INTERVJU: Norsk kulturråd har fordelt neste års festivalstøtte fra en rekordstor pott. Rådets prioriteringer vekker nå reaksjoner, blant annet fra The Groovy Jazzcamp i Nordland og Storåsfestivalen. – Vi reagerer på at de tildeler 400 000 kroner til den kommersielle Hovefestivalen, som bevisst driver i underskudd for å etablere seg i konkurranse med andre. Det er en holdning som ikke bør belønnes av det offentlige kulturlivet, mener Thomas Ryjord i Storås. Norsk kulturråd forsvarer sine prioriteringer.

Hovefestivalen (luftfoto)

Av Bjørn Hammershaug

Kulturrådet offentliggjorde nylig festivalstøtten for 2008. De fordelte 27,7 millioner kroner på 79 musikkfestivaler, og meldte at de fra 2008 ønsker å ”synliggjøre spydspissene innen de ulike sjangrene”.

Ni festivaler får støtte for første gang, blant annet Hovefestivalen som av de nye mottagerne får aller mest (400 000 kroner). Kulturrådets prioriteringer skaper nå reaksjoner blant enkelte festivaler.

Lite groovy

The Groove Valley Jazzcamp i Beiarn fikk ikke festivalstøtte for neste år, en beslutning leder Rune Paulsen reagerer på med både forundring og bekymring.

— Festivalstøtten økes totalt, og generelt blir denne støtten videreført fra år til år. Så lenge vi er innenfor kriteriene til kulturrådet synes vi derfor dette er meget skuffende, sier Paulsen til Ballade.

Han mener jazzcampen med sin integrerte kursdel representerer et alternativ til de andre festivalene.

— Hos oss gis publikum et helhetlig innblikk gjennom å møte musikerne i samspill, på konsert, gjennom kurs og clinics. Når kulturrådet mener at ”jamsessions ikke er noe spesielt” så har de misforstått. Vi har invitert artister på et høyt nivå med en fin blanding av pedagoger og utøvere. Dette konseptet blir nå brukt mot oss, og kulturrådet mener vi ikke har publikumspotensial for videreutvikling. Dette er, unnskyld uttrykket, noe forbannet tull. Vi prøver å sette ting i en større sammenheng, det er det ikke mange andre festivaler som gjør.

Rune Paulsen mener at Norsk kulturråd med dette vedtaket viser “en total mangel på forståelse av jazzen og det rytmiske feltet”.

Kommersielt hardkjør

Han hevder også at kulturrådet med dette gir indirekte signal om at det er kapitalen som rår og at de er med på å støtte opp om en økt rivalisering mellom festivalene, noe som gjør det vanskelig å skape alternative festivaler.

Paulsen uttrykker bekymring over de intensjonene som ligger bak vurderingen av å tildele støtte til kommersielle festivaler, og trekker frem Hovefestivalen som eksempel.

— Jeg er ikke uenig i debatten som går om det er mange festivaler i Norge, men problemet slik jeg ser det er at det er for mange like festivaler. Det er hårreisende at den kommersielle Hovefestivalen får oppstartsmidler. Norsk kulturråd bidrar på den måten til å presse opp prisene på artistene, og det rammer de små festivalene. Hvis Hove skal være et eksempel på ”kultur som næring” så er vi på ville veier. De kan tilby millioner av kroner til artistene, og kulturrådet er med på å legge opp et løp som rammer de festivalene som ikke kan være med i dette racet, sier han.

— Vi fokuserer mer på det musikalske, ikke for å møtes for å drikke øl en helg.

The Groove Valley Jazzcamp mottok 100 000 kroner i støtte for 2007, og søkte om 150 000 for 2008.

— Det kan høres lite ut, men for oss er det et stort beløp, cirka 1/5 av det totale budsjettet. Nå står hele arrangementet i fare, forteller Rune Paulsen.

Storås: – Merkelig vurdering

Storåsfestivalen tapte nylig kampen om knutepunktmidlene, og fikk heller ikke noe festivalstøtte fra kulturrådet for 2008.

Festivalsjef Thomas Ryjord mener dette er en merkelig vurdering, og stusser også på avgjørelsen om å tildele 400 000 kroner til Hovefestivalen.

— Vi er kjent med at kulturrådet nuller festivaler som har vokst seg store og stabile, for eksempel Norwegian Wood, Bukta og Øya. Forskjellen på oss og dem er at det på Storås ikke tas ut noe aksjeutbytte. Vi har satt penger på bok og investert i andre aktiviteter som genererer økt kulturproduksjon.

Ryjord nevner hvilke kriterier Norsk kulturråd legger særlig til grunn for sin festivalstøtte: Publikumsoppslutning, formidlingsevne, kunstnerisk profil og program, regional forankring, evne til nytenkning, langsiktig planlegging og økonomi.

— Med tanke på at dette ligger bak vurderingene synes vi det er merkelig avgjørelse og vi vil selvsagt klage den inn, sier han.

— Kulturrådet har foretatt en faglig vurdering på sitt selvstendige grunnlag. Det er greit, men vi reagerer på at de tildeler 400 000 kroner til den kommersielle Hovefestivalen, som bevisst driver i underskudd for å etablere seg i konkurranse med andre. Det er en holdning som ikke bør belønnes av det offentlige kulturlivet.

Konkurransevridning

Ryjord mener festivalstøtten er et flott tiltak, men mener det er klare problematiske aspekter ved den.

— Når vi ser at det pøses millioner av kroner inn til Moldejazz og Olavsfestdagene som mer eller mindre forsøker å etablere seg innen populærkulturen, samtidig som Storås blir nullet og en festival som Hove får støtte – da mener vi det totale bildet blir konkurransevridende. Øya får sitt gjennom knutepunktordningen, og for Quart er det nok en spiker i kista.

Ryjord mener at ved å gi festivaler som Hove etablererstøtte skapes en uheldig sirkel:

— Det er mye festivaler og det er mange som vil drive med festivaler i Norge, alt fra idrettslag til mer helkommersielle foretak. I utgangspunktet er vi heldige her i landet som får støtte av det offentlige for å drive med kultur, men de pengene må fordeles rett. Det setter i gang merkelige prosesser når alle som starter opp skal få støtte til å etablere seg. Går det dårlig er pengene blåst, går det bra så trekkes støtten. Vi kan ikke ha en støtteordning som hopper tilfeldig rundt. Det skaper ikke kontinuitet.

Ryjord mener norske kulturbyråkrater i for stor grad går inn og styrer markedet, og mener også at Storås ikke har fått goodwill for sin måte å drive kulturbasert næring på.

— Vi rendyrker en sponsorfri profil, og det virker som flere innen det offentlige segmentet ikke forstår dette. Når vi bygger næring av kultur så gjør vi det på siden av det etablerte ved å lage egne produkter. Hvis kulturrådet skal ha en positiv effekt så må de også anerkjenne arbeid som ikke bare baserer seg på det bestående næringslivet.

Politisk støtte

Ryjord sier at forklaringen de fikk fra Norsk kulturråd var at de anså Storås for å ha en veldig god økonomi, at de har fått støtte tidligere og at de ikke hadde støttebehov nå.

— Bare én pop/rockfestival i Trøndelag fikk støtte. Vi har penger på bok, men ikke for å subsidiere festivaldrift. Det er et såkalt regnværsfond lagt til side for dårligere tider. Vi ble henvist til TARP-ordningen, men det føles feil for oss å søke om midler som skal tilfalle band og mindre arrangører.

Storåsfestivalen får nå politisk støtte fra både lokalt og sentralt hold. Til Adresseavisen sier kulturminister Trond Giske:

— Jeg stusser over at Storås ikke får penger fra kulturrådet. Det er rett og slett merkelig. Det må ikke være sånn at å gå med overskudd og ha ordnet økonomi skal brukes imot festivalen, sier Giske, som poengterer at han ikke har noen instruksjonsmyndighet over kulturrådet og at han bør holde seg på ”armlengdes avstand”.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik plasserer Storås ”innen elitedivisjonen av norske festivaler” og trekker frem deres kompetanse på mange områder.

Han vil etter jul derfor ta initiativ til et møte med både Kultur- og Kommunaldepartementet for å bidra til at Storås får tilført ressurser til å fungere som et kompetansesenter knyttet til ”den lokale forankringen, spennende artistprogrammet og nytenkende samspillet med ulike aktører lokalt og regionalt”.

— De lokale og regionale politikerne ser nytten av arbeidet vårt. Vi har aldri ønsket å være et talerør for distriktspolitikk, men er først og fremst en rockefestival. Når vi lykkes med vår visjon så blir vi en naturlig case for å hvordan det er mulig å gjøre ting også utenfor byene, sier Thomas Ryjord til Ballade.

Kulturrådet: Gjorde det samme for Storås

Leder i Norsk kulturråds festivalutvalg Morten Mølster forsvarer tildelingen av støtte til Hove og sier den er basert på en konsekvent linje hos kulturrådet:

— Vi tok i sin tid ut en del pop/rock-festivaler fra festivalstøtteordningen som vi mente burde ha kommersiell bæreevne og som kunne stå på egne ben, blant annet Quart, Øya og Norwegian Wood. Vi sa samtidig at enkelte festivaler er i en posisjon der de kan gi plass til mindre og smalere nisjefestivaler. I tråd med dette er det naturlig at Hove kommer inn under ordningen. Det er noe av dynamikken som ligger i festivalstøtten å hjelpe festivaler opp og stå i en etableringsfase.

Mølster sier det er flere hensyn å ta ved en slik fordeling, som å sikre et stort et mangfold i store deler av landet og opprettholde en balanse mellom smale og brede uttrykk.

— Dynamikken i festivalstøtten skaper rom for at mindre festivaler kan komme inn, og vi bruker midler på å se om de har en mulighet til å løfte seg videre. Dette gjør vi med en 4-5 festivaler hvert år.

Storåsfestivalen reagerer på at dere tildeler 400 000 kroner til Hove, som ”bevisst driver i underskudd for å etablere seg i konkurranse med andre”, og mener dette er en holdning som ikke bør belønnes av det offentlige kulturlivet. Belønner dere festivaler som bevisst driver underskudd for å etablere seg?

— Nei. Det er altfor hardt å si at de driver bevisst underskudd for å etablere seg. Hove har hatt en del reelle etableringskostnader, for eksempel med infrastruktur, og vi synes det var naturlig å hjelpe til i denne fasen. Hvor lang tid de vil motta festivalstøtte er jo ikke avklart, og det er ikke sikkert de trenger den så lenge. Vi gjorde for øvrig det samme for Storåsfestivalen i sin tid, og de kom raskt opp på et solid økonomisk nivå, konkluderer Morten Mølster i Norsk kulturråd.

Publisert:

Del: