av:

Publisert:

Del:

INNLEGG: Levende musikk på utesteder er i ferd med å forsvinne, skriver musiker og prosjektleder David Genius.

David Genius
David Genius, © entertainment.no

Undertegnede har i år 30 års jubileum som utøvende musiker innen ulike genre. I løpet av disse 30 årene har jeg sett markedet forandre seg dramatisk, spillesteder og festivaler komme og gå, og fulgt med stillstand i honorarer.

For 2 år siden opprettet min bedrift Scandinavian Entertainment Service prisen ”Håndverkeren” som deles ut en gang årlig til en musiker som utfører ”musikkhåndverk” på en forbilledlig måte. Prisvinnere hittil er Geir Rognø og Svein Tore Hindenes. Disse er ypperlige representanter for den musikerstand jeg selv tilhører – vi som utfører vårt musikkhåndverk på steder og på en slik måte at mennesker skal få anledning til å oppleve levende musikk som en del av totalbildet på en hyggelig opplevelse. Vi spiller på striladans, puber, blues og jazzklubber, eventer og festivaler og andre steder der det frem til nå har vært naturlig å ha levende musikk som en del av tilbudet til publikum.

Orkesteret på vei ut
Som daglig leder i Scandinavian Entertainment Service har jeg også nå i 12 år drevet som hovednæring å produsere events for næringslivet og forsyne hoteller, restauranter og andre kunder med underholdning. I løpet av disse årene har jeg observert en dramatisk endring i forespørsler etter dansemusikk. Der det for få år siden var utenkelig å arrangere en bankett eller andre festligheter uten å ha et levende orkester, er det nå flere og flere som etterspør DJ’s.

På utelivsfronten i Bergen er det nesten ikke utesteder igjen som satser på levende musikk som en del av sitt tilbud til sine gjester. Banco Rotto har gått konkurs, Visekjelleren på Rick’s har blitt diskotek, Madam Felle varsler nedtrapping fra høsten. På Logen finnes ”Voksne Herrers Orkester” hver mandag, et fantastisk knippe musikere som virkelig kan underholde og utføre musikkhåndverk. Bergen Bluesklubb sliter med å få endene til å møtes. På Garage og Kvarteret avholdes det konserter som ikke henvender seg til det ”voksne” publikum. Scruffy Murphy på torget har foreløpig levende musikk fredag og lørdag, men ryktene svirrer om at også her skal det strammes inn.

DJ er kjekkere
I samtale med mennesker om dette er omkvedet etter hvert at det ikke lenger er interessant å høre ”coverband” fremføre musikk. ”det er mye kjekkere å danse til en DJ” sier de yngre. ”Vi går på de store konsertene og hører originalartister når vi vil høre levende musikk, og på diskotek når vi vil danse” er et annet utsagn.

Samtidig leser vi i Bergens Tidende at Bergenfest har lavere billettinntekter i år enn i fjor.

Verdien av levende musikk
Så hvor vil jeg med dette? Jeg ønsker å rope et varsko til myndigheter, restauratører og publikum. Det er på tide at det går opp for folk at et levende og mangfoldig musikktilbud fordrer at arrangører tør å satse, og at publikum stiller opp. Det fordrer at mennesker innser verdien av å ha levende musikere som skaper musikk der og da. Når mennesker i alderen 30-60 beklager seg over at ”det ikke finnes noe tilbud til oss” så oppfordres de herved til å faktisk stille opp for de stedene som tør å investere i levende musikere!

Storkonsertene tar alt
I vår region bor det kanskje 350.000 mennesker. Om vi skreller bort unge, gamle, uinteresserte, og andre som av en eller annen grunn ikke går ut, tipper jeg at vi som arrangerer ting i denne byen kanskje har en kundegruppe knappe 40.000 mennesker. Det er 2 konserter på Koengen det… Eller en og en halv på Brann Stadion.

Visst er det gjevt at Bergen har havnet på det internasjonale turnekartet, men når resultatet er at de fleste mennesker bare går på storkonsert, og ikke oppsøker lokale levende opptredener av ”håndverkerne” blir det et skremmende scenario for oss som lever i den delen av bransjen.

Øl-skatt?
For kort tid siden ble det lansert en ”øl-skatt” for at utelivsbransjen skulle være med å betale for underholdning, blant annet ifm Bergenfest.

At en arrangør som velger å legge sin konsert til et utested ikke skal få en andel av den omsetning som genereres av det publikum arrangøren leverer er etter mitt skjønn uheldig praksis, og uten at dette skal administreres av det offentlige oppfordrer jeg utelivet i Bergen med dette til å selv ta et initiativ til å dele overskuddet med arrangører. Hvor mye hadde disse stedene omsatt for dersom arrangører ikke hadde våget å ta risiko på å engasjere artister? Det er en ganske kynisk tilnærming fra utelivsbransjens side å ikke ta risiko og samtidig ikke belønne dem som faktisk leverer ”gratis” gjester til tappekranene. Noen steder er litt flinkere enn andre på dette da de bidrar til markedsføring og lignende, men dette kan bli adskillig bedre.

Som sagt, her bør bransjen selv ta et initiativ, før vi kommer dit hen at arrangører ikke lenger ønsker å ta risiko på å sette opp noe som helst.

Stor konsert, god butikk?
De fleste mennesker tror kanskje at det å arrangere store konserter på Koengen, i Vestlandshallen og tilsvarende er stor butikk for lokale arrangører.

Sannheten er at billettinntektene fra disse konsertene stort sett havner i lommen på artist og management. Når en arrangør selger 20.000 billetter til en konsert forsvinner som oftest mellom 80 og 90 prosent av disse pengene ut av Bergen. Det er av disse pengene det bør betales en avgift, og den avgiften bør tilfalle lokale arrangører og musikere som forsøker å skape noe i det små, som også slåss om de ca 40.000 tidligere omtalte menneskene, og som forsøker å nå ut til publikum med sitt håndverk.

La det koste litt ekstra å kjøpe billett til de store konsertene i Bergen, og la dette være midler som går til lokal levende musikk! Og la oss gå ut å høre litt levende musikk en gang iblant, før det bare er DJ’s og robotmusikk som omgir oss på alle kanter!

Innlegget er også publisert på mermonitor.no.