– Et stort plateselskap ville aldri gått med på å gi ut denne EP’en nå, sier Inge Sørbrøden i Jim Stärk. 10. mai slippes ”Morning songs” med fem nye låter på deres eget selskap Sweet Recordings. Utgivelsen kommer bare syv måneder etter det forrige albumet ”No time wasted”, mens neste langspiller siktes inn mot nyåret 2005.

Jim Stärk 2003

Av Tormod Halleraker

Helt fra debuten ”Ten songs and hey hey” høsten 2002 har Jim Stärk markert seg som et melodisikkert band med et lavmælt og melankolsk uttrykk. Einar Stokke Fadnes, Inge Sørbrøden, Asbjørn Ribe og Tom Rudi Torjussen har sanket gjennomgående gode kritikker og bygget en lojal fanskare. Nå er tempoet skrudd opp og musikken ispedd tilstrekkelig west coast elementer og soulfeeling til at humøret stiger flere hakk.

— Utviklingen kommer naturlig fordi vi har hørt på litt andre ting i det siste. Det er ikke gøy å lage samme platen om igjen, og vi ville unngå å falle inn i et høstmelankolsk mønster. Derfor låter det annerledes, produksjonen er ikke så åpen og luftig som tidligere, sier Einar Stokke Fadnes.

Platen er spilt inn i Supermono Studio, samme sted som debuten?

— Siden den gang har medprodusent Kjetil Draugedalen bygget opp et helt nytt studio. Vi liker å spille inn live, og gjorde hele EP’en på to og en halv dag. For oss er det bedre å forsøke å fange det umiddelbare som oppstår i første eller andre take enn å jobbe ting i hjel, mener Fadnes.

Men hvorfor en EP nå?

— Vi ville gi ut noe i vår, og hadde tro på ”Morning Song” som radiosingel. Det føltes riktig at det ble en EP, selv om det er dårlig butikk.

Dere har valgt å gi ut selv i stedet for å signere med et plateselskap?

— Etter å ha vært en runde med noen av de store selskapene fant vi ut at det var lettere å styre hele prosessen, og samtidig beholde eierskapet til tapene hvis vi gjorde det på den måten. Selvsagt betyr det også noe at vi tjener mer penger hvis det går bra, sier Sørbrøden.

Hvorfor tror dere det er stadig flere artister som gjør suksess uten å være på en majorlabel?

— Debatten om små kontra store plateselskap har en tendens til å spore av. Men utviklingen de siste årene vitner om en strutsementalitet blant de store. I stedet for å ta utfordringene så skylder man på Napster, noe som bare forklarer er en liten del av problemene platebransjen står overfor, sier Sørbrøden og fortsetter:

— Heldigvis begynner norske plateselskap å lære når det gjelder å hente inn eksterne aktører på blant annet promotionsiden. Dette er noe som lenge har vært vanlig i utlandet. Men det største problemet er at artistutviklingen nesten helt er overlatt til de mindre selskapene. Når det er sagt, så er det mange indieselskap som gjør en dårlig jobb. For øyeblikket har vi en velfungerende distribusjonsavtale med Sonet, mens bpop tar seg av promotion og Megafon gjør bookingen. Vi låner gjerne øre til personer på salgssiden i et stort selskap – etter mange års erfaring med å selge plater sitter de på verdifull kunnskap. Og det er ikke utelukket at vi knytter oss tettere opp mot et av de store i fremtiden.

Blir det noen video til ”Morning Song”?

— Så langt er ikke dette feltet vi har prioritert høyest. Det koster jo penger, i en sånn sammenheng har majorlabels mye større muskler. Derfor må vi stole på vennetjenester og knytte oss opp mot folk som har lyst til å jobbe med oss. Nå skal Nils-Peder Sand, som blant annet har laget videoen til Ravi og DJ Løv sin ”Dødsøt”, gjøre ”Morning Song”. Forhåpentligvis er den klar i slutten av mai, forteller Sørbrøden.

I januar spilte dere på bransjefestivalen Eurosonic i Nederland, kom det noe ut av dette?

— Det var mest for å komme i gang og knytte kontakter, nå er vi kanskje på agendaen neste gang vi spiller. Når det gjelder utenlandssatsingen så er vi hele tiden inne i en læreprosess, utfordringen er å finne hvem man skal samarbeide med for at det skal føre til resultater. Det er et kjent fenomen at aktører sitter på hver sin haug og vil ha æren hvis det går bra, samtidig som de mangler evnen til å trekke sammen med andre ledd i maskineriet.

Den siste tiden har det vært mye snakk om norske artister som synger på engelsk, har dere gjort noe for å unngå klønete formuleringer eller norsk aksent?

— Jeg sier som franske Phoenix at det er ingen grunn til å forsøke å skjule opprinnelsen sin ved å legge på en fancy London-uttale. Hvis det finnes en aksent gir det forhåpentligvis bare en litt særegen touch. Når det gjelder grammatikk så har jeg en kompis som leser gjennom og sjekker, det ville vært pinlig om man synger ”You am”. På den annen side er det mange som er så opphengt i at alt skal være riktig at de ikke tør å leke seg med ord. Jeg mener, ”Take on me” ble en superhit selv om teksten tar seg visse friheter, smiler Fadnes.

Hvor går veien videre for Jim Stärk nå som ”Morning Song” får god rotasjon på radio?

— Drømmesituasjonen er at vi kan utvikle en karakter som er så sterk at vi kan utfordre oss selv og gjøre nye ting med troverdigheten intakt. Men uansett om EP’en blir en hit kommer vi ikke til å smi mens jernet er varmt. Da vil vi heller skape et sug etter mer, og gå i studio utpå høsten for å spille inn nytt album med tanke på utgivelse over nyttår, sier Sørbrøden.

Publisert:

Del: