UTSTILLING: “Mange stiller seg spørsmålet om hva Grieg hadde gjort om han hadde levd idag, men kanskje mer interessant er det å se på hvordan nåtidige komponister og lydkunstnere arbeider med Griegs interessefelt: naturens og kulturens klanger.” Dette skriver kurator Jørgen Larsson om bakgrunnen for Grieg-markeringens kunstneriske hovedsatsning, Sleppet. Utstillingen åpner på Lydgalleriet i Bergen fredag 31. august, og i denne artikkelen forteller Larsson mer om de ulike kunstnernes tilnærming til prosjektet.

Jørgen Larsson/Sleppet Foto: Steve Roden

Av Jørgen Larsson, kurator for Sleppet

Sleppet er en utstilling som tar utgangspunkt i Edvard Griegs interesse for lyder han fant i møte med naturen og folkekulturen. Grieg var en samler av norsk naturklang – en klangsamler – og vi finner eksempler på dette i hans bruk av folkemusikalske elementer og i tonebilder som etterligner og bearbeider inntrykk fra norsk natur. Fuglesang, fossefall, regn og fjell får plass i hans komposisjoner, og lyttere har fått genuine opplevelser av natur gjennom Griegs musikk.

Mange stiller seg spørsmålet om hva Grieg hadde gjort om han hadde levd idag, men kanskje mer interessant er det å se på hvordan nåtidige komponister og lydkunstnere arbeider med Griegs interessefelt: naturens og kulturens klanger.

Fieldrecording som naturromantikk

Bearbeidelse av naturinntrykk har vært en viktig bestanddel i vestlig kunstutvikling, og dagens tilbakevending til naturen kan sees som en bevegelse mot en ny naturromantikk. “Field recording” eller feltopptak, er en omfattende metode innen elektronisk musikk og moderne lydkunst, hvor kunstnerne nettopp benytter seg av lydopptak av natur og kultur. Noen ganger presenteres materialet for publikum som det er, som et “lydklipp i tid”, andre ganger bearbeides materialet til det nesten ugjenkjennelige.

Vårløsningen

Til Sleppet har jeg invitert kunstnere som bringer begge disse ståstedene, og avledninger av dem, til torgs. Vi tok dem med på en tidagers reise til vestlandets ytterkanter under vårløsningen for at de skulle kunne gjøre lydopptak og få en opplevelse av den vestnorske naturen som inspirerte Grieg. Det ble litt av en tur. Flere av kunstnerne stusset da de fikk ishakken og piggene i hendene i bunnen av Brenndalsbreen. Men da vi kom opp og bivånet Jostedalsbreens kalvinger med 800 meters fall ned til Brenndalsbreen og de medfølgende tordenbrak, var ønsket bare å få satt opp mikrofonene raskest mulig. Vi tøyde våre egne grenser for å gi kunstnerne spektakulære opplevelser som vi håper bærer helt frem til formidlingen av verkene.

Samtaler og diskusjoner ble også en viktig del av turen. Vanligvis er feltopptak en temmelig ensom affære. Under Sleppet-turen ble kunstnerne satt i en uvant situasjon som satte lys på mange viktige momenter omkring feltopptak og lydkunst. For hva skiller et opptak fra et annet? Hvilke vurderinger ligger bak kunstnernes valg av utstyr, hvordan ser kunstneren på sin rolle i opptakssituasjonen?

Fonografier fra vestlandet

Det er blitt vanlig å sammenligne feltopptak med fotografier og mange bruker betegnelsen “fonografier”. Selv om man skal være forsiktig med å trekke denne sammenligningen for langt, er det en del perspektiver omkring kunstnerens rolle og grep som er sammenfallende. For hvor forskjellig er ikke Chris Watson og Steve Roden sine opptaksstrategier. Der hvor Watson gjør forberedelser, opptak og etterarbeid som er et BBC-arkiv verdig, legger Roden isteden fra seg sitt miniatyr-utstyr og setter seg ned ved siden av, uten engang å bruke hodetelefoner. Når Watson noterer på sekundet for eksempel hvor i opptaket en helt spesifikk fugl kommer inn, deler Roden opplevelsen i flere faser, hvor lyttingen i studio etterpå er ny og fantasien blir viktig for å avgjøre hva man hører på opptaket.

Mikrofoner kan sammenlignes med forstørrelsesglass. Bjarne Kvinnsland omtaler sin egen aktivitet ute i naturen som å jakte på lyder. Da blir mikrofonen en gjenstand som brukes aktivt til å fokusere på det kunstneren interesserer seg for. Denne bevegeligheten og letingen kan også utvikle seg til en integrert del av prosessen og materialet. Natasha Barrett eksperimenterer med å la selve bevegelsen av mikrofonene være med på å gi lytteren romlig informasjon. Jana Winderens mikrofonimprovisasjoner støtter Stockhausens tanker om mikrofonen som et instrument med ekspressive kvaliteter langt utover det dokumentariske.

Selv om Marc Behrens bragte med seg opptaksutstyr og gjorde vel så mange opptak som alle de andre, har han i verket sitt valgt å ta selve lydgeneratoren inn i gallerirommet. Det er hentet nærmere 3 tonn sten fra Våtedalen i Gloppen, som er lagt utover en flate i gallerirommet. Som for å motbevise Erasmus Montanus’ berømte tese blir stenene, som vanligvis er stumme objekter, beveget av motorer under flaten og gir fra seg små, subtile lyder.

For kunstnere som arbeider med feltopptak er utstyret ikke bare et innsankningsverktøy, men en avgjørende del av deres kunstneriske metode, fullt av kunstfaglige valg og strategier. Når Grieg var ute med notatblokken og samlet melodier fra folkemusikere og budeier, gjorde også han kunstneriske avveininger der og da. Han valgte ut melodiene og rettet fokus på det han fant interessant i den daværende situasjonen. I ettertid er det gjort mye forskning på grunnlaget for hans transkripsjoner av folkemusikken. Ved flere anledninger er det påpekt “feil” i notatene til Grieg, ved at taktarter er misforstått, opptakter er feiltolket, eller dur/moll er anderledes enn i originalen. Om man snur problemstillingen på hodet, ser man at at Grieg allerede i felten gjorde tydelige kunstneriske valg. Han var ikke en passiv mottaker og videreformidler, men en kunstnerisk kraft som allerede i tidlige faser av prosessen viste vilje og retning. Kunstnere skal ikke avkreves den samme typen etterretterlighet som dokumentarskapere og historikere.

Åpne ører, åpent sinn

I dag er lydtrykket rundt oss høyt og konstant. Lydmiljøene vi lever i til daglig er svært krevende, noe som gjør at vi alt fra barnsben av læres til å stenge ute lydlig informasjon som ikke interesserer oss i øyeblikket. Selv om vi ikke er klar over det, koster denne utelukkingen mye anstrengelse. Effekten av det er at vi, som Chris Watson sier, “hører lyd hele tiden, men vi lytter sjelden”. På samme måte som det er viktig for menneskesinnet å av og til kunne hvile øyet, ved å se noe på lang avstand, er det også nødvendig å av og til kunne lytte til lyder som er langt borte. Vi trenger steder med åpent rom rundt oss, og muligheten til å oppleve dette rommet med alle sansene. Derfor skal vi være glade for naturen vi har rundt oss i nord. De fleste mennesker i verden har ikke mulighet til å være omgitt av natur etter bare en times tur fra hjemmet. Det er stor enighet om at vi må verne om dette. Ikke som nasjonalt glansbilde, men som en sjeldent element i klodens mangfold.

En av våre klareste observasjoner i løpet av dette prosjektet har vært at ikke bare det visuelle landskapet, men også lydlandskapet trenger vern. På Utvær fikk vi et av de grelleste eksemplene på hvor galt det kan gå. Da strømkabelen til Utvær røk i 1994 var det formelt sett ingen fastboende på øyen og kraftselskapet var dermed fristilt fra påbudet om å reparere skaden. Saken gikk helt til Stortinget, men daværende Samferdselsminister Kjell Opseth ville ikke bevilge den ene millionen som skulle til for at Utvær kunne få tilbake fast strøm. Nesten hvert eneste hus har eget aggregat for å produsere strøm, og lyden er gjennomtrengende over hele øyen. Selv i vannet er bråket uutholdelig. Mens antikvariske myndigheter er svært strenge med hensyn til påbygg og nybygg på øyen, er lydlandskapet i denne eksentriske idyllen fullstendig ødelagt av lydforurensning.

Når vi blir utsatt for denne typen lydpress, påvirker det alle våre sanser, ikke bare hørselen. Muligheten til å lytte langt inn i et dypt lydlandskap åpner ikke bare våre ører, det åpner sinnet. Hvis man bruker litt tid i Griegs komponisthytte, blir man klar over hvordan naturen var konstant tilstede når Grieg jobbet. Han ville ha vært forferdet om han hadde visst hvordan klangen av norsk natur blir ivaretatt.

Jeg håper Sleppet kan bidra til at også denne problemstillingen løftes frem. Mens vårt forbruk preges av en trang til å kaste og kjøpe nytt, er vår tids ekspressive kultur bygget på et konglomerat av resirkulering og gjenbruk. Grieg er selv blitt en del av verdens lydspor. Hans musikk er i dag like mye en del av bakgrunnslyden i en restaurant eller kjøpesenter som han er konsertrommets klangsamler. Sirkelen er sluttet, eller spiralen har tatt en ny runde.

Sleppet vises på Lydgalleriet og Galleri 3,14 fra 31.august til 26. september. Mer informasjon på sleppet.no.

Publisert:

Del: