– Plasseringen skulle i følge mange gjøre at Storåsfestivalen ville gå til helvete, men alt har klaffet perfekt. Vi kan gjøre så utrolig mer på bygda enn i en by, forteller festivalsjef og Gåte-frontmann Svenung Sundli henrykt. Han mener det er blandingen av det urbane og landlige som gjorde festivalens første avvikling til en suksess. – En del av de lokale var redde for at bygda skulle invaderes av en skokk halvgale urbane narkomane tullinger som kom til å fly rundt og rane folk, men det gikk bra det også, forteller Sundli på telefonen fra Storås.

Gåte, live, Gunnhild

Av Knut Steen

Storåsfestivalen ble markedsført som en festival som skulle “ta opp kampen med de virkelig store arrangementene i Norge og Norden. Med flammer, sirkus, gjøgling, natur, badestamper og camping skal deltakere og publikum få en opplevelse helt utenom det vanlige”, lovte festivalledelsen før første band var annonsert.

— Vi trengte et visst antall publikummere for å gå i null, forventet litt flere, og håpet på veldig mange flere. Det kom mer folk enn vi forventet, og mye mer enn vi trengte, så vi er utrolig fornøyde, sier Sundli. Men tallene vil han ikke ut med.

Plasseringen ved foten av den mektige Trollheimen i Trøndelag har vært svært viktig, i følge Sundli.

— Alle mente at plasseringen var det som ville gjøre at dette gikk til helvete – men avgjørelsen om å legge festivalen til Storås var tydeligvis både riktig og viktig. Vi kan gjøre så mye mer her ute enn i en by, forklarer Sundli:

— Skulle vi holdt denne festivalen i Trondheim, måtte vi ha stengt butikken klokken 2300, og det hadde vært utrolig mye vanskeligere å få gjort om ting fort. Campingen var overfylt allerede på fredag, og da hadde vi selvfølgelig et stort problem som hadde vært svindyrt eller uløselig i byen. Her ute tok det fem minutter før det var folk på plass, så vi fikk slått nye 50 mål. Da det gikk tomt for vann på campingen tok det fem minutter før det sto en traktor med en diger vanntank der – så var det problemet løst. Vi har hatt 450 mann på jobb under festivalen, med veldig lite frafall blant de frivillige. Veldig mange av dem har vært lokale, og de har gjort en suveren jobb, roser Sundli.

De to avlysningene la heller ikke noen nevneverdig demper på stemningen, skal vi tro festivalsjefen.

— Det er ikke mange som kan erstatte Mari Boine, så vi prøvde ikke så veldig hardt heller. Vi tok et par telefoner, men å få noen av hennes kaliber til å komme seg opp hit på så kort varsel viste seg å være umulig. At Equicez var en av headlinerne, som Dagbladet skrev, var feilaktig. Det virker som de er noen rotekopper, men jeg regner med at det er en god grunn til at de ikke stilte opp, sier Sundli leende.

Akkurat nå er han bare overveldende fornøyd med at alt gikk så bra.

— Politiet, naboene og publikum er fornøyde, og festivalapparatet har gått strøkent. Markedet skateområdet, hip hop studioet og campen fungerte fint, og vi har klart å møte etterspørselen etter både mat og øl. Transport til og fra festivalen har gått knirkefritt, de 15 utenlandske agentene som har vært her har gitt oss masse ros, og lyden har også vært kjempebra. Artister som har vært på Quart og Moldejazz tidligere sier dette er den beste festivalbehandlingen de har fått, og folk har hatt store områder til å slappe av på mellom slagene. Det eneste vi ikke tok høyde for var hvor mye det ville være å rydde opp etterpå, kvitrer festivalsjefen med hes stemme.

Det som gjør Storåsfestivalen spesiell er i følge Sundli en heldig blanding mellom byliv og det landsens ro.

— Her oppe handler det om å vise hvor man kommer fra, og være åpen. Vi har trukket mer lærdom fra verdensmusikkfestivaler enn fra pop-festivaler, og lagt veldig stor vekt på det utenom-musikalske. Badestranden, den erotiske sonen, skateområdet og grafittiområdet har vært viktige elementer i tillegg til camplivet og konsertene. Vi har også fått inn “rene” sponsorer, så her oppe er det ingen som løper etter deg med reklameprodukter.

Til tross for disse begrensningene og en avsidesliggende festivalplass har det vært lett å få inn penger og samarbeidsavtaler med næringslivet, forteller Sundli.

— Det har vært veldig lett, fordi vi har styrt unna standardoppskriftene. Skal man ha en avtale med Ringnes, må man igjennom 15 ledd med avgjørelser, og bruke masse tid med mennesker som ikke har noen lidenskap for det vi driver med. Mack skjønner lokale markeder, og vi kunne deale med ett menneske hele veien, som forstår at man ikke kan eksponere seg så voldsomt alle steder. Bygger’n hadde navnet sitt på skate-rampen de hadde bygget, og plagde heller ingen. Det er akkurat sånn vi vil ha det, sprudler Sundli, som også har nytt godt av kommunale midler til festivalen.

Og jada, det blir festival på Storås også til neste år.

— Før vi begynte hadde vi bestemt oss for at vi skulle bli en av de tre største innenfor dette segmentet i løpet av tre år. Det målet kommer vi til å fortsette å jobbe etter. Nå har vi også hele lokalbefolkningen bak oss.

– Mange var nok redde for at Storås skulle bli invadert av en skokk halvgale, urbane narkomane tullinger som kom til å fly rundt og rane folk. Andre trodde dette var en ren ungdomsfestival. Nå har vi tydelig bevist at ingen av disse mistankene stemmer. Han som laget campen har byttet ut brudebildet med Storås-akkrediteringen på peishylla, så det er ikke bare jeg som er utrolig fornøyd, lover Sundli.

Men noen hvile på laurebærene blir det ikke tid til.

— Nei, nå skal jeg snart i studio med Gåte, som skal gi ut ny plate. Så skal vi ut på turne, som kommer til å ta mesteparten av tiden frem til neste sommer. Men etter neste Storåsfestival kan jeg kanskje slappe av en liten stund.

Blant artistene som opptrådte på den aller første Storåsfestivalen, var Sidebrok, Quintrophenia, Seid, Big Bang, Gåte, Kaizers Orchestra, Ravi & Løv, Maria Solheim, Bøyen Beng, Dadafon, Schtimm, Lionheart Brothers, Fremmed Rase, Gatas Parlament, Lumsk og Turdus Musicus.  

Publisert:

Del: