Star of Ash er et nytt prosjekt fra låtskriver og vokalist i metallbandet Peccatum, Heidi S. Tveitan. CDen “Iter.Viator”, som betyr “veien.veiføreren” er en stillferdig stemningsreise som det er lett å drømme seg igjennom. Samtidig kan den som tar seg tid til å lytte finne en dynamisk nerve krydret med en god dose helvetesild. – Det var viktig å gi både meg selv og lytteren rom til å fornemme fremfor å forstå, og heller dvele ved stemningene, sier hun til Ballade.

Star Of Ash 1 2002

— Prosjektet kom i gang på forslag fra Kris G. (- med etternavn Rygg, kjent fra Arcturus og Ulver, red.anm). Jeg hadde lyst til å gjøre en plate basert på de roligere momentene man kan spore innenfor Peccatum, og har hatt en god dialog med mange gode rådgivere underveis. Men dette er min plate, så det er jeg selv som har stått for alle avgjørelser, understreker hun.

“Iter.Viator”sin røde tråd er reiser og assosiasjoner. Lydbildet, som er mer enn romslig, gir lytteren mulighet til å drømme seg bort eller lytte aktivt til skiftende stemninger og tidvise kraftutblåsninger.

— Jeg hadde ambisjoner om å lage en “stille plate”, men dette forandret seg underveis i prosessen. Det som var viktigst for meg var å lage en plate som hadde “mye plass” til å dvele ved stemninger og de enkelte temaer, slik at de får en mulighet til å stå alene. Jeg har en tendens til å gjøre det for vanskelig for meg selv, så denne gangen ville jeg gi meg selv litt mer musikalsk rom, slik at stemningene kunne få synke inn. En sånn måte å lage musikk på gjør selvfølgelig at hvert enkelt tema må være solid nok, og det er noe jeg har brukt mye tid på. Jeg ser på meg selv som en slags “første lytter” – så hvis jeg ikke er fornøyd, er det heller ingen grunn til at andre skal være det.

Tekstene til platen har også vært en lang affære å skrive, sier Tveitan, selv om de hverken er mange eller lange. Ordene er destillert ned til det essensielle, i tråd med musikken. Men noen detaljtolkning av egen musikk vil hun ikke begi seg inn på:

— Å gi folk en pekefingeraktig fasit på hva musikk betyr synes jeg er en uting. Jeg har egentlig sagt det jeg vil si igjennom musikken, og selv om det er greit å være personlig, har jeg ikke noe behov for å dele ut biter av det som er privat for meg. Folk flest vil uansett klare å finne egne ting i musikken, på det nivået de velger å tilnærme seg den. Jeg kan si så mye som at temaene dreier seg rundt typebaserte, mytologiske skikkelser, og et forsøk på å beskrive det brutale med det vakre – og omvendt.

Dette er jo et kjent tema fra før renessansen?

— Javisst, men det fascinerer meg, og jeg har prøvd å tilnærme meg det på en usentimental måte, og i stedet ta innover meg brutaliteten – nettopp som noe vakkert. Smerte, pinsler og melankoli kan ha noe vakkert i seg, hvis man klarer å kvitte seg med innlærte svar og føringer, som forteller oss at det er “riktig” å reagere med sjokk og skrekk når vi møter noe som – i alle fall på overflaten – kan virke heslig. Det er gørr kjedelig å surfe på det selvfølgelige. Jeg er langt mer komfortabel med å gå et par omveier for å lære noe mer.

Navnet Star of Ash fant Tveitan inspirasjon til i den franske surrealismen, i et møte mellom det innholdstomme og det meningsfulle. Navnet skulle være enkelt, og mer til å fornemme enn å forstå.

— Jeg jobber veldig ofte etter en abstrakt fornemmelse, og har en følelse av hvor jeg ønsker meg. Det blir aldri akkurat slik jeg ville, så på den måten skyter jeg alltid utenfor mål. Allikevel føler jeg at jeg har lykkes med å skape en gjennomgående stemning, som er i nærheten av det jeg var ute etter.

Hva har du tatt utgangspunkt i stilmessig for å skape disse stemningene?

— Det har vært spennende å jobbe med lyd som kulisser, og trekke inn alt fra ambient og prog til elementer fra eksperiementell metal og rock. Det har blitt plukket litt av hver fra mange rare områder. Fordi jeg har gjort det meste av dette selv, ble den største utfordringen å samle alle de verktøyene jeg har trengt. I et band har man egne mennesker til å stille inn forsterkerne, finne de riktige samplingene og innstillingene på synthene – pluss alt det andre. Denne prosessen har vært morsom, utfordrende og frustrerende på samme tid. Det er godt å være ferdig, og føle at jeg har levert en god plate.

Om det kommer noe mer fra Star of Ash, i form av konserter eller nye utgivelser, er Tveitan usikker på:

— Jeg kommer til å fortsette å jobbe som jeg alltid har gjort: Jeg skriver det jag har på hjertet, så får man se hvor det passer inn etter hvert. Når det gjelder konserter, synes jeg lett det blir litt tynt med bare en plate i ryggen – men jeg er åpen for forslag hvis det er en happening med flere band på plakaten., sier Tveitan, som også varlser om nytt materiale fra Peccatum om ikke alt for lenge.

“Iter.Viator” kommer ut i Norge i midten av november, og lanseres i USA i januar.

Publisert:

Del: