DEBATT: – BFO mener at vi løser vårt oppdrag som en nasjonal orkesterinstitusjon på en bra måte, og vi har inntrykk av at KKD også synes det. Vi tar dette ansvaret vi har fått tildelt og akseptert meget alvorlig, skriver BFOs Sten Cranner i dette innlegget. Cranner mener at Asbjørn Schaathun i Norsk Komponistforening er utdydelig i sin argumentasjon og kommer med fullstendig irrelevante påstander om orkestrenes kreative bokføring over Kulturdepartementet i sitt forrige innlegg på Ballade.

Sten Cranner_2006, frontsize

Av Sten Cranner, administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester

Styrelederen i Norsk Komponistforening (NKF), Asbjørn Schaathun, startet denne debatten 22.6 med overskriften ”Grieg-markering uten norske komponister” – en god innledning på et viktig og bra debattema.

“Hvor er de 10 til 15 store bestillingsverkene som skulle vise hvor norske komponister står i forhold til Grieg i dag? Hvor er konsertene som virkelig speiler hva Grieg har betydd for den norske komposisjonsmusikken?”, skrev Schaathun.

På vegne av Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) tillot jeg meg i et debattinnlegg 25.6 å komme med utfyllende informasjon om BFOs samtidsvinkling og programmering i 2007 i forbindelse med Grieg-markeringen – en informasjon som tydeligvis ikke hadde tilflytt Norsk Komponistforening. Som en konsekvens av dette eller ikke, kan det se ut som om Asbjørn Schaathun i sitt siste innlegg 2.7. nå har sluppet det opprinnelige temaet og argumentasjonen rundt Grieg-markeringen – hvertfall for BFOs vedkommende.

Aldri fornøyd

Så i stedet for å diskutere videre rundt arven etter Grieg, får vi igjen presentert det ikke spesielt radikale eller overraskende temaet om norske orkesteres manglende innsats for den norske komposisjonsmusikken. Styrelederen og fagforeningsmannen retirerer til en annen, men velkjent skanse, begrenser målet og bytter ammunisjon.

Hvilket i og for seg er helt i orden for BFO – vi er gjerne med i den diskusjonen også; siste gang var i januar/februar i 2006 – den gang også på Ballade.no. Men det er altså en annen diskusjon – eldre og mer generell – og på den måten enklere enn debatten rundt Grieg-markeringen. Fordi man kommer aldri helt fram til hva som er ”nok” innsats. De facto må vi vel kunne anta at en fagforeningsmann aldri vil kunne bli fornøyd med tingenes tilstand.

Irreleveant

Det som denne gangen gjør debatten så avsporet og så lite formålstjenelig er at Asbjørn Schaathun bruker dette ene programmet – ”I Griegs fotspor”, som er ett av tre programmer BFO har satt sammen for å speile Griegs musikk i vår tid – som generelt eksempel på BFOs manglende innsats for norsk komposisjonsmusikk. Vår såkalte ”skryteliste” med hva vi anser som et spennende enkeltstående samtidsprogram i et Grieg-år – med en strålende cast av norske komponister (blant annet Thommessen) – tas ut av sammenhengen og slås i hjel ved å vise til hva som ikke er nyskrevne verk og hvor få minutter disse verkene varer.

Det han med en ironisk undertone kaller for ”låtprosjekt” misser han i farten at det er akkurat det det er – nemlig speilinger på Griegs egne ”låter” – Troldtog, Dovregubben og Sørgemarsjen. Avslutningsvis – innpakket av den for meg den ukjente, insinuerende, men uansett fullstendig irrelevante påstanden om orkstrenes kreative bokføring overfor departementet, snubler han igjen i sin egen argumentasjon ved å kalle kollega Knut Vaages verk ”Tjat”, for en concert-opener.

Insinuasjoner

Som BFO indirekte påpekte ved forrige debatt på Ballade.no, må det i en offentlig debatt kunne forventes at det gjøres en grundigere research og talldokumentasjon dersom påstander av dette kaliberet skal tas seriøst. Styrelederen i NKF begrunner ikke sine påstander eller tydeliggjør sin argumentasjon med statistikk – han insinuerer bare at orkestrenes statistikk til Kulturdepartementet (KKD) er manipulert eller feilaktig.

Da nytter det ikke å holde denne debatten på et forsvarlig nivå.

Siden BFO i forrige svar besørget all researchen om vår egen Grieg-markering, velger jeg denne gang å ikke liste opp BFOs statistikk til NKF. Den er ikke hemmelig og den er ikke noe vi ikke kan stå for – snarere tvert i mot – men denne gangen får NKF oppdatere seg selv. I BFO vet vi utmerket godt hvilke større norske verk vi har fremført for første, andre eller n-te gang de siste sesongene.

Vi vet hvor mange timer norsk musikk av nålevende komponister vi har spilt de siste årene, vet hvilke norske komponister vi har avtaler med om bestillingsverk for de kommende sesonger, og vi vet at 2 av disse har lange ventelister og at det dermed slett ikke står så ille til med de beste i den norske komponiststanden som NKFs styreleder skal ha det til.

Vi vet hvilken norsk, nålevende komponist BFO i samarbeid med BiT20 feiret jubileum for med en helt egen abonnementskonsert i vår Gullserie i 2006, og for hvilken norsk, nålevende komponist vi skal feire i 2007 på samme måte, og vi vet hvilken norsk, nålevende komponist vi brukte nesten to produksjonsuker på i juni i år for å spille inn en full portrett-CD på NKFs egen label Aurora.

Felles musikalsk arv

Selv om styrelederens innlegg indikerer at vi kan være helt sikre på at han ikke vet hva som står i orkestrenes tildelingsbrev, er vi altså usikre på om han vet disse andre tingene om BFO.

BFO mener at vi løser vårt oppdrag som en nasjonal orkesterinstitusjon på en bra måte, og vi har inntrykk av at KKD også synes det. Vi tar dette ansvaret vi har fått tildelt og akseptert meget alvorlig, og vet at dette ansvaret omfatter at den kunstneriske vurdering som ligger til grunn i valg av komponister må ha som mål å kunne frembringe musikk som kan videreutvikle vår felles musikalske arv.

Dersom NKF kommer med gode argumenter, sannferdige påstander og korrekt statistikk, fortsetter BFO – og sikkert flere av landets andre orkestere – mer enn gjerne denne debatten. Vi foreslår imidlertid at dette gjøres i et bedre egnet forum; at styrelederen i NKF på Ballade.no skyter høyt og lavt i et forsøk på å skremme eller skadeskyte noen blir lite konstruktivt, og jeg kan ikke se at det gavner debatten på noen måte.

Med vennlig hilsen,
Sten Cranner

Publisert:

Del: