et stort og varmt engasjement for denne egenartede musikkformen:

— Vi rekrutterer ungdommen til sjøens glemte kystsanger, sier en fornøyd Vatle, som har opplevd meget god respons blant de yngre med sangene. – Sjantier er en pedagogisk gullgruve for en skole som ønsker at barn skal synge mer. Her trenger man slett ingen vakker røst, men ”power”, og legger muntert til: – Sjømannssanger er bra for ungene!

Vatle snakker av erfaring. Han har hatt hyre på Statsraad Lemkuhl hvert år siden 1997 der han har prøvd ut disse sjømannsvisene i sitt rette element. For seks år tok han initiativet til å samle en gjeng unge menn fra Stord-traktene, med tanke på å bygge opp et kor. Denne gjengen skiller seg nok en del mye fra det mange forbinder med korsang. Som Vatle selv sier:

— Spør unge mennesker i dag hva de forbinder med sjømannskor, så ser nok de fleste for seg 90-åringer med pacemaker.

Med det berører han samtidig noe han er meget opptatt av, koret som brobygger mellom gamle tradisjoner og nye generasjoner:

Musikk av folket – for folket

— Vi legger opp til et veldig bra konsertshow med kraft og trøkk. De skal være publikumsvennlige, i betydning at publikum skal inkluderes. Vi har spilt på mange forskjellige steder, blant annet på by:Larm og på Mono i Oslo, og går inn i mange leire. Etter mitt skjønn er det dette som definerer folkemusikk; musikk av folket – for folket.

Kan du utdype litt mer om hvordan du anser Stom Weather Shanty Choir å tilhøre en norsk folkemusikk-tradisjon? Målet deres er jo blant annet å formidle denne “glemte” musikken som dere omtaler som en like viktig del av vår norske folkemusikk-arv som slåtter og stev.

— Det er akkurat det som er målet vårt. Vi ser oss selv både som forvaltere og fornyere av en musikalsk tradisjon. Det er noe vi er veldig opptatt av å ha som grunnelement. Det er klart vi må tilpasse oss et publikum i 2006, og da nytter det for eksempel ikke å dra en langdryg sjanti med 50 hele vers.

Uttrykket må tilpasses tiden, men i en genre som tradisjonelt har vært ganske konservativ er nok Storm Weather Chanty Choir for outsidere å regne. Håkon Vatle har klare formeninger om hvordan folkemusikken skal overleve i det 21. århundre:

— Hvorfor går folk ut for å høre musikk, spør han retorisk. – For å ha det moro, ikke sant. Vi må få musikken ut! Ut til pubene, ut til folket. Hvorfor har irene klart dette, men ikke vi i Norge? Si ”folkemusikk” til en ungdom så spyr de. Begrepet må få endret betydning, slik at de heller sier ”vow”.

Vatle er sterkt engasjert i det folkelige aspektet ved folkemusikken, det å gjøre musikken tilgjengelig for mange. – Den eldre garde tar folkemusikken sin seg til graven, sier han om elitistiske og lukkede holdningen som han mener har styrt mye av dette musikkmiljøet.

— Betydningen ligger jo i selve ordet: Folkemusikk skal være av og for folket, ikke av og for en liten elite. Det kan man heller kalle tradisjonsmusikk, som er vel og bra, men det er ikke folkemusikk.

Hva er grunnen til at sjøsangene ikke har fått den rollen som for eksempel slåtter og stev har blitt til del?

— Det er viktig å huske at mye av norsk folkekultur ble samlet i nasjonalromantikken. Man søkte etter det rent norske og romantiske, og da gikk man mot fjellenes slåtter, sier Vatle.

Den kystnære sangtradisjonen har aldri oppnådd samme status som innlandets folkemusikk. Det mener Håkon Vetle er en undervurdering av dimensjoner.

Sjømannen: den første sampler

— Dette er internasjonal folkemusikk, men det finnes også helt norske sjantier. Vi vektlegger å presentere sanger på både norsk og engelsk.

Det var først på 1860-tallet norske sjømenn tok i bruk det engelske ordet ”shanty”. Før den tid kalte vi det for ”oppsang”.

— Når forskere i dag reiser til Amerika for å finne spor av genuint norske, glemmes gjerne at det ble skapt noe på veien mellom Norge og Amerika. Den musikalske smeltedigelen skjedde til sjøs, der sjømannen var egentlig forløperen for den moderne sampleren. Han tok litt her og litt der i en vise, lånte litt fra emigranter og gjorde sangen salt kan du si.

— Kan du gi noen særtrekk ved denne stilformen?

— Et generelt kjennetegn er at ingen sjantimann sang den samme sangen helt likt. Det finnes utallige, gjerne hundrevis av forskjellige versjoner, tilpasset tid og sted.

Han fortsetter: – Melodien har lengre levetid enn den man finner på VG-lista, og den skal være fengende. Sangen består av en solosanger, der mannskapet kommer inn på refrenget. Tekstene dreier seg ofte om piker, vin og sang, og kan improviseres. De er gjerne grove, og ble tradisjonelt grovere jo lengre ut til sjøs man kom. Deres funksjon var jo å virke motiverende på mannskapet, ler Vatle.

En relatert variant er der mer sjelfulle ”frivaktvisene”. Disse ble spilt på båten i pauser mellom arbeidsøktene, og da hadde mannskapet større tilgang på instrumenter. – I tillegg til økt instrumentbruk, har frivaktvisene mer lengtende tekster. De blir ofte oppfattet som klisjéparodier, forklarer Vatle.

Det er ingen tilfeldighet at han virker meget skolert i emnet. Vatle har nemlig som førstemann i Norge tatt mastergrad i faget.

— På bakgrunn av denne kommer jeg med en bok/DVD som etter planen lanseres i april/mai 2007, kan han fortelle. – Første del av denne er mer et historisk perspektiv, der jeg ser på sjøfartens betydning for Norges selvstendighet. Andre del handler om sjantier, der jeg ønsker å vise hvordan disse kan bli brukt i dag.

Samler folk fra alle lag

Storm Weather Shanty Choir har gitt ut tre plater. Ballade lurer på i hvilken grad koret har utviklet seg siden debuten:

— Vi har spilt veldig mye siden vi startet opp i 2000, så det er klart at vi har blitt mye tryggere på oss selv. Førsteplaten var ganske ”basic” med lite instrumentering og en heller dårlig produksjon. På vår siste plate ”Let Us Be Jolly and Drown Melancholy” (2005) har vi fokusert mer på både instrumentering og produksjon, der vi får frem kraften og trøkket på en måte som vil trekke et videre publikum.

Vatle uttrykker håp om at sjantien vil få en økt anerkjennelse fremover, og viser til et nylig internasjonalt storprosjekt som dobbelplaten ”Rogue’s Gallery: Pirate Ballads, Sea Songs and Chantys” med blant andre Bono, Nick Cave og Antony. – Til og med Bruce Springsteen har en sjanti med på sin siste plate, sier en fornøyd Håkon Vatle om utviklingen.

Her i landet er det Storm Weather Shanty Choir som er den fremste representanten for denne noe underkjente genren, og i tillegg til egne utgivelser har de bidratt på Odd Nordstogas suksessplate ”Luring”.

De seks unge mennene i koret har en variert bakgrunn, med røtter i både svartmetall og visemusikk:

— Det viser vel at denne musikken kan samle folk fra alle lag, sier Vatle. – Vi har en vanvittig kjemi med full tenning på sjantier, og hovedgrunnen er vel rett og slett at de er sinnsykt fengende!

Avslutter Håkon Vatle fra sjøsprøyten i Stavanger. Vinden blåser med seg toner fra vest, med tiltagende kraft og saltvannspatos stiger sangen opp fra havet:

”Hei-hå for brenning og vær
På alle holmer og skjær
Den norske sjømann er
Et gjennombarket folkeferd!”

I tilegg til Håkon Vatle består Storm Weather Shanty Choir av Gisle Østrem (trekkspill og vokal), Roald Kaldestad (gitar/mandolin og vokal), Rune Nesse (perkusjon og vokal), Ronny Sætre (trekkspill og vokal) og Vidar Vedå (vokal).

Det er mulig å lese og høre mer av koret på deres hjemmeside. Ytterligere informasjon er å finne på siden til Folkelarm.

Publisert:

Del: