Motoren i utvikling av nytt, norsk musikkteater må være scener som får offentlig støtte, sier produsent Karianne Jæger hos Scenekvelder AS. Teatersjef Agnete Haaland mener teatrene allerede gjør drajobben.

Teatersjef Agnete Haaland ved Den Nationale Scene i Bergen mener norske teaterscener allerede satser sterkt på nytt, norsk musikkteater, © Den Nationale Scene

Musikalprodusentselskapet som de siste årene har stått bak oppsetninger som My Fair Lady, Jul i Blåfjell, Annie, Billy Elliot the Musical, De tre Musketerer, Singin’ in the Rain, Les Misérables, Phantom of the Opera og Mary Poppins på Folketeateret i Oslo har i følge Jæger ikke økonomi til å satse på nyskrevne, norske stykker. Til gjengjeld mener hun at private scener kan bidra med å løfte fremtidige suksesser ut i verden.

– Det er ekstremt viktig at vi skriver ny norsk musikk for teater slik at den delen av kulturlivet også kommer opp på høyt internasjonalt nivå, sier hun.

Karianne Jæger, produsent hos sceneproduksjonsfirmaet Scenekvelder. Scenekvelder har hovedvekt på produksjon av helaftens musikaler, © John Andresen

Som Ballade skrev om i juni driver Musikkteaterforum et eget norsk musikalverksted med internasjonale mentorer, men ber samtidig teatrene om å tenke mer langsiktig for å løfte nye, norske stykker.

LES OGSÅ “Norsk musikkteater krever mer tid og penger”

Ansvaret hos institusjonsteatrene
Karianne Jæger slutter seg til og plasserer ansvaret hos offentlig støttede scener. Hun gir uttrykk for at det “dessverre er altfor stor risiko for en privat produsent å løfte frem en nyskrevet, norsk musikal”:
– Vi private er nødt til å spille de store titlene, som har stort publikumsnedslagsfelt og som er kjente.

Hun mener bransjen innser at en scene som Folketeateret ikke kan løfte nye stykker.
– Til gjengjeld er vi pådriver for å få Norge opp på internasjonalt nivå for produksjon av musikaler.

Det settes jo allerede opp ny norsk musikkdramatikk på norske teaterscener. Et eksempel på store satsinger er Hellemyrsfolket på Den Nationale Scene (DNS) i Bergen (mer om DNS under, red. anm.). Hva mener du som privat produsent at scener med offentlige penger bør gjøre?

– Det er ikke mitt ansvar å skulle fortelle de norske institusjonsteatrene hva de skal gjøre bedre. De må bare fortsette å satse på nyskrevne musikaler de har tro på, slik at vi kan utvikles som musikalnasjon også på dette feltet. Det er flott med Hellemyrsfolket. Mer av det på institusjonsteatrene! Det gir grobunn for fremveksten av flere flinke manusforfattere og komponister, sier hun.

Det er flott med Hellemyrsfolket. Mer av det på institusjonsteatrene!

Nedvurdert
Likevel mener Jæger at musikalen ofte nedvurderes i norsk teater.
– Det er dessverre en trend hos flere sentrale premissleverandører i norsk teaterbransje at man vurderer musikalen som sjanger som mindre verdt, men vi bør huske på at det er publikum vi lager teater for, og de høye besøkstallene hos oss og flere av institusjonsteatrene som setter opp musikaler, vitner om at publikum setter enormt stor pris på denne sjangeren.

På spørsmål om historier fra Norge kan være noe for West End svarer hun at musikalhistorien inneholder flere eksempler på at utypiske historier kan bli store slagere.
Next to Normal, med bipolaritet som tema, er et eksempel, ifølge Jæger.

Et nytt stykke med en historie som Mamma Mia tror Jæger imidlertid vil ha mindre sjanser på å slå stort an i 2019. Hun sier hun foreløpig har til gode å se et nytt, norsk stykke som har potensial for å nå bredt nok ut til å få plass i det kommersielle repertoaret.

Maner til mer samarbeid
Selv om det er institusjonsscenene som må ta jobben med å utvikle nye stykker, mener Jæger at private scener kan ha en viktig rolle å spille til å utvikle et nytt stykke videre.

– Men da må vi få til bedre samarbeid. Institusjonsteatrene må løfte dem fram og spille dem en stund. Men så kan de løftes over til oss for å bli satt opp igjen, og derfra kunne komme ut i verden, sier Jæger, som mener at blant andre Scenekvelders internasjonale kontakter kan bli en sluse for å nå ut med nye stykker.

Agnete Haaland: – Populært, men risikabelt
Musikaler er populære, men risikoen er stor. Det sier Agnete Haaland, sjef ved Den Nationale Scene i Bergen, når Ballade ber henne om å kommentere problemstillingene. Hun forteller at hun har bestilt en rekke nye musikaler og musikkteaterproduksjoner som teatersjef.

Hun understreker likevel at selv om musikaler er populært, så er det ikke gitt at et teater kan tjene penger på denne type satsinger.
Hellemyrsfolket (regi Johan Osuldsen, musikk Julian Berntzen, red.anm) er den største produksjonen teateret har laget, og også den mest sette. Det var et gigantisk løft, og vi er veldig stolte av resultatet.

Ressursene som måtte settes inn for å få det hele så storslagent som teateret ønsket, ga imidlertid ikke økonomisk gevinst.

– Vi må jo ha billettpriser som ikke blir så høye at folk ikke kan gå i teater. Vi har begrenset setekapasitet, og selv om vi hadde tatt mer kommersielle priser, hadde vi knapt tjent et øre på prosjektet, sier Haaland.

Opphaverne må jobbe ute i verden
Haaland mener norsk teater allerede bestiller mye musikkdrama. Men å få stykkene ut i verden er ifølge teatersjefen ikke en jobb for teatrene.

– Det er de skapende kunstnerne som har opphavsretten til verket, så det blir opp til dem å ta det videre. Vi kan bidra med dokumentasjon og ved å invitere inn interessenter til å se forestillingen, men det videre arbeidet må opphavsmennene/-kvinnene selv følge opp.

– Målet må være å lage relevante og knallgode musikaler for vårt eget publikum.

Hun understreker at hovedmålet må være å lage musikaler som fungerer godt her hjemme.
– Målet må være å lage relevante og knallgode musikaler for vårt eget publikum. Men det er selvsagt gledelig om de også kan bli en klassiker som spilles over hele verden.

Publisert:

Del: