Sammen med Hundreårsmarkeringen har SIMAX gitt ut en CD med norsk nasjonalromantisk orkestermusikk. Michail Jurowski dirigerer Oslo-Filharmonien, og pianisten Sigurd Slåttebrekk og sopranen Isa Katharina Gericke er solister. Som flere av SIMAX’ siste innspillinger er platen spilt inn i 5.1-format. Ballade var på surround-demonstrasjon i et lite studio i NRK. – Jeg hører flere detaljer og tydeligere frasering når platen spilles av i surround, sa en fornøyd Sigurd Slåttebrekk, mens vi drakk kaffe og hørte på A-moll-konserten i fem kanalar.

Oslofilharmonien i Berlin (Magma 2002)

Av Hild Borchgrevink

Innspillingen er kommet i gang på initiativ fra Norge 2005, og Erik Gard Amundsen insisterer på at han ikke er redd for å ikke få pengene han er blitt lovet, for det er visst ikke snakk om så mange penger uansett. Etter å ha blitt kontaktet av Hundreårsmarkeringen, gikk SIMAX til Oslo-Filharmonien, og sammen satte de opp et program inneholdende orkesterverker av Grieg, Tveitt, Svendsen, Halvorsen og Sæverud.

Innimellom kveder Arve Moen Bergset noen av folketonene som musikken er bygget over. Hele platen åpner med bare Bergset, som synger ”Vélkomne med Æra” før Tveitts verk med samme tittel tar over. De fem høyttalerne som står rundt oss i Studio 18 på NRK får fram et rom rundt Bergsets stemme som vi aldri ville sagt var Oslo Konserthus – men det er det altså. Her må det være noe juks.

— Neida, forsikrer Amundsen. – Lyden er ikke bearbeidet på noen måte. 5.1 innebærer at opptaket er gjort med fem mikrofoner som går til hver sin separate kanal. To av mikrofonene står nær lydkilden, som vanlig, men så er det to som står lenger ut i rommet og tar inn lyden slik den høres ut her, og i tillegg er det en mikrofon som fanger opp de laveste bassfrekvensene. Dermed får man en helt annen romfølelse i lyden enn med et vanlig stereopar. Med bare stereo blir lyden flatere.

Han snur seg mot et panel og skrur Isa Gerickes Solveigs sang frem og tilbake mellom to og fem høyttalere, og forskjellen er fortsatt veldig merkbar. Så skrur han ned alt unntatt bassen, og Solveig forsvinner til fordel for en slags dub-versjon av Peer Gynts dypeste toner. Men når alle høyttalerne er på, ligner dette veldig på å være på en levende kammerkonsert.

Det eneste problemet er at man må være eier av et surroundanlegg for å få glede av det. Og det er ikke helt innen rekkevidde for menigmann, ennå. – Foreløpig er det fortsatt to formater, det ene for DVD og det andre – som vi stort sett bruker – SACD, forteller Erik Gard Amundsen.

Men NRK har bygget lytterom hvor de blant annet spiller inn lyttekonkurransene på radio, og her er det alt vi trenger.

— Må du tenke annerledes når du spiller når dere tar opp lyden på denne måten, spør vi pianist Sigurd Slåttebrekk etter å ha hørt første sats av Griegs a-moll, med en nydelig klanggjengivelse. Særlig er den merkbar i det høye registeret – Oslo-Filharmoniens fremragende strykere får virkelig glitre – og ikke minst i Slåttebrekks klaverspill.

— Nei, sier han først. Men så blir han og Erik Gard Amundsen enige om at jo, det er egentlig en forskjell. – For lyden oppleves nærmere på selve opptaket, og det er flere detaljer i den.

Så det betyr et finere utstillingsvindu for pianisten, men også at det ikke er mulig å gjemme seg.

— Jeg får prøve å la være å puste så mye, ler Slåttebrekk.

— Jeg synes jeg hører fraseringen din tydeligere, sier Amundsen. – Det er lettere å oppfatte hvordan du tenker linjer.

Sigurd Slåttebrekk er veldig fornøyd med å ha spilt inn A-mollkonserten. – Jeg har jo spilt den mangfoldige ganger før. Det er den de vil ha, det er den de kjenner ute i verden. Men dette er første gang jeg spiller den inn på plate.

Tror dere CDen kan bidra til å gjøre den mer ukjente norske orkestermusikken bedre kjent ute, lurer vi.

— Ja, det burde den kunne gjøre, sier Amundsen. – Jeg har hørt veldig mange eksempler på utenlandske orkestre og publlikum som blir svært overrasket over hvor mye fin orkestermusikk vi har som de aldri har hørt før. Johan Svendsens musikk, for eksempel, får flotte tilbakemeldinger fra utenlandske orkestre. Dirigent Jurowski har hatt flere aha-opplevelser under innspillingen. Men her har vi en innspiling av mye av denne musikken med veldig god kvalitet, så nå er det bare å sette igang og spre ryktet!

Foruten Solveigs sang og A-mollkonserten inneholder platen kjente godbiter som Halvorsens ”Bojarenes inntogsmarsj” og Sæveruds ”Kjempeviseslåtten”, men også mindre kjente, spenstige titler som Geirr Tveitts
”Harding-øl” og ”Langeleiklått”.

Publisert:

Del: