I 2007 fjernet Trond Giske en støtteordning for lokale musikkinitiativ (LOK) og overførte pengene til Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. I dag har de massive protestene og dystre spådommene fra musikklivet stilnet. Det er få som savner LOK.

LOK-ordningen eksisterte som en egen ordning i Norsk kulturråd til og med 2006. LOK var en tilskuddsordning til lokale musikkinitiativ og vokste fram innenfor Rikskonsertene på 1990-tallet.

Ordningen ble overført til Kulturrådet i 2000, men nedlagt fra 2007. Ansvaret for å støtte lokale musikktiltak ble samtidig overført til kommunene. De seks millionene ordningen bestod av forsvant samtidig som Trond Giske styrte en tilsvarende økning til Rikskonsertene for å styrke den offentlige konsertvirksomheten.

I 2006 ble seks millioner kroner fordelt på 900 arrangementer på landsbasis med støtte fra LOK. I argumentasjonen til den daværende kulturministeren ble det blant annet slått fast at småskalakonserter er et lokalt ansvar, samt at ordningen krevde høye administrasjonskostnader. Kulturrådet kunne fortelle at under ti prosent av ordningens totale størrelse på om lag seks millioner kroner gikk til administrasjon, noe som betraktes som lite.

Reaksjonene på Giskes avgjørelse var massive i negativ retning, noe som kom til uttrykk i en mengde artikler på Ballade og et opprop som samlet tusenvis av underskrifter. Omkvedet var at kommunene ikke ville være i stand til å overta behovet LOK dekket, noe som igjen ville føre til en rasering av virksomheten til mindre, ikke-institusjonaliserte konsertarrangører, og mindre inntekter til musikere.

Ballade har snakket med noen av aktørene som malte fanden på veggen i LOK-debatten i 2006 og 2007. Det er lite som tyder på at de dramatiske konsekvensene man så i glasskulen har slått til. Dette skyldes at nye og utvidete støtteordninger har kommet til under Norsk kulturråd fra 2009, deriblant Arrangørstøtteordningen.

Ett skritt tilbake og to fram?
Gabriel Fliflet, musiker og konsertarrangør i Columbi Egg i Bergen, mener LOK ble fjernet på en klønete og unødvendig brutal måte, men at situasjonen endret seg til det bedre for Columbi Egg.

— Det står veldig godt til nå. Det skyldes i hovedsak at Bergen kommune bestemte seg for et kraftig løft i kulturstøtten og at vi fikk et ekstra løft i sammenheng med at LOK-midlene falt bort. Dessuten får vi god støtte fra den nye Arrangørstøtteordningen som kom på plass for å kompensere et par år etter at LOK falt bort.

— Vi lykkes bra fordi var heldig med kommunen vi holder til i og fordi vi jobbet ganske hardt med å få nye midler. Feilen var at det ikke fantes en ny ordning da LOK forsvant, og ingen visste at det ville komme en slik ordning, sier Fliflet.

Hardingfelespiller Synnøve S. Bjørset, bosatt i Jølster i Sogn og Fjordane, opplevde også en mager periode mellom avviklingen av LOK og etableringen av Arrangørstøtteordningen.

— Det var vanskeligere å få prosjektstøtte og arrangørene hadde mindre betalingsvilje og evne. Det var tørke på markedet og det var ganske alvorlig for mange, sier Bjørset.

Nå stiller det seg annerledes for Bjørset som ofte er arrangør av egne konserter når hun ikke spiller med Majorstuen. Musikerordningen og Arrangørstøtteordningen, begge etablert fra 2009 etter anbefaling fra Løkenutvalget, gjorde musikerjobben lettere økonomisk for Bjørset, som nå ikke savner LOK etter å ha vært svært kritisk til at Giske fjernet ordningen. Det nye støtteregimet har ført til både enklere og mer omfattende prosesser for Bjørset i forhold til søknadsskrivingen.

— Det er nye krav til dokumentasjon, som for så vidt er greit når man får støtte. Musikerordningen har ganske greie retningslinjer å forholde seg til og det finnes faktisk bra med penger i den potten. Når man først får penger der får man et skikkelig løft. Med LOK-ordningen var det mange som fikk lite, sier Bjørset.

Kari Grete Jacobsen, daglig leder i Østnorsk Jazzsenter, har ikke ført statistikk for midlene som har blitt tilført arrangører i sitt segment siden LOK forsvant, men hun antar at det er en form for status quo for jazzen sin del. Jacobsen mener det ikke er lagt inn nok penger i de nye ordningene i forhold til behovet, men har ikke registrert målbare konsekvenser etter at LOK forsvant.

— Med Giske skulle det bli enklere, bedre og lettere å arrangere konserter i det rytmiske feltet. Men det er det samme om man søker LOK-midler eller Kulturrådets Arrangørstøtteordning. Alt i alt er det ikke mer penger i kassen og derfor ikke mer aktivitet, sier Jacobsen, som også tror at honorarnivået er på det samme nivået som det har vært, noe som stort sett betyr under tariff.

— Det er vi ikke fornøyd med. Vi har ikke kommet videre, mener hun.

Kreti og pleti
Arrangørstøtteordningen under Kulturrådet er rettet mot det rytmiske musikkfeltet, som er definert som jazz, rock og folkemusikk. Det betyr at former for musikk som ikke passer definisjonen ikke skal være berettiget støtte.

Dette får støymusiker, komponist og konsertarrangør Lasse Marhaug til å savne LOK-ordningen.

— Det har ikke kommet noe som har erstattet LOK. Ordningen bare forsvant inn i det store grå intet, sier Marhaug, som nettopp er ferdig med årets all Ears-festival.

— LOK var veldig bra fordi den traff mange ting som falt utenfor. Det gjelder blant annet støy og impro. LOK var helt genialt, sier Marhaug som mener Arrangørstøtteordningen har kompensert litt for LOK-bortfallet.

Harald Fetveit befinner seg også utenfor det rytmiske feltet med sin konsertserie Dans for Voksne, og faller antagelig under det Giske omtalte som ”kreti og pleti”. Etter LOK trakk Dans For Voksne delvis inn i kirkene fordi det var støttepenger å hente til kirkekonserter. Dans For Voksne har også benyttet sitt fokus på teknologi til å hente penger fra andre steder.

Fetveit mener at det nye støtteregimet ikke har gjort tingene enklere for Dans For Voksne og at han bruker akkurat like mye tid på å skrive søknader.

— En fordel i forhold til før er at Arrangørstøtteordningen inneholder mer penger. Ulempen er at det ligger føringer på hva slags musikk man skal spille.

Men i praksis har det fungert for Fetveit å søke om penger under Arrangørstøtteordningen til musikk som faller utenfor retningslinjene som blir angitt, altså rytmisk musikk.

— Dans For Voksne har ikke fått nei av den grunn, men hvis andre personer kommer inn kan vi aldri vite hvordan de forholder seg til retningslinjene. Det gir en mye større usikkerhet.

— Retningslinjene er strømlinjeformende og gir ikke noe bra signal for nye søkere som vil gjøre litt annerledes ting. Men det er politikerne som bestemmer retningslinjene, og ikke Kulturrådet, sier Fetveit.

For 2010 åpner Kulturrådet arrangørstøtten og vil bruke fire millioner kroner på en forsøksordning for ”Tilskudd til arrangører innen samtidsmusikk og klassisk musikk”.

— Vi er svært fornøyde med at det er laget forsøk på å fange opp behovet som finnes – men mener det er viktig at støtteordningene speiler musikkfeltet som finnes der ute. På sikt burde derfor ordningene slås sammen og potten økes, sa Kristin Danielsen i Ny Musikk til Ballade i november.

Publisert:

Del: