av:

Publisert:

Del:

Det er trist at gjennomsnittsinntekten til norske musikere er så lavt som 133 000 kroner, mener artistorganisasjonene MFO og Gramart.

Renée K. Rasmussen
© Nicolaas Kippenbroeck

Et av hovedfunnene i avhandlingen ”The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization”, forfattet av siviløkonomistudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved Handelshøyskolen BI, er at gjennomsnittsinntekten til norske musikere har økt med 66 % fra 88 000 kroner i 1999 til 133 000 kroner i 2009.

Elin Aamodt, daglig leder i artistorganisasjonen Gramart, mener det er positivt at det har vært lønnsvekst de siste ti årene, men mener det er trist at musikere i Norge fremdeles tjener så lite.

– Vinklingen i media i forhold til at artistene tjener så mye penger blir feil dersom man ikke samtidig nevner at den gjennomsnittlig inntekten fremdeles er lav. 133 000 kroner er ikke spesielt mye, sier Aamodt.

Flere vil bli artister
I BI-avhandlingen heter det at antall aktive artister i perioden 1999 – 2009 har økt med 28 %. Aamodt bekrefter tendensen og sier at Gramart opplever en økning i medlemsmassen fra år til år. Årsaken til denne utviklingen er Aamodt usikker på, men hun mener at det ikke er utsikter til god inntjening som gjør at folk blir artister.

– Det er andre grunner til at man velger dette yrket. Forklaringen i antall artister kan være at man ser nye utnyttingsmuligheter. Jeg tror det har mye å gjøre med at man i dag utnytter musikk på flere måter enn før.

Inntektene fra platesalget er synkende, men avhandlingen peker på en økning i vederlag (108 %), støtteordninger fra staten (154 %) og inntekter fra konsertmarkedet (136 %) som kilder til den økte inntekten til artistene. Aamodt vil ikke gå god for disse tallene før hun har gått mer detaljert inn i avhandlingen.

– For eksempel blir det helt vesentlig om den nevnte økningen på 154 % i statlige overføringer er reelle og er midler som tilfaller artisten eller apparatet rundt. Veldig ofte går overføringen til andre ordninger enn det som kommer utøverne til gode, sier Aamodt, som er opptatt av å sikre artistene deres ”rettmessige andel av de nye digitale utnyttelsesformene”.

– Vi positivt på betalingsløsningene til Wimp og Spotify som vi tror vil gir økning i inntekt på sikt. Vår utfordring som artistorganisasjon blir å sørge for artistenes rettmessige andel av inntektene til disse tjenestene, sier Aamodt.

Kan ikke leve av 133 000
Renée K. Rasmussen, forbundsleder i Musikerne Fellesorganisasjon (MFO), vil sjekke tallgrunnlaget i avhandlingen før hun vil gi Ballade en grundigere kommentar, men mener at man ikke kan leve av 133 000 kroner i året.

– Det er et skremmende lavt inntektsnivå. Hvis funnene stemmer er det positivt at inntekten har gått opp, men det er allikevel en skremmende liten inntekt, er alt Rasmussen kan si til Ballade om BI-avhandlingen i dag.