Fra 2011 får countrymusikk anerkjennelse som kultur fra offisielt hold. Det kom som en overraskelse på countryfeltet.

© Norsk Country Treff

I budsjettet for 2011 varsler Kulturdepartementet at de vil “utrede muligheten” for å opprette knutepunktstatus til en festival på countryfeltet.

— Den som eventuelt blir tildelt statusen skal være kunstnerisk nyskapende, men også bygge kompetanse i de andre countryfestivalene, sier Huitfeldt i et intervju med Ballade på sitt kontor.

I utredningsprosessen vil kulturminister Anniken Huitfeldt invitere representanter for de ulike festivalene, Norsk Country Forbund, og andre med kompetanse om feltet.

— Etter det jeg kan vurdere, uten å ha evaluert Øyafestivalen, så bruker de pengene på en god måte i forhold til å bygge kompetanse i andre festivaler. Man kan komme til Øya og lære, og det er kompetansebygging som er tanken bak også på countryområdet, fortsetter hun.

Kandidatene
Flere aktører Ballade har snakket med i countryfeltet betegner knutepunkt-nyheten som en overraskelse. En gledelig sådan. For Roger Wernerson, daglig leder i Norsk Country Forbund, kom det som “julekvelden på kjerringa”.

— Det er ingen i miljøet som til syvende og sist hadde trodd at det offentlige skulle være så rundhåndet å spandere noe på countrymusikken, sier Wernerson til Ballade.

Countryfestivalgründer Egil Moen var med å starte festivalene i Skjåk, Vinstra og Seljord. Sammen med Country Treff på Breim regner flere aktører i countrymiljøet disse fire som de heteste kandidatene til en eventuell knutepunktstatus.

Moen leder nå festivalen i Seljord, som er Nordens største med rundt 30 000 besøkende årlig. Han er også overrasket.

— Jeg visste ikke at dette var på gang. Men at country får samme status som jazz, blues og rock er egentlig ikke mer enn rett og rimelig, sier han.

Breim favoritt?
Norsk Country Treff på Breim ble tildelt 500.000 kroner på kulturbudsjettet for 2011. Pengene skal bidra til et ressurs- og kompetansesenter for countrymusikken i Gloppen kommune i Nordfjord.

På Breim opererer man også med planer om å bygge et nasjonalt senter for country, men avventer statsbudsjettet før det tas videre skritt med dette arbeidet.

— Hvis det er aktuelt med bygging er vi avhengig av et langsiktig opplegg, men vi kan drive med moderate utbygginger også, sier Ingemar Sårheim, daglig leder i Norsk Country Treff, som står klar til å søke om knutepunkfestivalstatus.

— Vi har bestemt oss for å støtte kompetansesenteret for country nå. Planene om et nasjonalt countrysenter tar vi stilling til i senere budsjett, sier Huitfeldt.

Norsk Country Treff var eneste søker om midlene, og arbeidet med et kompetansesenter for country har støtte hos de lokale myndighetene gjennom at både kommune og fylkeskommune sitter i festivalens stiftelsesstyre. Denne kontakten gjør at Breim-miljøet blir omtalt som “flinkest i klassen” blant countryfestivalene.


Det planlagte Nasjonalt senter for Country, slik tegningen ble presentert i Aftenposten.

Posisjonering
— Vi har et sterkt ønske om at vi kan bli knutepunktfestival. Dette er et nytt opplegg, og at vi posisjonerer oss er ikke unaturlig ut fra signalene som har kommet, sier Sårheim.
Festivalen i Skjåk synger etter all sannsynlighet på siste verset.

Arrangør Alf Hosarøygard signaliserer at neste års festival blir den siste etter 27 års drift, og sier til Ballade at han ikke vil søke.

Både på Vinstra og i Seljord jobbes det nå med å undersøke hva en knutepunktstatus vil innebære, og med å finne ut av hvordan prosessen går videre.

Trond Grøthe, daglig leder i Vinstrafestivalen, kan fortelle at de har syslet med tanken om å starte et country-akademi for ungdom som skal plasseres i ukene opp mot festivalen. Festivalen har tidligere søkt om midler til dette, men ikke funnet støtteverdig. Dette er en av prosjektene Grøthe mener kan muliggjøres med en eventuell knutepunktstatus.

— Countryen er ikke nedrent med offentlig midler så dette var en gledelig overraskelse. Det er utrolig flott at man har kommet dit at man ser på country som en arena på det nivået, og det er absolutt på sin plass. Rock, blues og jazz har hatt knutepunkt i mange år, sier Grøthe.

Statusheving
— Dette er en anerkjennelse av at det er like mye kvalitetsmusikk innenfor country som det er innenfor andre sjangere, sier Huitfeldt.

— Det er ikke sjangeren som definerer kvalitet, men gode countryartister, understreker kulturministeren, som introduserte den amerikanske artisten Brad Paisley da hun åpnet Notodden Musikkfestival i sommer.

— Da jeg kom ned i publikum fikk jeg høre “det var deg ja, vi synes det ligna. Vi trodde ikke det var deg”.

— Det er litt annerledes enn på andre festivaler, sier Huitfeldt om forventningene til offentlig tilstedeværelse i dette segmentet.

Samtlige aktører Ballade har snakket med karakteriserer midlene kulturministeren nå stiller til disposisjon for country-Norge som en heving av countrymusikkens status.

— Det er på høy tid at country får sin offisielle godkjenning. Ellers har countryen blitt møtt med at det ikke er kultur, sier Wernerson, mens Moen mener det Huitfeldt nå gjør er veldig mye verdt for norsk country.

— En fordel som ikke er diskutérbar er statushevingen, sier han.

Vil bygge ned fordommer
Kulturministeren understreker at statushevingen handler om politikk. For Huitfeldt ligger det politiske i forlengelsen av begrepet “sjangersjåvinisme” som forgjenger og partifelle Trond Giske lanserte og ville til livs. Dette har dypere røtter i Arbeiderpartiets kulturpolitikk, mener Huitfeldt.

— Det er viktig å bygge ned diskrimineringen mellom sjangrene. Det har vært en rød tråd i Arbeiderpartiets kulturpolitikk siden jazzen ble tatt inn i varmen for 40 år siden, sier hun.

— Men det er klart at det er også for å åpne opp. Vi har vel hatt et noe tradisjonelt syn på countrymusikken i Norge som ikke er i overensstemmelse med det som har skjedd internasjonalt og i Norge de siste årene.

— Når jeg møter nye artister er jeg alltid forsiktig med å plassere de i countrykategorien fordi det er mange som i utgangspunktet ikke oppfatter det som et kvalitetstegn. Det er også et mål å bygge ned fordommene som eksisterer rundt sjangeren, sier Huitfeldt.

Hun mener Brad Paisley-konserten på Notodden også sier litt om norsk presse.

— Her kommer en av USAs beste countryartister til Norge som én få konserter i Europa, og det står ikke et ord i VG! Ingenting!

— Sjangersjåvinismen ser vi også i norske presse, selv om det har vært mye mer omtale den siste tiden, sier hun.

Repetisjon av rock-kranglingen?
Det var høy temperatur da rock-Norge skulle tildeles knutepunktstatus i 2007. Huitfeldt ønsker å styre unna dette ved å navigere mot konsensus i country-feltet.

— Det er kun én som blir tildelt knutepunktstatusen og det er alltid fare for at noen vil føle at de blir forfordelt. Dette må være noen som man er felles om, sier Huitfeldt.

Foreløpig virker country-Norge mer generøst enn rock-Norge var i sin tid.

— Dette er i hvert fall veldig bra for countrymusikkens anerkjennelse, og den festivalen som blir knutepunktfestival får mulighet til å utvikle den enda mer. Det er spennende, sier Trond Grøthe i Vinstrafestivalen.

Hva slags minister?
I det vi er på vei ut av Huitfeldts kontor minner vi om at Giske ble kalt rockeministeren.

— Er du klar for å bli countryministeren?

— Dere må huske at jeg er fra Jessheim, der er vi mest kjent for black metal, sier Huitfeldt.

Publisert:

Del: