I EUs kulturministres rådsmøte i Brussel torsdag ble Stavanger og omegn utpekt til europeisk kulturhovedstad for 2008 sammen med Liverpool. – Stavanger, Sandnes og Rogaland har vist at en liten region kan tenke stort, også i europeisk målestokk, roser kulturministeren. Stavanger selv håper at deres arbeid skal kunne bli en modell for kulturbygging i regioner, i Norge og i Europa for øvrig, og har et svært ambisiøst sponsorbudsjett.

Stavanger Konserthus 2002

Av Hild Borchgrevink

Det er ikke gratis å bli europeisk kulturby, hverken økonomisk eller når det kommer til arbeidsinnsats. Stavanger opprettet et eget selskap med fotfeste både i Stavanger og Sandnes, som har arbeidet med kulturbyprosjektet i tre år før søknaden ble overlevert. I februar hadde juryen og kandidatene et møte hvor det ble stilt kritiske spørsmål til prosjektene.

Rent økonomisk innebærer EUs beslutning om å velge Stavanger som kulturby i 2008 et statlig tilskudd på inntil 100 millioner kroner. De tre regionale partene – Stavanger og Sandnes kommuner og Rogaland fylkeskommune – skal inn med 100 millioner, og de siste 100 millionene skal dekkes gjennom private tilskuddsparter og egeninntekter.

Innbetalingene vil strekke seg over seks år, fra 2004 frem til 2009. Sponsorer må altså innbetale penger ganske tidlig i prosessen, før de ser resultatet av investeringen. Fire hovedsponsorer skal etter planen inn med 3 millioner kroner hver i fire år, ifølge NRK Rogaland.

Mediadirektør i Statoil Hans-Aasmund Frisak sier til NRK at det må være et veldig profesjonelt arrangement for at Statoil skulle vurdere gå inn med penger. Oljeselskapet er foreløpig ikke spurt om å være sponsor, men Stavanger 2008 trekker nettopp fram oljeselskapene når de argumenterer for de høyt anslåtte sponsorinntektene.

” Sponsorinntekter, prosjektstøtte og andre inntekter kan synes høyt stipulert, men det er viktig å være klar over at regionens næringsstruktur er spesiell. På grunn av Stavangers status som norsk oljehovedstad har alle oljeselskapene sine norske hovedkontorer her.[…] Det gir et tilfang av selskaper som er betydelig større og har mer økonomiske ressurser enn regionens størrelse skulle tilsi, ” heter det på prosjektets nettsider.

– Det viktigste for oss vil være at de ansatte må føle at de får mye glede av det, sier Frisak. Sponsorsjef i Den norske bank og Vital, Jacob Lund, sa i mars at han fryktet at det ville bli vanskelig for Stavanger å skaffe 100 millioner sponsorkroner.til veie.

I et større perspektiv er tildelingen av status som europeisk kulturby til Stavanger et eksempel på hvordan regionale og lokale initiativer kan nå frem i EU-systemet. Norsk kulturpolitikk har på mange måter tradisjonelt vært basert på at man må jobbe seg til anerkjennelse på et nasjonalt nivå hvor så nasjonale systemer tar seg av internasjonal lansering. Riktignok måtte Stavanger skaffe seg regjeringens støtte, og det var formelt den norske regjeringen som i juli i fjor fremmet søknaden. Men initiativet til Stavanger som kulturby var lokalt og søknaden er utarbeidet lokalt. I søknadsarbeidet var det omfattende direkte kontakt mellom Stavanger 2008, EU og andre internasjonale rådgivere. Prosjektleder Ole Slyngstadli innhentet blant annet råd fra ham som skal lede den forestående evalueringen av hele Kulturby-ordningen i EU, Robert Palmer. – Vi var veldig ydmyke på slutten, sa Ole Slyngstadli til Ballade i forbindelse med leveringen av søknaden. – Det er kompliserte krav som stilles, og vi hentet inn vurderinger fra mange forskjellige mennesker nasjonalt og internasjonalt. Vi visste ikke hvordan det ville falle ut.

Stavanger 2008 samarbeider blant annet med Nasjonalgalleriet, Den norske opera og Nobelinstituttet. Men det er også et kjernepunkt i Stavangers søknad at regionens kultursatsning skal bidra nasjonalt og europeisk. Det er vår intensjon at dette ikke bare skal resultere i en regional grunntanke for fremtidig kultursatsning, men utgjøre en modell for kulturbygging i regioner, i Norge og i Europa for øvrig, uttalte prosjektlederne for Stavanger 2008 etter at den gode nyheten ble kjent i går.

Et eksempel på det siste er den internasjonale fredskonferansen ”Point of Peace”, som var et av punktene EU- juryen likte godt. Nobelinstituttet står som arrangør, i samarbeid med organisasjonen Worldview Rights. Begge er lokalisert i Stavanger – Nobelinstituttet gjennom Nobels Fredsprisvinneres Oppfølgingsfond. Deres ambisjon med ”Point of Peace” er å skape en permanent internasjonal møteplass for fredsprisvinnere og andre som arbeider for fredelig konfliktløsning. Point of Peace skal foregå annethvert år og består av fem hoveddeler: en internasjonal fredskonferanse, et internasjonalt kulturprogram, en internasjonal utstilling og messe for fredsaktører, kommunikasjonstiltak og en TV-overført konsert med kjente internasjonale artister. Som en del av det kunstneriske programmet vil det bli initiert samarbeidsprosjekter mellom Point of Peace og unge, lovende kunstnere fra fredsprisvinnernes land. Målet med det er å bruke kunst for å kommunisere mangfold og forståelse mellom mennesker, og for å markedsføre kunstnerisk utveksling mellom Europa og resten av verden. Blant kunstnerne som allerede er involvert, er britiske Antony Gormley, som har tilknytning til Stavangerregionen gjennom installasjonen Another Place – sine 23 sandblåste menn som stod utover i havet på Solastranden.

Mange av prosjektene i Stavangers kulturbysøknad skal på denne måten fortsette som biennaler eller permanente arrangementer og prosesser etter 2008. Noen starter også opp allerede i 2005 og vokser frem mot en hovedpresentasjon i 2008.

Blant annet på grunn av oljeindustrien er Stavanger en by med sterke internasjonale impulser. Ideen om Stavanger som en åpning mot verden er sentral i prosjekteringen av kulturbyprosjektet. Hovedtemaet er nettopp en åpen havn, ”Open Port”, og flere av underprosjektene spiller videre på denne tanken om kommunikasjon, integrasjon og forflytning. Blant annet heter to av underprogrammene ”ungdom og migrasjon” og ”Gjestfrihetens kunst”. Prosjektet om ungdom og migrasjon tar sikte på å gi unge mennesker grunnleggende kunnskap om fenomenet migrasjon, slik at de skal kunne se sammenhengen mellom utvandringen fra Europa på 1800- og 1900-tallet og dagens innvandring. Målet er at denne kunnskapen skal fremme dialog mellom ungdommer fra ulike europeiske kulturer og andre deler av verden (USA, Latin-Amerika, Afrika og Asia) og bidra til økt forståelse, åpenhet og toleranse mellom “innfødte” europeere og innvandrere til Europa.

Kulturbystatusen vil også innebære flere samarbeidsprosjekter med Liverpool, som er den andre europeiske kulturbyen i 2008.

Publisert:

Del: