Førstkommende søndag er det nøyaktig fem år siden Ivar Grydeland og Ingar Zach slapp det første albumet under merket SOFA. Atten utgivelser senere skal begivenheten markeres i Bergen og Oslo. Konsertene skal bestå av Grydeland med japanske Yumiko Tanaka, samt franske Xavier Charles. Alle konsertene med SOFA-artister denne høsten skal være en del av markeringen, uten at Ivar Grydeland vil slå voldsomt på stortromma av den grunn. – SOFA er en dyr hobby, og vi ble i sin tid rådet til ikke å starte vårt eget plateselskap av Karl Seglem. Jeg er stolt over at vi har holdt på i fem år, men det er et viktigere poeng å markere antall utgivelser enn å telle år. Men hvis noen vil ta med kake er det hyggelig, sier Grydeland.

Ivar Grydeland, 2005 (Foto: Carl Kristian Johansen)

Av Carl Kristian Johansen

Ballade møtte Ivar Grydeland på Stolen ved Sofienbergparken. En kafé og restaurant med indisk mat, faste gjester fra kunstmusikkmiljøet, og selveste Hank von Helvete som regelmessig besøkende. Er denne kombinasjonen av elementer også egnet for å beskrive SOFAs profil og egenart?

Til nå har SOFA markert seg som utgiver av improvisert musikk med en tydelig europeisk vinkling. Hva det konkret innebærer er vanskeligere å sette ord på. Også for Grydeland, som er mest opptatt av å se forbi kategoriseringer og genrebetegnelser.

— SOFA ble grunnlagt primært fordi jeg og Ingar ville gi ut vår egen musikk og våre egne produksjoner, sier Grydeland.

— På det tidspunktet (2000) tenkte vi at ingen etablerte selskaper ville gi oss ut. Vi hadde ikke kontaktet noen heller, men det stod klart for oss at vi måtte gjøre det selv, fortsetter han.

SOFAs første utgivelse var “Triangular Screen” av Tony Oxley Project 1, der Grydeland (gitar) og husbassist Tonny Kluften var med. Britiske Oxley er en sentral skikkelse i europeisk improvisasjonsbasert musikk, og for SOFA var “Triangular Screen” et strategisk sjakktrekk. Etter Grydeland/Zachs duoalbum “Visiting Ants”, ble Derek Bailey/Ingar Zachs “Ilaer” tredje utgivelse for SOFA.

— Utgivelsene med Oxley og Bailey var kjempeviktige. Vi fikk umiddelbart gode distribusjonsavtaler. Hadde vi startet med helt ukjente nordmenn ville vi antagelig ikke hatt tjangs til å få det til, sier Grydeland.

Solo-Sillón: SOFA utvider

SOFA har fortsatt å gi ut etablerte europeiske musikere. Ved siden av at Grydeland (gitar) og Zach (perkusjon) dominerer den norske andelen, finnes det en nesten unormal stor andel soloalbum i forhold til antall utgivelser. Paal Nilssen-Love, Ingebrigt Håker Flaten, Nils Henrik Asheim, og Zach selvsagt, utgjør nesten en fjerdedel av katalogen med sine improviserte aleneganger.

Denne tendensen har ført til at SOFA helt nylig har begått det noe tidstypiske trekket å etablere et underselskap. Sillòn er navnet på den nye etiketten, som utelukkende skal vies soloutgivelser. Den franske sopransaksofonisten Michel Doneda står bak første utgivelse. Etableringen av Sillòn kan hjelpe oss litt på veien til å forstå tankegangen og premissene bak SOFAs drift.

— Vi er opptatt av improvisasjon som en arbeidsform, der det lydlige resultatet står i fokus. Resultatet er ikke nødvendigvis fastlagt på forhånd, men kan ha mer karakter av å være en fornemmelse. Vi er også åpne for at musikken kan havne andre steder enn planlagt, så og si, sier Grydeland.

Kalkulerende improvisasjon

Skiller dette SOFA fra den rådende filosofien som er mest opptatt av kjemien i samspillsituasjonen, og et mer abstrakt forhold til resultatet?

— Det er mange som er opptatt av selve kommunikasjonshandlingen, men det sier lite om lyden av musikken. Det kan fort bli veldig personlig og privat. Hvis energien ikke forplanter seg i publikum kan slike konserter ofte bli ganske innadvendte affærer, og lydmessig lite interessant, sier Grydeland.

Aner vi en mer analytisk innfallsvinkel til improvisasjonsmusikk her?

— Jeg vil ikke si at noen metoder er bedre enn andre. Men hvis vi setter opp et skjema der den kalde, rasjonelle og analytiske tilnærmingen befinner seg på den ene siden, og den mer affektive, intuitive og følelsesbaserte på den andre, kan jeg kanskje innrømme at jeg heller mer mot det første. Selv om jeg vil hevde at koblingen mellom de to nok er det beste. Metoden som anvendes trenger riktignok ikke ha noen betydning for det lydlige resultatet, mener Grydeland.

— For eksempel oppfatter jeg den tyske trompetisten Axel Dörner som analytisk, kalkulerende, kanskje med typisk tysk presisjon og kontroll over det han gjør, når han spiller alene vel å merke. Allikevel er musikken varm og organisk. Frode Gjerstad kan representere det andre ytterpunktet, slik jeg forstår han utfra et intervju på Ballade, sier Grydeland, og legger til.

— I tillegg stiller en soloinnspilling veldig store krav til musikeren. I SOFA legger vi oss ikke opp hva musikeren gjør i særlig grad. Det er opp til musikeren å planlegge innspillingen og hva han ønsker å gjøre. Men vi er opptatt av at det skal være mer enn en represesentasjon av hva vedkommende er i stand til å gjøre med et instrument. Musikeren må utarbeide et helhetlig repertoar, og det skal stå i evigheten, forlanger Grydeland.

Markedstilpasning

Vi har eksempler på at små og mellomstore selskaper som Jazzland Records, Smalltown Supersound og Tellè etablerer underlabler for å rendyrke profil, og gjerne som en del av en markedstilpasning. Er Sillón et forsøk på å det samme?

— Egentlig ikke. SOFA er ikke så gode på markedsføring. Det bunner nok i et ønske om å tydeliggjøre soloprosjektene, og gjennom det profilen vår, selvfølgelig. Men vi vil også være klare på at vi prøver å frigjøre oss fra kategorien “improvisert musikk”. Det er mange fordommer som følger en slik genrebetegnelse, for å si det slik. Hadde vi startet SOFA i dag ville vi nok kuttet improvisert, og da står vi igjen med musikk. Sillón skal åpne for komponert musikk i mye større grad enn som gjenspeiles i SOFAs katalog fram til i dag, sier Grydeland, og forsetter:

— I tillegg vil vi dokumentere en del ikke-norske musikere, og det er vanskelig å få offentlig støtte til med de ordningene som finnes i dag. Ingar har flyttet til Madrid, og planen er at han skal administrere Sillòn derfra. Det gir helt nye muligheter på konstnadssiden. Det er veldig dyrt å drive fra Norge siden konstnadsnivået er så høyt, sier Grydeland.

Nytt fokus

Tilbake til det perspektivet som Stolen antyder. Fram til nå har filosofien bak SOFA til forveksling lignet plateselskapet ECM, som tidlig markerte et fokus på europeiske improvisasjonsmusikere med like nære bånd til europeisk kunstmusikk som til amerikansk jazz. SOFA har alltid vært løsrevet fra jazzbegrepet, men i likhet med ECM har SOFA orientert seg ut fra “det europeisk”, til et større og mer globalt perspektiv.

En turné i Argentina med SOFA-“storbandet” No Spaghetti Edition var en døråpner, og SOFA har også japanske Yumiko Tanaka i stallen. Albumet “Continental Crust” viser kanskje at utviklingen mot et enda mer sammensatt selskap er i støpeskjéen?

— Europeisk, amerikansk, japansk er ikke så viktig. Det er også en tendens til å tenke at improvisasjonsmusikk nærmest er lik jazz. Poenget vårt er at genre ikke er viktig, og det føler jeg at vi har bevist. Da vi startet SOFA var vi opptatt av den europiske tradisjonen, men da vi var i Argentina merket vi at vi hadde påfallende mange felles referanser med folk der. Det har bidratt til at vi tenker mer i retning av personalitet i musikken, heller en nasjonalitet, sier Grydeland.

Hvordan har publikums forhold til SOFA-musikk utviklet seg i disse fem årene?

— Besøket på konsertene har gått ned i Oslo de siste årene. Det er har nok sammenheng med at det en stund var en hip-faktor ved å gå på Blå og utsette seg for sær musikk. Det er ikke så attraktivt lenger. Men det er stabilt på landsbasis, og det er interesse for SOFA andre steder i verden. Det viste Argentina-oppholdet. Vi må oppsøke vårt publikum, sier Grydeland.

Kan du plukke ut noen høydepunkter fra disse fem årene?

— Oppstarten, og det å få spredd musikken sin. Man kan få tak i musikk fra SOFA i 15-20 land. Perioden rundt innspillingen til den første plata til No Spaghetti Edition var også spennende. Hver plate er egentlig en liten seier, og bør markeres i seg, avslutter Grydeland.

SOFA markerer sitt fem-årsjubileum med konsert på Kvarteret i Bergen lørdag 24.september. Da står Grydeland på scenen med Yumiko Tanaka og Xavier Charles. Søndag holder Grydeland og Charles konsert på Chateau Neuf i Oslo, som en del av konsertserien Dans For Voksne. Ingar Zach har to også konserter som inngår i markeringen. Det er 1. oktober på Tou Scene i Stavanger, og 3. oktober på Blå under Ultima-festivalen.

Ta med kake.

SOFA kan besøkes på hjemmesidene www.sofamusic.no. Sillón har nettstedet www.sofamusic.no/sillon/.

Publisert:

Del: