– Vi oppfordrer herved Oslo kommune om å ta utfordringen fra Kulturmeldingen på strak arm, skriver Stein Olav Henrichsen, styreleder i Ultimafestivalen, i denne artikkelen. Han sier at samarbeidet med byens kunst- og kulturinstitusjoner og den brede representasjon av norske og internasjonale kunstnere gjør Ultima til noe unikt ikke bare i Norge, men langt ut over landets grenser. – Ultima er en moderne hovedstad verdig. Dette vil vi videreutvikle til glede for Oslo, og vi mener at festivalen danner et meget godt utgangspunkt for å bli Festspillene i Oslo, med forankring i tradisjonen og med blikket godt festet fremover, fremhever Henrichsen.

Aki Takahashi (JP) - Ultima 2003

Av Stein Olav Henrichsen, styreleder i Ultima

Når Ultimafestivalen går av stabelen med i underkant av hundre arrangementer over 14 dager, skapes en møteplass hvor kunstnere fra store deler av verden møter et voksende kunstinteressert publikum. Det skapes opplevelser i hele spekteret fra det dypeste alvor og finslepne intellektuelle til det tungt emosjonelle og forbannet morsomme. Refleksjon og inspirasjon blander seg med gode minner og nye bekjentskaper som det garanterte resultat.

Men Ultima er mer enn dette. Det unike med festivalen er at den i en relativt stor by som Oslo samler en betydelig del av det profesjonelle musikkliv og mye av kunstlivet forøvrig i et fokus på det ypperste av hva kunstmusikken og tilliggende kunstarter idag har å by på. Skapende og utøvende kunstnere innenfor et bredt spekter av nye og gamle uttrykksformer og sjangere fyller byens mange rom. Hva skapes ikke av nye relasjoner, ny kompetanse og ikke minst ny innsikt når store deler av hovedstadens kunstliv i møte med fremtredende internasjonale kunstnere samarbeider om et slikt prosjekt!

Det har vært interessant å følge utviklingen gjennom årene, hvor særlig de kunstinteresserte og de unges nygjerrighet stadig trekker flere med i festivalen som publikum eller utøvere. For Ultima driver ikke med publikumsfrieri. Kunstnerisk kvalitet av en standard som kunne vært presentert hvor som helst i verden ligger som ufravikelig premiss i Ultimas programsetting. Og det er denne kvaliteten, som selvfølgelig settes pris på av feinschmeckere og liebhabere, men som også annammes av den minst trenede, som skaper den attraksjon internasjonal presse reiser til Oslo for å skrive om. Få, om noen norsk festival, nyter så stor internasjonal oppmerksomhet og pressedekning som Ultima.

Interessen for ny kunst øker i Norge som i resten av verden, og er faktisk en av de såkalte globaliseringsfaktorer. For et lesende folk som nordmenn ville det være utenkelig ikke å lese samtidslitteratur. Vår tids forfattere er en selvfølgelig del av det litterære felt, og i det offentlige rom diskuteres samtidslitteraturen fritt og heftig uten engstelse for å bli definert som smal. Det er også helt naturlig å skille mellom god og dårlig litteratur. Vi ser den samme utviklingen innenfor billedkunsten. At en tilsvarende utvikling henger etter på musikkområdet skyldes nok i stor grad mangel på tilgjengelighet, og dermed kunnskap og forståelse.

Paradoksalt nok er det også mye vanskeligere å snakke om kvalitet innenfor musikkfeltet. All musikk, om den er aldri så kommersielt tilrettelagt og platt, mener seg å være kunst. Kvalitet i kunsten dreier seg selvfølgelig om håndverksmessige kriterier, men ennå viktigere er det grensesprengende. Med kulturhistorien som grunnlag og referanse brytes grenser for å skape ny innsikt og erkjennelse. Og det kan bare skapes gjennom kreativitet og kompetanse, som begge deler krever talent (10%) og hardt arbeid. Tenk bare på prestasjonen i et symfoniorkester. Hundre mennesker har spesialisert seg med individuell undervisning siden de var en neve store. De bruker sine instrumenter, ofte flere hundre år gamle, i en musikkform hvor man aldri blir utlært i interpretasjon. Den nødvendige kunnskap og ferdighet er overlevert fra individ til individ gjennom mange hundre år, og den beinharde konkurransen for å få en stilling i et profesjonelt orkester foregår alltid med utøvere fra hele verden på startstreken.

For å gi nok et bilde av den menneskelige innsats som ligger bak utviklingen av symfoniorkesteret: det lille tre-centimeters trestykket oboistene skaper lyd med og som de har laget selv, er analysert i et ukjent antall doktoravhandlinger. Det samme kan stort sett sies om hver minste detalj på hvert eneste instrument. Etter alt dette måles man på evnen til samspill og kollektive prestasjoner! Har menneskeheten skapt noe mer vidunderlig komplisert? Dette er kultur i ordets egentlige forstand.

Det er viktig ikke å glemme at vi er en del av et internasjonalt samfunn i en flere tusenårig sivilisasjon hvor utvikling og opplysning ligger uadskillelig til grunn for den velstand og det menneskeverd vi nyter godt av idag. Vi har et ansvar for å videreføre kulturhistorien. Bare slik vi kan ta vare på vår egen kulturarv. Derfor er kvalitet og ny skapning viktig, og ikke minst er kontakten med det internasjonale samfunn helt avgjørende. En kunstform som ikke har noe å bidra med overfor et internasjonalt publikum, har heller ikke relevans hjemme.

Ultima er en viktig arena i dette perspektivet fremover fordi den internasjonale dimensjonen er tungt tilstede, kvalitetskriteriene er funda mentale og nyskapning er selve formålet. Ultimas arbeid har allerede gitt kunstnerisk og kunstpolitisk konsekvens internasjonalt i tillegg til at en lang rekke norske kunstnere, skapende så vel som ut øvende, har fått mulig heten til å samhandle med de mest spisskompetente miljøer utenfor landet. Derigjennom har de hentet uvurderlig kunnskap hjem til det norske samfunn. Festivalen danner dermed et meget godt utgangspunkt for å bli Festspillene i Oslo, med forankring i tradisjonen og med blikket godt festet fremover. Det etablerte samarbeidet med byens kunst- og kulturinstitusjoner og den brede representasjon av norske og internasjonale kunstnere gjør Ultima til noe unikt ikke bare i Norge, men langt ut over landets grenser, og er en moderne hovedstad verdig.

Dette har vi i Ultima til hensikt å videreutvikle til glede for Oslo, dens innbyggere og alle som bor i hovedstadens folkerike omegn. Men da trenger vi en betydelig sterkere og mer forutsigbar økonomi. Ultima er idag i for stor grad avhengig av sporadisk prosjektfinansiering, noe som gjør plan legging både kunstnerisk og økonomisk uhyre vanskelig, og som selvfølgelig også kompliserer forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi mener vi har kommet langt, men vi vil mye lengre!

Derfor er vi både stolte og inspirerte av Stortingets uttalelse i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldingen:

”Komiteen mener Ultimafestivalen har særlige forutsetninger for å styrke sin posisjon som en internasjonalt viktig festival. Dette vil være av stor betydning for hele samtidsfeltet i vårt land både når det gjelder fremføringer og i forhold til å styrke internasjonaliseringen på området. Komiteen mener i lys av dette at Ultimafestivalen bør styrkes i årene som kommer og eventuelt vurderes som knutepunktsinstitusjon.

Ultima vil legge alt til rette for å kvalifisere seg som knutepunktsinstitusjon, og oppfordrer herved politikere i Oslo kommune om å ta Stortingets utfordring på strak arm.

Vi garanterer avkastningen! God festival!

Artikkelen er hentet fra Ultimas programbok for 2004, som Ballade vil bringe en serie artikler fra den nærmeste tiden. Årets UIltimafestival tar til søndag 3. oktober, og avsluttes med den store konserten “Via Kabul” i Oslo Konserthus søndag 17. oktober. For nærmere informasjon anbefaler vi et besøk til www.ultima.no.

Publisert:

Del: