– Det er en skandale at ikke Finansdepartementet ser at våre produkter blir stjålet, og at de ikke vil gi en kompensasjon for dette, tordner styreleder i FONO Larry Bringsjord. Mens Tore Hansen i Norsk Artistforbund karakteriserer uenigheten mellom Kultur- og Finansdepartementet som “ubegripelig og forvirrende”.

Tore Hansen, Norsk Artistforbund

Uenigheten mellom Kultur- og Kirkedepartementet og Finansdepartementet om vederlag for privatkopiering på uinnspilte CDer av musikkverk opprører musikkbransjen. Ifølge en MMI-undersøkelse fra år 2000 var over 70 prosent av CD-kopieringen musikk. Den teknologiske utviklingen og de forbedrede mulighetene til å brenne DVDer og filmer, kan ha redusert denne andelen noe, og MMI er derfor i gang med en ny undersøkelse som ventelig vil foreligge om en snau måned.

Organisasjonen Norwaco, som representerer de fleste rettighetshaverne her i landet, anslår uansett at den tapte verdien av CD-kopieringen i 2000 utgjorde rundt 700 millioner kroner i butikkene. Og beløpet er neppe mindre nå.

— Det er helt hårreisende at Per-Kristian Foss har inntatt det standpunkt han tilsynelatende har gjort i denne saken. Jeg har full respekt for Høyres politiske mål om lavere skatter og avgifter, men CD-avgiften er ingen vanlig avgift. Dersom Foss virkelig tror det, tar han helt feil, sier Bringsjord som antyder en femmer pr. uinnspilt CD som en ”grei kompensasjon”.

Tore Hansen deler Bringsjords syn på Finansdepartementets holdning, men framholder at han er enda mer forvirret og sjokkert over den indre konflikten mellom Kultur- og Finansdepartementene som denne saken avdekker.

— I dagens politiske landskap med en samarbeidsregjering har jeg store problemer med å tolke hvorfor Høyre reagerer slik i en liten ”fillesak”. Hva er den politiske gevinsten for Høyre? Undrer Tore Hansen og resonnerer videre:

— For landet som helhet representerer en eventuell CD-avgift små beløp, men for de berørte parter har den stor økonomisk betydning. Derfor er den politiske situasjonen som har oppstått helt ubegripelig, og fører automatisk til spekulasjoner om at de koker på noe vi ikke vet. Jeg kan ha mine bange anelser om hva dette dreier seg om, men siden det bare blir spekulasjoner foretrekker jeg på nåværende tidspunkt å holde de tankene for meg selv.

Forvaltning og fordeling
To av hovedproblemstillingene rundt en eventuell innføring av CD-avgift er hvordan midlene skal forvaltes og ikke minst hvordan de skal fordeles.

— Vi har allerede Fond for Lyd og bilde, og selv om det kanskje ikke er helt optimalt, er det godt nok. Det vil derfor være naturlig at midlene fra privatkopieringen forvaltes der, mens fordelingen er en noe mer innfløkt situasjon. Mitt utgangspunkt er at vi må se litt på salgstallene, samtidig som det er naturlig at både utenlandske og norske artister får en del av kaka. Men like naturlig er det at norske utøvere bør få en litt større del av midlene enn salgsandelen i platemarkedet isolert sett tilsier, sier Bringsjord.

For Tore Hansen er de tre bærende stikkordene plateselskap, utøver og komponist.

— CD-kopieringen av musikk går først og fremst utover pop- og rockartister. Da er det også helt rimelig at disse får mest av kaka, og at fordelingen vris mer i retning utøverne enn organisasjonene. At halvparten av midlene skal gå kollektivt til organisasjonene, slik det var i gamle Kassettavgiftsfondet, blir helt feil, uttaler Tore Hansen som derfor heller ikke ønsker at midlene skal forvaltes av Fond for Lyd og bilde.

— Ideelt sett ønsker vi at en framtidig CD-avgift skal forvaltes av TONO og Gramart, organisasjoner der utøvere innenfor pop/rock har en reell innflytelse. Mens det jeg frykter mest er en eller annen ordning med en ”kulturpott” som holder pop/rock utenfor. Det har vi dessverre god tradisjon for her i landet, avslutter Tore Hansen.

Publisert:

Del: