– Det som denne gangen brakte meg til å fremføre kritikk av Ultima var ikke lesningen av festvalens program, men den mildt sagt forbausende lesningen av TONOs medlemsblad, hvor utdelingen av organisasjonens stipender blir bekjentgjort, sier Ragnar Söderlind.

Ragnar Söderlind sendte onsdag ettermiddag denne e-posten til Ballade, der han ønsket å presisere sine synspunkter i forhold til utspillet om Ultimafestivalen hos oss mandag:

— Det som denne gangen brakte meg til å fremføre kritikk av Ultima var ikke lesningen av festvalens program, men lesningen av TONOs medlemsblad hvor utdelingen av organisasjonens stipender blir bekjentgjort. Denne gangen var det snakk om store stipender, opptil kr.150 000, og man blir mildt sagt forbauset når man ser utvalget stipendkommiteen har gjort.

— For en som følger ganske godt med i det skapende norske musikkliv var dette merkelig lesning. En rask telefon til Norsk Musikkinformasjon bekreftet mine antagelser at flere av stipendiatene ikke har levert nye verk de siste årene til NMI, en av dem faktisk ikke de siste 5 år. Er det nok å være inne blant vennene i Ny Musikk og Ultima for å få stipend, eller bør man virkelig ha skapt noe?

— Sett i dette lys synes jeg Ultima og det den står for blir merkelig, og man leser festivalens program med helt andre øyne. At festivalen ikke synes det er interessant med komponister som ikke går i takt med samtidens musikalske hovedstrømninger viser dens manglende åpenhet.

Med hilsen Ragnar Søderlind

Publisert:

Del: