Kreativitetens fremste kjennetegn er uforutsigbarhet, sa Norsk Komponistforenings leder Asbjørn Schaathun under åpningen av Happy Nordic Music Days onsdag.

Happy Nordic Music Days, er sammenslåingen av de tradisjonsrike Nordiske musikkdager (første gang arrangert i 1888) og fem år gamle Happy Days (arrangert for siste gang i år). Som representant for årets vertskap innledet Schaathun arrangementet med disse ordene:

Som det står skriblet flere steder i salige Ludvig van Beethovens konversasjons- og skissebøker: ”Uansett hva du måtte mene om fortiden – så bygger du på den!”

Det hører imidlertid til de frie kunsters privilegium å til enhver tid kunne omtolke seg selv – gjennom å omdefinere både innhold og rammer for sine uttrykk. Denne innebygde, lovmessige dynamikken konstituerer de frie feltene og signaliserer en viktig forskjell til andre samfunnsfelt, som i sitt vesen søker status quo eller til nød en langsom forandring gjennom, i hvert fall i våre land, stort sett fredelige, langsomme og bedagelige politiske prosesser.

Samtidig med at disse til tider brå forandringene i kunstfeltet foregår, virker den nordiske kunsteren eller komponisten, som vi jo er mest opptatt av, å ha det rimelig bra. Dette er fra festivalens side bl.a. forsøkt illustrert gjennom et bilde av en lett overvektig herre, i sin såkalt beste alder, liggende i et badekar i en suite på et av Nordens mange luksuriøse hoteller, lesende et nærmere meterhøyt partitur av Pierre Boulez.

Men var det virkelig hit vi ville? Eller er det kanskje her vi møter vår største utfordring som nordiske kunstnere, vi står bare opp av badekaret hvis vannet blir for kaldt – dvs. litt for kaldt?

Det er i denne sammenheng, hvor jeg nå står, som representant for vertskapet, Norsk Komponistforening, uhyre viktig å understreke at vår festival forsøksvis ikke er det endelige svar hverken på hvordan en festival skal se ut – og ei heller er den ment å være en institusjon som skal fortelle om hvilke musikalske uttrykk som vil bli stående. En festival er ingen dom, det er en mulighet for kunstere å møtes for å bidra til å videreforvalte – enten vi liker det eller ikke – fortiden, som Beethoven altså uttrykte det.

Enhver arrangør og festivalorganisasjon blir stilt overfor utfordringen å på få dager forsøke utsi noe meningsfylt om vår musikalske samtid; For ikke å si – hvordan stille relevante spørsmål som forhåpentligvis også kan gi noen meningsfylte svar tilbake om vår frodige og viltvoksende musikalske ”sanntid ”.

Måtte diskusjonene gå høylytt over café-bordene!!

Det viktigste er imidlertid – og her tror jeg at jeg har alle oppriktige musikkvenner med meg – er at de anerike Nordiske Musikkdager varer ved og ikke gir seg!! For som vår gode venn og kollega Friedrich Nietzsche sa -, han var nemlig også komponist av en mengde marsjer som forøvrig alle er ganske forferdelige og klumpete skrevet – som denne Nietzsche sa: lidenskap måles ikke i styrke men i lengde.

Et av kreativitetens fremste kjennetegn er dens uforutsigbarhet. Det er opplagt at dette er nødt til å støte sammen med noe i våre skandinaviske samfunnssystem – og ikke minst bevilgningssystemer – hvor ord som ”resultatorientering”, ”bunnlinje” og ”branding” etterhvert har erobret en urovekkende stor plass.

Jeg velger heller å tenke vedrørende kreativitet via artikkelen jeg kom over i Scientific American for noen år tilbake. Her hadde antropologer, arkeologer og sosiologer satt hverandre tverrfaglig i stevne med det mål for øye å sammenligne en mengde arkeologiske utgravingsområder fra hele verden. Det viste seg snart å være ett fellestrekk blant disse: man fant i de aller fleste utgravingsområder spor etter — at en liten del av befolkningen systematisk holdt på med noe annet – noe tilsynelatende unyttig, som f.eks. i ett tilfelle å bygge dammer.

Det skal ikke særlig stor fantasi til for å gjette at dette må ha vært en temmelig upopulær aktivitet blant hoveddelen av befolkningen som fanget løver, kokte mat, hugget ved, forplantet seg og passet barn.

Historien slutter selvfølgelig ikke der: En dag kommer tørken og all denne unyttige leken som de utenforstående, skal vi kanskje si datidens ”nerder” og utstøtte, bedrev, kom plutselig til nytte. Deres kunnskap kunne lede vannet. Og landsbyen kunne overleve. Dette har fått enkelte psykologer og antropologer til å spekulere om hvorvidt det ikke er slik at kreativetet i bunn og grunn er en beredskap for tider som ennå ikke har kommet!

Og jeg sier med et dypt og inderlig ønske om at vi under denne festivalen skal bli utsatt for flere slike strategier for ”beredskap for tider som ennå ikke har kommet”; I alle slags mulige tonende former – fra kunstnere som ikke gir seg – og som dermed, har bevist at de har sin lidenskap i behold!

Med dette har jeg gleden av å erklære musikkfestivalen Happy Nordic Music Days for åpnet!

Publisert:

Del: