I går ble Norsk kulturråds rapport om Musikkensemblene lagt frem. Utredningen virker grundig og gjennomarbeidet, og inneholder en rekke interessante perspektiver og forslag. – Genrefokuset i de offentlige støtteordningene bør reduseres, heter det bl.a., noe som kan innebære at band og popmusikere heretter lettere kan passere nåløyet. Rapporten er ført i pennen av forsker Jørgen Langdalen, som uttaler: – Musikk av høy kvalitet finnes i alle genre, og fordelingspolititikken bør gjenspeile dette.

Norsk kulturråd (logo)

Det er Dagsavisen som binger videre dette utsagnet i dag, samtidig som de også har intervjuet en rekke representanter for musikk-Norge, som i det store og hele stiller seg svært positive til konklusjonene i rapporten. Forskningsleder i Kulturrådet, Svein Bjørkås, omtaler selv den foreslåtte sidestillingen av musikksjangerne som “et kulturpolitisk radikalt forslag”.

Blant hovedkonklusjonene i utredningen foreslås det at bevilgningene til de frie, profesjonelle musikkensemblene bør økes, “for å realisere det store kunstneriske potensialet som i dag er uinnløst.” Kulturrådets generelle ensemblestøtte bør differensieres sterkere – noe som gjelder både i forhold til tidsrom tilskuddet gis for, og i forhold til tilskuddsbeløpenes størrelse. – Det er viktig å se ensemblestøtten i sammenheng med andre tilskuddsordninger som også retter seg mot musikkensemblene, heter det videre i sammendraget av rapporten.

Dette er – sammen med forslaget om en bevisst fleksibel holdning til genre – blant hovedkonklusjonene i rapporten “Musikkliv og musikkpolitikk – En utredning om musikkensemblene i Norge”, som forsker Jørgen Langdalen har skrevet på oppdrag fra Norsk kulturråd.

GramArt er blant organisasjonene som alt har satt seg inn i rapporten, og omtaler den som potensielt “revolusjonerende”. GramArt-styremedlem Bjørn Boge uttaler til dagsavisens Øyvind Holen: – Rapporten tar jo et kraftig oppgjør med politikken som har vært, og peker ut en ny retning for fremtiden. Vi vil helt sikkert gå videre med dette, og vil bare få takke Kulturrådet for kruttet.

denne lenken hos Ballade kan du lese Boges egen kommentar, der han på vegne av GramArt tar til orde for at hele den statlige musikkpolitikken må opp til debatt på et bredt plan, i tillegg til at han stiler spørsmålstegn ved Norsk Kulturråds nåværende kompetanse på populærmusikkfeltet. Bendik Hofseth, som er styreleder i NOPA, sier seg også fornøyd med rapporten, og hevder han “ikke kan få rost den nok”. Samtidig advarer også han mot at Kulturrådet skal få for mye makt over et utvidet musikkkulturbegrep.

Til Dagsavisen sier Torstein Granly, Moldejazz-sjefen som i dag er direktør for Stavanger Symfoniorkester, at også han stiller seg bak ideen om å rive ned de musikalske gjerdene:
— Vi går mer og mer i retning av et hybridenes århundre, hvor alt smelter sammen. her står Norge i en særstilling, for det er ikke den samme avstand mellom de forskjellige musikalske miljøene som i de europeiske storbyene.

Utredningen tar utgangspunkt i den sterke veksten av frie, profesjonelle musikkensembler i Norge de siste tiårene.

– Innenfor alle musikksjangere har det vokst fram nye ensembler, orkestre, kor, grupper, band osv. som formidler musikk på et høyt nivå i inn- og utland, heter det hos Kulturrådet.

Vi siterer videre fra presentasjonen av utredningen: “Ensemblefeltet er preget av store kontraster både kunstnerisk og økonomisk. De ulike musikksjangrene utgjør i stor grad atskilte kretsløp, men kontrastene kan være store også innenfor det enkelte kretsløpet. Feltet behandles gjennom kapitler om ensemblenes sjangertilhørighet, deres estetiske orientering, kunstneriske agenda og lokale forankring. Det er lagt vekt på å beskrive forholdet mellom de ulike leddene i produksjons- og formidlingskjeden som komponering, konsertering, turnering, plateinnspilling og kringkasting. Arrangørleddet omtales særskilt. Ensemblenes organisering og besetning vurderes også, samt samarbeidsrelasjonene i feltet, herunder forholdet mellom ensemblene og symfoniorkesterne.

Utredningen gir en samlet kulturpolitisk vurdering av utfordringene for den statlige politikken overfor de frie, profesjonelle musikkensemblene. Den gir en analyse av de politiske målsettingene og de ulike direkte og indirekte tilskuddsordningene overfor ensemblene. Også musikkorganisasjonenes rolle i ensemblepolitikken drøftes.”

Rapporten fra Norsk kulturråd er, i likhet med utredningen om populærmusikk-feltet, sendt ut på høring med høringsfrist 15. oktober. Studiene av musikkensemblene og populærmusikken skal komplettere tidligere utredninger om orkestrene, jazz og folkemusikk og folkedans. Det samlede materialet skal legges til grunn for myndighetenes vurdering av kulturpolitiske tiltak og virkemidler på musikkområdet.Utredningen er tilgjenglig på www.kulturrad.no under musikk/publikasjoner.

Publisert:

Del: