Men styreleder Marte Thorsby har ingen tro på at det nå skal bli stille rundt prisen.

Spellemannsprisen 2016 ble kritisert for en rekke forhold. Det dreide seg blant annet om oppdelingen av selve utdelingen og både juryordning og –sammensetning, i tillegg til ytterligere kritikk i etterkant av utdelingen da habilitetsutfordringer ble kjent.

Spellemann 2017 har gjort endringer på alle disse områdene og mer til. Utdelingen skal kun foregå i Oslo Konserthus, fagjuryer gjeninnføres for de ulike priskategoriene, storjuryen fjernes og det innføres en habilitetserklæring. I tillegg justeres mengden innspilt musikk som må ha vært utgitt for at noen kan nomineres.

Marte Thorsby Foto: IFPI, © IFPI

En helhetsvurdering
Styreleder Marte Thorsby i Spellemann forteller at endringen fra fagjuryer som vurderte flere kategorier til separate fagjuryer per kategori kommer etter en helhetsvurdering. Men også fjorårets mange reaksjoner hadde en innvirkning.

– Vi lytter til alle vi, men gjør også våre egne vurderinger. Vi har landet på at det systemet med fagjuryer som vi hadde tidligere egentlig fungerer veldig bra.

Den omdiskuterte storjuryen erstattes av noe som nå kalles kontrollutvalget. Dette utvalget skal påse at de nominerte artistene innstilles i riktig sjangerkategori. Utvalget skal imidlertid ikke gjøre noen kvalitetsvurderinger.

– Denne ordningen ble opprettet for to år siden og hadde blant annet som hensikt å avlaste fagjuryene. Vi tror at det er mer hensiktsmessig å la fagjuryene ta hele vurderingen.

Les også: Derfor sa mange nei til å sitte i Spellemannsjury

Når det kommer til endringen fra 20 til 10 minutter med utgitt innspilt musikk forklarer hun det med at dette er en tilpasning til utviklingen i musikkbransjen for øvrig.

– Vi har sett lenge at det er den veien det går. Det er mange artister som ikke gir ut 20 minutter med musikk, men mange av dem er det likevel åpenbart at bør vurderes i Spellemannsammenheng. Så det var det eneste riktige å gjøre.

– Håper du at det nå skal bli litt mer ro rundt prisutdelingen etter disse endringene?

– Nei, det er alltid diskusjon. Jeg har hverken noe tro på, eller håp om, at det skal bli stille. Diskusjon er jo gøy. Det viser jo engasjement, som vi ønsker oss. Dette vil helt sikkert også bli diskutert også. Men det tåler vi, og vi tar gjerne diskusjonen.

Audun Molde

Flere muligheter
Audun Molde har sittet i storjuryen de to siste årene. Han mener at det neppe er noe problem at denne blir avviklet.

– Vi har uansett brukt store deler av tida nettopp på slike kategori-vurderinger. Videre er det bra at Spellemann har lyttet til kritikk om sjangerjuryene og styrket disse med hensyn til spesialisering.

Molde er også positiv til at det nå er mulig å nominere noen etter kun 10 minutter innspilt musikk.

– Dette åpner for flere muligheter, for flere sjangre, mener Molde.

Audun Reithaug Foto: Norsk Viseforum

Konstruktiv kritikk
Daglig leder Audun Reithaug i Norsk viseforum var blant de krasseste kritikerne til omleggingene som ble gjort inn mot fjorårets prisutdeling. Han tok særlig til orde for at Spellemann bedre skulle ivareta de smale sjangerprisene, blant annet i form av egne fagjuryer.

Les også: Popularitetens pris

– Spellemannprisen er fortsatt viktig for å utviklingen i sjangeren og det bør ikke overlates til eksperter innenfor andre sjangre som blues, folkemusikk, danseband eller country å bestemme hvilken plate som i historiebøkene skal stå igjen som årets beste viseplate, sier han til Viser.no.

Han omtaler dagens melding som svært gledelig, og opplever at Spellemann har vært lydhøre. Etter hans formening har pris-styret tatt til seg kritikken på en konstruktiv måte.

– De bruker mye ressurser på å få samlet kompetente og habile juryer, så nå må vi som kjenner fagmiljøene hjelpe dem og komme med gode forslag til jurymedlemmer, det skylder vi Spellemann for jobben de gjør for bredden i norsk musikkliv, sier han til Viser.no

Hild Borchgrevink Foto: Privat

Vil fortsatt honoreres
Hild Borchgrevink var også blant dem som uttalte seg kritisk til Spellemanns jurysystem i fjor. Hun takket blant annet selv nei til å sitte i jury på bakgrunn av manglende honorering kombinert med arbeidsmengde.

– Med forbehold om at jeg ikke vet hvilke fagjuryer de har laget så er jeg i utgangspunktet positiv til gjeninnføring av fagjuryer, sier Borchgrevink.

Hun påpeker samtidig at kategoriseringen i seg selv kan ha noen utfordringer.

– Kategorier er på den ene siden uheldig fordi musikalsk kvalitet ofte oppstår i krysningspunkt mellom sjangre, som jeg tror jeg pleier å si. Samtidig kan ikke juryen lytte seg gratis gjennom to hundre timer med musikk…

– Med disse forbeholdene, vil du stille deg annerledes til en eventuell forespørsel om å sitte i fagjury etter endringene?

– Det hjelper med en fornuftig begrensning av arbeidet per jury. Men jeg vil fortsatt ønske en kompensasjon som reflekterer det faglige arbeidet Spellemannsprisen ber oss utføre, for at juryarbeid skal kunne være aktuelt. Som redaktør og medlem i Kritikerlaget er jeg opptatt av at kritikere skal få betalt for arbeidet sitt, og dette kan ikke være noe unntak.

Egon Holstad Foto: Ronald Johansen

Om musikken
Spellemannsprisen skaper imidlertid ikke bare diskusjon om ordningene rundt den. Det gir en annen av dem som var mest kritiske til fjorårets utdeling; redaktør Egon Holstad i iTromsø en påminnelse om. Han er på reise hjem fra ferie når Ballade ringer, og svarer at han vet befriende lite om endringene er til det bedre eller ikke.

– Jeg aner rett og slett ikke. Men jeg mener uansett at hele Spellemannsprisen må legges ned om det ikke blir en pris til Torgeir Waldemar for hans 2017-utgivelse No Offending Borders.

Publisert:

Del: