Slagr et et band som unndrar seg kategorisering. Bestående av Anne Hytta på hardingfele, Amund Sjølie Sveen på vibrafon og perkusjon og Lars Johansen på Gambe og Lutt skaper de et eget klangunivers med inspirasjon fra middelaldermusikk, samtidsmusikk og folkemusikk. – Vi utfyller hverandre, instrumentene danner ikke bare kontraster men også nye klangkombinasjoner, forteller Anne Hytta til Ballade. Onsdag 6. oktober kan de oppleves i Jakob Kirke i Oslo.

Slagr (Foto: Mona Møllebakk)

Av Kyrre Tromm Lindvig

— Jeg er hardingfelespiller og har en tradisjonell folkemusikkopplæring. Det vil si at jeg gikk i lære hos en eldre spellemann som spilte for meg, så skulle jeg herme etter ham til jeg hadde det. Dette er en meget vanskelig måte å lære på, men fantastisk for å trene opp gehøret. I den muntlige tradisjonen jeg kommer fra er jeg veldig glad for å ha med mine to medmusikere i bandet, som har stor musikkfaglig kompetanse. Selv om jeg både leser og skriver noter, er det godt å ha Lars Johansen, som er et funn når det gjelder arrangering. Han er en tusenkunstner, sier Hytta.

Amund Sjølie Sveen er utdannet klassisk slagverker med hovedvekt på samtidsmusikk og spiller primært vibrafon i Slagr.

— Det er for så vidt en uvanlig sammensetning instrumenter og et er på en måte også tre personer med forskjellige bakgrunn i dette bandet. Men det er også verdt å merke seg at det finnes sammenhenger og krysskoblinger mellom mange typer musikk, deriblant middelaldermusikk og folkemusikk, sier Hytta.

Selv har hun brukt mye på tid på å undersøke denne siste forbindelsen. Hytta forteller at særlig den homofone (enstemmige) middelaldermusikken, med sitt tonale grunnlag, har vært viktig for henne.

— I dag er den meste musikken man hører enten dur – eller mollbasert. I middelalderen brukte man kirketonearter, som jeg synes gir musikken helt andre farger. Det er også interessant å merke seg en skala som den frygiske – som blant annet har lavt andre trinn- lett låter orientalsk. Disse fargene kan man bruke til å sette sammen nye uttrykk, jeg bruker slike ting som utgangspunkt når jeg lager musikk, forteller Hytta.

Hun forteller videre at det ikke bare er skalaene hun synes er fascinerende, men også systemene som følger med.

— Strukturene i middelaldermusikken er veldig fascinerende. En ting er hvordan selve skalaen er bygget, men det også viktig hvor trykket innen skalaen skal være, hvilke toner melodien skal sirkle rundt og lignende. Jeg var på et folkemusikkurs i Basel i Sveits, hvor de har stor kompetanse på dette området. Der lærte jeg blant annet at det vestlige tonespråk hentet stor inspirasjon fra østlige musikkulturer helt frem til polyfonien kom i løpet av middelalderen. Slike ting synes jeg er veldig fascinerende, og gir inspirasjon i forhold til låtmaterialet jeg lager, for eksempel i Slagr, sier Hytta.

Hun er også opptatt av hvordan debatten om folkemusikken arter seg i mediebildet. – Puristene er ofte på banen med uttalelser seg om hvordan ting skal gjøres og ikke gjøres. Disse er imidlertid ikke representative for folkemusikkmiljøet, og det er heller ikke bare her slik tankegang finnes. Jeg leste nylig at Garbarek tidlig i sin karrière ble oppringt av noen som mente at han spilte for nyskapende; at det han gjorde ikke var jazz. Når man tenker slik glemmer man at det viktigste med å spille er hvordan man spiller det, at det man spiller skapes i øyeblikket. Det kan være like nyskapende å spille en feleslått som er flere hundre år gammel, som det er å lage arrangementer av forskjellig tonalt materiale som vi gjør i Slagr. Det handler rett og slett om å spille musikk, avslutter Hytta.

Slagr spiller i Jakob Kirke i Oslo 6.oktober klokken 20.00. Der vil de blant annet presentere deler av bestillingsverket de fremført på Telemarkfestivalen i august i år.

Publisert:

Del: