Venstres landsmøte sist helg produserte en uttalelse som fikk overskriften Slipp kulturen fri, om blant annet fildeling. Larry Bringsjord , leder i FONO – de uavhengige plateselskapenes interesseorganisasjon – omtalte Venstres uttalelse om fildeling som ”håpløst” og ”populistisk” på Ballade. Vi har spurt Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge (EFN), om å kommentere Ventres uttalelse. – Det trengs revidering av opphavsrettslovgivingen til fordel for brukere, skapere og samfunn, tar Gramstad til orde for her.

Thomas Gramstad 2006 (Foto:Per Inge Østmoen)

Av Carl Kristian Johansen

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er en elektronisk borgerrettsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. EFN tar ikke til orde for en bestemt gruppe mennesker eller interesser, men definerer hele samfunnet som sitt felt.

På sist helgs landsmøte formulerte partiet Venstre en uttalelse om fildeling, DRM, sampling og opphavsrett. Venstre ønsker å jobbe for å forandre dagens regelverk. I følge partiet for å oppnå:
”Et samfunn der kultur og kunnskap er fri og tilgjengelig for alle på like vilkår som kommer hele samfunnet til gode. Det foregår i dag et utbredt og systematisk misbruk av opphavsretten fra de store distributørenes side, som motvirker både utbredelse og skaping av ny kultur.”

Mandag sa Jonas Stein Eilertsen i Unge Venstre dette til Ballade:

— De prøver å gå baklengs inn i fortida, og tilhører den reaksjonære delen av platebransjen, om PiracyKillsMusic-kampanjen.

Larry Bringsjord i FONO, som er en av organisasjonene bak Piracy-kampanjen, repliserte med dette i samme sak.

— Dette forslaget er populistisk, og vedtatt for å tekkes Unge Venstre og unge velgere på bekostning av en hel musikkindustri.

Bringsjord poengterer også at dagens system som forvaltes av Phonophile, der FONO, NOPA, NRK Aktivum og TV2 Invest er eiere, fungerer tilfredsstillende.

— Det trengs en revidering av opphavsretten

Thomas Gramstad i EFN reagerte på Bringsjords uttalelse til Ballade.

— Phonofile er et eksempel på en tjeneste som er dyr og dårlig da filene er belemret med DRM og heller ikke er plattformuavhengige, men krever et kundeforhold til en bestemt
programvareprodusent, sier Gramstad.

— Det er trist å se at Bringsjord i FONO kjemper mot en utvikling som nettopp vil være gunstig for de små og uavhengige aktørene, når de store ikke lenger kan monopolisere distribusjons- og markedsføringsleddene. Bringsjord hevder at fildeling krenker eiendomsretten, men fildeling krenker ikke eiendomsretten noe mer enn radiospilling eller kassettopptak gjør – rent bortsett fra at opphavsrett ikke er eiendomsrett.

— Og i hvilken annen bransje er det distributøren som eier det som distribueres? Er det budbil-sjåføren som skal eie og kontrollere varene?, spør Gramstad

Gramstad er mer imøtekommende i forhold til innholdet i Venstres initiativ:

— Det er flott at dette nå settes på dagsorden av politiske partier!, sier han.

Gramstad er leder i EFN og har mange artikler bak seg, flere av dem publisert på Ballade, om dette temaet som Venstre har gjort til sitt på landsmøtet.

— Tradisjonelt har opphavsrettslovgivningen søkt å ivareta en balanse mellom alle parters rettigheter og interesser, men denne har blitt undergravet og ensidig forskjøvet til distributørenes fordel gjennom bl.a. rettslig vern av DRM, forbud mot nabohjelp og innskrenkninger av retten til å kopiere. Her trenges det revidering av opphavsrettslovgivningen til fordel for brukere, skapere og samfunn, sier Gramstad.

Venstres utspill

Ballade har bedt Gramstad kikke litt nærmere på innholdet, og komme med sine kommentarer til de fire sentrale punktene i Venstres utspill; Fri fildeling, fri sampling, kortere kommersiell opphavsrett og forbud mot DRM.

Venstres uttalelser kommer først i konsentrert form, Gramstads kommentarer følger. De som vil lese den hele og fulle uttalelsen til Venstre kan gå inn på denne siden.

— FRI FILDELING: “Det må utvikles modeller for kompensasjon for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling.

Gramstad:
— Fildeling er et stort sosialt og kulturelt fremskritt, og et nytt spennende medium. Det blir akkurat som med radio da den kom, eller andre medier. Nye medier må få samme adgang til å formidle innhold og åndsverk som de gamle etablerte mediene har. Men i medienes historie ser vi at hver gang det kommer et nytt medium så prøver de etablerte aktørene å bekjempe og nekte distribusjon i det nye mediet. Da må det gjøres politiske grep for å verne interessene til innovatørene for det nye mediet, brukerne av det nye mediet, og skaperne av åndsverk (som som oftest er positive til nye medier og nye måter å spre sine verk på) – mot den konkurransehindrende virksomheten til etablerte distributører.

— Fra historien kjenner vi mange typer kompensasjonsordninger, tvangslisenser osv. som har blitt opprettet og brukt i slike sammenhenger, og nå er det på høy tid å få dette på plass for fildelingsmediet slik at vi kan beskytte og benytte de nye flotte mulighetene for spredning og distribusjon av kultur og kunnskap som dette åpner for.

— FRI SAMPLING: “Venstre vil gjøre det enklere å bearbeide og gjenbruke deler av gamle verk og produksjoner.”

Gramstad:
— Ja, det er viktig å ta vare på de mange mulighetene for collagekunst som nye medier spesielt i det 20. og 21. århundre fører med seg og åpner opp for. Dette blir bare enda mer aktuelt for de nye nettmediene med stikkord som web 2.0, web 3.0, kunnskapsallmenninger osv.

— Sampling og sitering er helt uproblematisk i forhold til plagiering, det er ikke vanskelig å skille mellom sampling og plagiering. Derfor er det ikke tilfelle at anledning til sampling, collage osv. innebærer plagiering, stjeling, eller urettferdig utnyttelse av andres verk. Åndsverkloven inneholder beskyttelser mot plagiering og krenkende gjenbruk som fint kan kombineres med og sette grenser for sampling og collage.

— EFN ønsker et samfunn der skillet mellom å skape og å bruke kultur bygges ned, der aktive brukere av åndsverk inspireres til selv å skape, og der mulighetene for å velge et skapende yrke (og generelt det å åpne opp mer rom for skaperkraft og skaperglede i egen livssituasjon) styrkes. For å kunne skape mange åndsverk og ha et livskraftig skapende miljø må det også være mulig å gjenskape og videreskape ved sampling og collage. Derfor er dette en skapende rettighet som musikere og kunstnere bør kjempe for. Så lenge loven ikke eksplisitt beskytter slik videreskaping, kan de som ønsker å fremme denne muligheten benytte seg av frie lisenser, f.eks. Creative Commons, som eksplisitt tillater sampling av deres verk.

— KORTERE KOMMERSIELL OPPHAVSRETT: “Venstre vil jobbe for at opphavsrettstiden blir kortere.”

Gramstad:
— Ja, vernetiden er meningsløst lang. I USA vokser kritikken av dette seg sterkere og sterkere, men dette er en debatt som også kommer i Europa. Svært få verk eller skapere har nytte av denne lange vernetiden. For mange verkstyper (f.eks. film) er så lang vernetid (70 år etter opphavsmannens død, journ.anm.) en trussel mot bevaring av verkene (f.eks. verk som er “orphaned”, altså at det ikke er mulig å finne opphavsmannen; eller filmnegativer som råtner på rot fordi ingen har tillatelse til å kopiere dem og bruke dem før de forfaller).

— Et annet tap ved så lang vernetid er alle de avledete verkene som kunne ha blitt skapt etter utløpet av vernetiden – en tapt kreativitet som trenger å finne sitt utløp mens verkene er kjente og tilstede i kulturen.

— FORBUD MOT DRM: ” Venstre vil derfor forby såkalt DRM (Digital Rights Management), som er tekniske hindringer for å begrense forbrukernes lovlige rett til å fritt kopiere og anvende informasjon og kultur.”

Gramstad:
— Det er ingen tvil om at mange typer DRM krenker eksisterende rettigheter (f.eks. eiendomsrettigheter over eksemplarer, og betingelser/rettigheter som følger av bl.a. Forbrukerkjøpsloven, Markedsføringsloven, Personopplysningsloven og flere andre). I
slike tilfeller bør selvsagt disse lovene gå foran, slik at slike typer DRM blir forbudt. For andre typer DRM kan det være tilstrekkelig at det er lov til å omgå DRM-sperrer for å utøve
lovlig bruk. Dette må selvsagt inkludere retten til å oppsøke, anskaffe, publisere, distribuere eller omsette metoder, utstyr og verktøy som kan brukes til å omgå DRM.

Gå til Internet-sidene til EFN, Piracy-kampanjen, partiet Venstre, Creative Commons, og Creative Commons Wikipedia.

Publisert:

Del: