Synne Skouen i Norsk Komponistforening kommer her med en kommentar til Henning Kvitnes. – Jeg er glad for den tilnærming som i det siste gjør seg gjeldende mellom partene i diskusjonen om TONO, skriver Skouen, som likevel gjerne vil kommentere et par punkter i intervjuet med Henning Kvitnes, fordi hun mener de kan skape grunnlag for misforståelser.

Synne Skouen

Av Synne Skouen

Jeg er glad for den tilnærming som i det siste gjør seg gjeldende mellom partene i diskusjonen om TONO. Rett før gudskjelovkvelden vil jeg kort kommentere et par punkter i intervjuet med Henning Kvitnes, fordi de kan gi grunnlag for misforståelser.

Det er ikke slik at kategorisystemet i Tono diskriminerer genre. Bjørn Eidsvåg og Henning Kvitnes havner like lite automatisk i kategori 1, som Arne Nordheim i kategori 3. Mange komponister, innenfor ulike genre, komponerer noen ganger musikk av enkel karakter, andre ganger mer krevende ting. Det er musikkstykket, ikke komponistens medlemskap i foreninger som avgjør plasseringen. I den senere tid har jeg forresten opplevet det paradoks at vi fra komponistforeningens side har vært åpnere for å parkere kategorisystemet, enn både NOPAs ledelse og Bjørn Eidsvåg er.

Så til spørsmålet om hvorvidt Norsk Komponistforening (NKF) har trenert forhandlingene om en ny samarbeidsavtale i TONO: Avtalen kunne vært sagt opp av NOPA i juni fjor. Det ble ikke gjort. I slutten av november kom det et forhandlingsutspill, som ble besvart av NKF 1.februar. Dette har NOPA foreløpig ikke gitt tilbakemelding på.

NKF har to ganger tatt initiativ til felles temamøter med NOPAs medlemmer, og jeg tror de som har deltatt har opplevet møtene som konstruktive og egnet til å styrke en felles, faglig identitet. Vi tar gjerne initiativ til nye felles møter.

Jeg ser ellers lyst på å samarbeide for eksempel med Ravi i Tonos styre, men håper at NOPAs valgkomite også kommer fram til forslag på kvinnelige kandidater fra populærsiden, for de både fins og trengs.

Publisert:

Del: